JEG ANTE IKKE HVA SOM VAR I VENTE...

Idag er det akkurat ett år siden jeg var på min første legetime hvor de fortalte meg at det ble utredning av ME. Denne dagen ante jeg ikke hva som var i vente. Alt jeg skulle igjennom og alt jeg skulle lære. Alt jeg ikke kunne gjøre og skolen måtte tas slutt. Det siste året har så klart vært vanskelig, fordi alle planene mine gikk i dass. Og livet ble på en måte satt på vent. Men likevel har det vært et år hvor jeg ser hvor mye familie og venner betyr for meg. Og man setter så pris på de små tingene som man kanskje ellers aldri la merke til, fordi du er så opptatt med alt annet. Men vi må huske å sette pris på at man klarer å gå på skole, jobb og andre hverdagsting. For det er ikke alle som har mulighet til det. Som jeg fortalte mamma i går at jeg virkelig kunne brukket et bein for å kunne jobbe selv. Jeg er så stolt over meg selv som har klart meg så bra. Og det å klare å være så optimist og rolig med tanke på at jeg ikke vet hvor lenge dette vil vare. Jeg tror det er viktig å finne en indre styrke. Alt kommer til å gå fint til slutt.

xoxo.

Liker

Kommentarer

Skriv kommentar...
IP: 82.99.3.229