DU ER IKKE HOS MEG LENGER

Barn, Hverdagsglimt, Personlig


Der din seng sto er det nå tomt. Senga er borte, DU er borte! Jeg våkner på morgenen og det er bare . . tomt her . . så stille, for stille. Ingen lille M som står over sengekanten å gir meg verdens største smil! Som sier bø eller strekker armene mot meg. Ingen lille M som drømmer, som lager søte smattelyder med smokken, det er bare stillhet.



Jeg finner ikke roen, det er noe som mangler, DU er ikke her! Jeg savner deg, savner å ha deg nær. Jeg er trist, urolig og det høres sikkert rart ut for du har jo bare flyttet inn på ditt eget rom . . men det er så tomt her. Å ikke våkne til det søte ansiktet ditt, smilet ditt er litt vemodig for det betyr at du begynner å bli " stor " jente. At denne fasen i livet med å ligge på soverommet med oss er forbi, og akkurat nå kjennes det litt tungt. Vi får ikke oppleve dette flere ganger, så jeg føler meg nesten litt frarøvet tid. Aller helst vil jeg bare ta med meg dyna og puta og legge meg inne hos deg, bare for å være nær deg. Det er noe helt spesielt med det morsinstiktet og morsfølelsen som jeg tidligere har hørt andre mødre snakke om for mammahjerte sliter selv om du ikke er langt unna. Det er noe helt spesielt med nærheten, tryggheten, det at du har vært så mye syk, men som alt annet går det seg vel til etterhvert. Det er bare plutselig så alt for stor plass ved sengekanten min der din seng sto. Nå er det bare stille, tomt!

Hvor ble tiden av ?


Liker

Kommentarer

hayatiim
hayatiim,
Ta henne tilbake på soverommet igjen 😉 Vi samsover faktisk enda, og han er jo 5 år. Men vi sover så godt sammen alle tre, jeg elsker å ligge i midten. Mellom de to jeg elsker over alt på jord. Det er så mye kos, og nærhet. Tor vi fortsetter til en av oss ikke sover godt lengre. Og det er faktisk helt sykt å skrive det her, for når jeg var gravid så var det ikke snakk om at jeg skulle ha et barn som sov på samme rom som oss. Der kan man se 😉
nouw.com/hayatiim
glimt
glimt,
Prøver å svare på dette for nte gang . . Det er litt sammensatt og flere grunner til at vi prøver dette nå. Hun er veldig var og klengete på meg da det har vært mye lenge og hele døgnet. Jeg trenger og prøver å få litt ro og " fri " og hun værer meg så fort jeg er i rommet. Det har vært tøffe måneder og med en syk kropp har det ikke vært lett. Nå prøver T å ha styringa og se om eget rom hjelper litt. ( noe av hvorfor dette prøves ) Kjenner meg igjen i det du skriver med å ha en innstilling under graviditet og en annen etterpå 🙈 Man gjør det som passer best for seg og sin familie! Høres ut som dere koser dere og har stor glede av å gjøre som dere gjør og da er det bare å fortsette å nyte ❤
nouw.com/glimt