SEPTEMBER

Pusten er tyngre, det presser. I øynene, i brystet.

Burde jeg endre meg? Skal jeg gjøre noe annerledes? Leter jeg for mye? Leter jeg feil?
Hva leter jeg etter egentlig? Jeg kjenner meg selv, og jeg kjenner hvert eneste lille hjørne.
Hver eneste lille celle. Jeg trenger en utfordring. Derfor trenger jeg deg. Oppmerksomhet. Bli sett. Noen setter pris på det jeg gjør. Jeg setter alltid andre først.
Noen ganger sier jeg stygge ting, men det er bare når noen har gjort noe mot meg eller når jeg føler meg tom, ødelagt, ikke komplett. Er det på tide å sette meg selv og mine egne prioriteringer først? Ødelagt.

Det er det beste ordet jeg kan beskrive meg selv som, akkurat nå. En liten del som har fått en ripe, blitt litt knekt eller en puslespillbit som ikke hører hjemme akkurat der det er ledig plass. Som en sommerfugl uten en vinge. Som steiner på en sandstrand. Som hvite sko i gjørma. Som gress for en gressallergiker. Fint å se på, lukter godt, men er irriterende og gjør vondt i lengden.
Jeg er irriterende. Jeg klarer ikke å holde på noe eller noen. Hvorfor er det ingen som ser det eller som ser meg.

Jeg savner september.

Da jeg var på et bra spor. Jeg var på et bra sted. Hadde bra folk rundt meg. Jeg er fortsatt på et bra sted. Jeg har fortsatt bra folk rundt meg. Husk det. Jeg elsker september. Jeg vil ha deg tilbake september. Jeg vil holde fast i deg til du får vondt. Men mest av alt vil jeg at du skal holde meg også. Ikke slippe taket. Ikke gjør det. Ikke nå.
For det gjør vondt å puste. Jeg vil holde pusten. Av flere årsaker, men mest for å holde på den siste lukten av deg. Lukten av september.

Lukten av rød. Min favorittfarge. Fare, vin, solnedgang, vannmelon, jordbær. Alt det jeg liker best. Men jeg sa også fare. Er det et tegn? Burde jeg sett det? Burde jeg tenkt det?
Kan jeg gjøre noe med det? Hvis jeg kunne gått tilbake til september ville jeg gjort ting annerledes. Jeg elsker september, men det kan alltid forbedres. Alle sier at det ikke er sånn, men jeg vet innerst inne hva som er rett for meg.

September er rett for meg.
Men er jeg rett for deg? Du er også ødelagt. Eller ikke komplett. Du er i utvikling fremover. Jeg står stille. Utvikles ikke. Går bakover. Men det er sånn det er i september. Man visner med kunnskap om at man vil blomstre igjen.

Nok en gang på feil sted. Det er enveiskjørt her og du skal ikke samme vei.

Og med det sagt; inn på Spotify og hør på September med Tove Hellstrand. Bare gjør det.
There were no bad days in September

https://open.spotify.com/album/5zRCVcmBPpilhqnkXrFWHT?si=r22yMqXGTBOtWvqOkNz1tg

Puss och Corona-kram

Liker

Kommentarer