Hei bloggen! Håper alle nyter deilig sommervær og har på seg akkurat så lite eller mye klær du selv ønsker. Det er forbanna varmt, så om noen går ute i bh eller annet ikke-akseptabelt (ja det var ironisk, ettersom det meste er akseptabelt) tøy, så ikke tro at det nødvendigvis er for oppmerksomhet. Det er bare varmt.

Som mange har fått med seg er jeg en veldig stor fan av å høre på podcast, og hører stort sett på svenske podder. Jeg regner med at mange av dere som velger å klikke dere inn for å lese min blogg, ikke gjør det samme. Jeg føler det derfor er min plikt å videreformidle mange av budskapene som kommer frem, men som dere da ikke får med dere. Jeg prøver ikke å skrive akkurat det samme som en hører i poddene, men mange av poengene som fremkommer er for gode til å ikke nå et større publikum. Dette innlegget er derfor inspirert av Katarina Wennstam, en svensk forfatter og journalist, som er sommervert i ”Sommar i P1” på Sveriges Radio.
Hun har jobbet i mange år med at kvinner som er blitt utsatt for seksuelle overgrep faktisk skal bli trodd, og for at fokuset skal flyttes fra offeret til den som utfører handlingene.

Jeg har i tidligere innlegg her på le blog vært inne på feminisme, kvinner, voldekt og hvordan samfunnet har et forvridd syn på kvinners rettigheter, og dette innlegget vil jeg skrive mer utdypende om nettopp dette. Om du tenker ”herregud, nå er det noe feminismeprat og kvinnestyr nok en gang”, så er det spesielt deg jeg er ute etter at skal lese dette. Det er i mange tilfeller ikke din skyld at du tenker sånn, men det handler mer om hvordan samfunnet har påvirket deg til å falle inn i denne typen tankegang. Det er også av den grunn at det er viktig at folk som meg selv skriver og ytrer seg om dette, for vi er ikke i mål. Bare fordi at MeToo har kommet på banen, betyr ikke dette at kampen er over. Vi har en forbanna lang vei igjen å gå. Så nå setter vi i gang.

I likhet med introen i Wennstam sitt avsnitt vil også jeg begynne med å skrive hvordan jeg selv har oppfattet kvinnesynet som barn og ungdom.

For jeg kjenner meg igjen i at jeg ofte kan bli sett på som sint, sjefete, den som snakker høyt og som ikke har noe problem med å ytre meningene når det måtte passe.

Sint og sjefete right there 👆

Tidligere har jeg aldri sett på dette som noe negativt, ettersom pappa har mange av de samme karakterene, og jeg alltid har sett opp til han, men med årene har jeg skjønt at det blir sett annerledes på i forhold til om man er jente enn om man er gutt. Pappa har jo alltid sagt; jenter kan, jenter vil, alt kan jentene få til, og jeg tror jeg var den eneste som i 4. Klasse visste hva ordet mannssjåvinist betydde. Jeg kalte jo læreren for det, med rette. På bakgrunn av hvordan jeg har blitt opplært til å tenke om meg selv, har jeg aldri vært i tvil om at jeg kan oppnå akkurat det samme som det min bror har hatt mulighet til. Likevel opplever jeg ofte at det blir satt spørsmålstegn ved min måte å være på og at jeg virker selvgod og bitchy. Til det vil jeg bare si at jeg aldri kommer til å unnskylde at jeg tar for meg i mitt eget liv. Det har alle rett til.

Frida 1B som helst ville gå fremst i toget. Aldri sagt nei til oppmerksomhet hun der, nei!

Så hvorfor er jeg likevel så opptatt av å skrive om nettopp dette? Selv om min tankegang er lagt til å prioritere meg selv, ta for meg og gi blanke i hva alle andre synser og mener om meg, er ikke det realiteten for alle andre. Jeg vet om så mange jenter og kvinner som ikke tør å si det de mener, ikke tør å satse på det de selv har lyst til og er redde for å ta avgjørelser fordi de kan bli oppfattet som en bitch eller ”en som tror hun er noe”.

Dette gjelder i arbeidslivet, i klasserommet og i hjemmet, men viktigst av alt i sosiale settinger. Å ikke si sin mening der det er størst nødvendig å si sin mening kan gjøre deg til et offer. Og det er deg alle vil tvile på. Det er du som må flytte når du blir stemplet som hore og mobbet ut på ungdomsskolen fordi du ikke sa ”nei” til guttene som ville kline med deg, eller hadde et så stort ønske om å ha sex først, når det burde ha vært de som gjorde det fordi de ikke fikk et ”ja”.

Det er jo klart at det var du som lokket de med utfordrende klær, var for full eller danset på en måte som tydelig kunne tolkes som et ja…

I mange tilfeller er det slik mange gutter forklarer seg i en voldtektssak. De trodde du var med siden du bare lå der ikke og sa noe. I andre uforutsette situasjoner er man klar over at reaksjonen din kan være at du fryser til is og ikke klarer å skrike eller kjempe for livet, så hvorfor blir man da ikke trodd dersom dette skjer under en voldtekt?

Kvinner får skyld for noe en mann har gjort. Og jeg blir sint og forbannet fordi det kunne vært meg. Det kunne vært søsteren din, moren din eller venninnen din.

Og sannheten er at når en mann blir kåt er det ikke en bivirkning å bli blind, døv eller evneveik. Det kan ikke unnskyldes.

Sjekk bossen...

Hun på bildet vet ikke hvor mange ulemper og utfordringer hun vil møte på i livet, bare fordi hun er jente.

Gutter i tenårene blir ofte forbundet med å være kåte og at deres seksuelle lyst setter fart. Og hvordan tror dere det er med jenter i samme alderen? Hvem faen har bestemt at de skal danse rundt i en blomstereng og klappe små hunder og leke med Barbie hele livet? Hvem har bestemt at de ikke får være like nysgjerrige på alt det kroppen og tankene har å tilby i denne alderen?

Og Gud forby om en jente har sex. Du kan kanskje kysse et par stykker eller ligge med én person, men om du ligger med for mange blir du med en gang stemplet med ett av de SEKSTI skjellsordene Wennstam ramser opp, som en daglig hører at jenter blir omtalt som. Blant annet; bitch, billig, fitte, flagrefitte, fuck girl, gold digger, hore, hoe, hull, knullpose, ludder, lett på tråden, madrass, puta, slut, vandrepokal. Du risikerer å få en sosial dom om du ligger med for mange. Men hvor mange er for mange?

Når det gjelder ord som brukes på gutter som har sex med et valgfritt antall (jo flere, jo bedre), ramses det opp seksten stykker. Ja, det finnes nok enda flere, men det er ikke bare antallet som er den store forskjellen, det er essensen i ordene; alfahann, bukk, casanova, Don Juan, hingst, gigolo, the man. Det er snakk om et stempel VS. en oppnåelse.

Jenter kan være kåte, like sex og ha samme rettigheter over sin kropp som en gutt.

Jeg kunne skrevet om dette i evigheter, men for å oppsummere vil jeg si: ikke unnskyld deg selv for at du bruker albuer for å komme frem i ditt eget liv, ikke velg bort et antrekk fordi noen sier at det er for utfordrende og det kan hende at du blir voldtatt av å ha det på deg, ikke vær redd for å snakk om temaer som gjør at alle kan ha de samme mulighetene, og vær så snill; ikke unngå å ha sex med noen selv om du har lyst, fordi du er redd for å bli stemplet. Hvor mange du har ligget med er irrelevant for alt og alle.

And that's all I have to say about that!

PS: anbefaler alle å høre hele pod-avsnittet. Det snakkes om mye mer utover det jeg har valgt å skrive om. Du finner episoden ved å søke på ”Sommar i P1” eller ”Katarina Wennstam” i podcast-appen. Takk og hej!

F

Uavhengig om du jobber som influenser, politi, vaskepersonal, rørlegger eller advokat så har du en påvirkningskraft på de du omgås med. Hver dag.

En hører stadig om hvordan man skal oppføre seg rundt barn fordi de så lett tar til seg det voksne sier og gjør, men sannheten er at det gjør vi hele livet.

Så hvordan er det du egentlig snakker til de rundt deg? Påpeker negative ting ved en tilfeldig forbipasserende, forteller alle de nærmeste om noe dumt en annen venn gjorde eller sa, eller klager over det som klages på kan? Og hva får du igjen for det? Ikke livsglede i alle fall, og i tillegg sender du negativ energi til den som lytter.

Mange har hørt ”hvis noen sier noe stygt om deg eller andre er det bare fordi de er misunnelige eller ikke har det bra med seg selv”, og det er så forbanna korrekt. Dersom du har det bra med deg selv og er tilfreds med livet ditt minskes behovet for å snakke nedlatende til andre eller ha en unødvendig attitude mot alt og alle. Å heller vende dette mot deg selv og være bevisst på hvordan du fremstår og påvirker andre, er virkelig undervurdert.

Med mindre man er helt plettfri (noe ingen av oss er, selv ikke jeg…) har man ingen grunn til å dømme noen for hvilken hårfarge man har, eller kritisere andre for valg de tar som kanskje du ikke ville gjort. Nei, man trenger selvfølgelig ikke være enig i alt alle gjør til enhver tid, men bruk energi på ting du får gjort noe med, deriblant deg selv og egen tankegang.

​Jeg hørte på podden ”Framgångspodden” med Alexander Pärleros der han intervjuet den svenske influenseren Margaux Dietz, og de kom sammen frem til et meget godt tips på hvordan å se mer positivt på sitt eget liv; når man legger seg om kvelden kan man tenke på to ting en er takknemlig for og én ting man ser frem til. Det er kanskje ikke noe nytt, men hvis du ikke finner noe du er takknemlig for eller ser frem til dagen etter, kan du heller fundere på ”hva vil jeg gjøre?” eller ”gjør jeg rett i livet?”.

Ofte befinner man seg i situasjoner der en tenker ”nei, jeg har det ikke bra nå”, enten det er knyttet til jobb, helse, bosted eller hobby, kan det å våge å ta steget ved å si opp jobben eller bytte bane helt, være avgjørende for eget nivå av lykke. Når du tør å gå bort fra det som er trygt og bra, og heller går utenfor komfortsonen, er det som oftest der man finner suksess.

Spør du meg er dét bedre enn å snakke og oppføre seg nedlatende mot andre for å oppleve en kortvarig følelse av å være bedre enn noen. Du styrer faktisk ditt eget liv.

Hvis du har lyst til at livet ditt skal bli litt bedre hver dag, ta dette til ettertanke.

F