DU ER IKKE HOS MEG LENGER

Barn, Hverdagsglimt, Personlig


Der din seng sto er det nå tomt. Senga er borte, DU er borte! Jeg våkner på morgenen og det er bare . . tomt her . . så stille, for stille. Ingen lille M som står over sengekanten å gir meg verdens største smil! Som sier bø eller strekker armene mot meg. Ingen lille M som drømmer, som lager søte smattelyder med smokken, det er bare stillhet.



Jeg finner ikke roen, det er noe som mangler, DU er ikke her! Jeg savner deg, savner å ha deg nær. Jeg er trist, urolig og det høres sikkert rart ut for du har jo bare flyttet inn på ditt eget rom . . men det er så tomt her. Å ikke våkne til det søte ansiktet ditt, smilet ditt er litt vemodig for det betyr at du begynner å bli " stor " jente. At denne fasen i livet med å ligge på soverommet med oss er forbi, og akkurat nå kjennes det litt tungt. Vi får ikke oppleve dette flere ganger, så jeg føler meg nesten litt frarøvet tid. Aller helst vil jeg bare ta med meg dyna og puta og legge meg inne hos deg, bare for å være nær deg. Det er noe helt spesielt med det morsinstiktet og morsfølelsen som jeg tidligere har hørt andre mødre snakke om for mammahjerte sliter selv om du ikke er langt unna. Det er noe helt spesielt med nærheten, tryggheten, det at du har vært så mye syk, men som alt annet går det seg vel til etterhvert. Det er bare plutselig så alt for stor plass ved sengekanten min der din seng sto. Nå er det bare stille, tomt!

Hvor ble tiden av ?


  • 547 visninger

Liker