Hvordan går det med deg og ditt liv?

Hei og god kveld/natt!

Hvordan har dere det? Jeg har det mer enn bra, takk som spør!

Det var en stund siden det var noe liv på denne plattformen, men her er jeg igjen. Med en hel del ord på hjertet.

Jeg har gjort mye greier siden sist, men det viktigste er vel at jeg har flyttet til Stockholm (endelig) og begynt på skolen. Det har allerede etter fire dager satt igang veldig mye inni Fridas hjerne og kropp, og det ble derfor bygd opp et voldsomt behov for å skrive av seg. På norsk. Så ingen låt ble skapt i disse tanker. Enda... Håper du liker denne «lille» teksten, og at den er til ettertanke. Sjohoi!



Har du noen gang levd et liv fylt med folk du kjenner?
Har du noen gang levd et liv fylt med folk du kjenner, og ikke følt deg hjemme?

Har du noen gang sittet i et rom fylt med mennesker du så vidt kjenner?
Har du noen gang sittet i et rom fylt med mennesker du så vidt kjenner, og følt deg mer hjemme enn noen gang?

Jeg opplever at vi mennesker er vanedyr. Jeg opplever at vi mennesker er ekstreme vanedyr. Dag etter dag, måned etter måned og år etter år gjør vi de samme tingene, med de samme menneskene, i det samme miljøet. I manges tilfeller; uten å føle noe som helst.
Verken positivt eller negativt, men vi fortsetter å gjøre det dag etter dag, måned etter måned og år etter år, fordi det er det vi er vandt til.
Og vi er vandt til å føle oss trygge i et miljø vi kjenner, med de samme type menneskene, og ofte på det samme stedet.

Hva er vi redde for? Hva er du redd for? Er du fornøyd med det livet du lever, den veien du har valgt å gå? Er du oppriktig lykkelig og kjenner glede i hverdagen? Jeg snakker ikke om å stå opp hver dag og starte dagen som at livet er ”Hairspray” eller ”High School Musical”, men kjenn etter. Er du tilfreds?
Hvis svaret er ”ja”; gratulerer, men hvis svaret er ”nei”, hva gjør du med det? Gjør du allerede noe med det? Har du tenkt at du skal gjøre noe med det? Og kommer du til å gjøre noe med det?

Jeg har levd et liv fylt med folk jeg kjenner og ikke følt meg hjemme. Jeg har sittet i et rom fylt med folk jeg ikke kjenner, og aldri følt meg mer hjemme noen gang.

Etter fire dager på ny skole, med nye mennesker, i en ny by, i et nytt miljø kan jeg si at jeg aldri har følt meg mer hjemme. Jeg har aldri opplevd å sitte i et rom å høre på mennesker snakke et annet språk, men på samme tid sette ord på alt jeg tenker og alltid har tenkt.

Å søke mot nye miljøer som har samme interesser eller tankesett som seg selv er noe helt eget. Det kan ikke beskrives, det må oppleves.

Og akkurat slik er det jeg vil oppsummere mine første dager i Stockholm, på skolen Kulturama. Jeg er ikke overrasket over at de andre studentene her har samme interesser som meg, vi har tross alt søkt til samme kurs, men at så mange har en hjerne som på visse områder fungerer helt likt som min egen, hadde jeg ikke trodd.
Wow, så gøy det er å utveksle tanker og meninger med noen som er interessert. Og wow så glad jeg er for at jeg har flyttet hit.
Og jeg er mer takknemlig enn noen gang for at jeg har fått denne muligheten, og for at jeg har tatt den og turt å satse.

Jeg har tatt et langt, jævla steg ut av min egen komfortsone, og landet i en myk seng fylt med vannmelon. Jeg er så stolt av meg selv.

Sikt høyt, ta sats, og det verste som skjer er at du lærer noe nytt og får nye erfaringer!

God helg

Liker

Kommentarer