PSYKOLOG & ERFARINGER

Hei dere,

på tirsdag var jeg hos psykologen på runde to. For dere som er litt nysgjerrige på hva vi gjør. Så fyller vi ut ja/nei skjema. Der man må svare ærligst mulig, og diskuterer om du ikke vet hva du skal svare. Dette går vi gjennom for å forsikre at jeg ikke sliter med noe annet enn å bare være sliten. Det er liksom rart å åpne seg fult ut til en person du ikke kjenner, eller har sett før. Men det går faktisk overraskende fint. Hadde det vært meg for et år siden hadde det aldri gått. Jeg har virkelig lært at det er lurt å være åpen om ting, slik at det kan fikses, enn å bære det helt selv. Det er et tips fra meg til deg. Om du sliter med noe som kan være vanskelig eller tøft, er det lurt å snakke med noen om det. Jeg vet det kan være utrolig vanskelig. Som for eksempel når jeg hadde angst, ville jeg ikke si det til noen. For jeg følte ingen skjønte hva som var galt, eller at folk ikke skulle tro meg. Men med en gang jeg fikk snakke med noen om hvordan jeg hadde det, kunne dem være en støtte for meg. Snakke med meg når jeg ikke hadde det greit, eller få meg til å tenke på noe annet. Jeg må ærlig innrømme jeg følte meg svak som trengte hjelp. Men jeg var egentlig kjempe sterk som klarte å dele med noen om hvordan jeg hadde det. For det er ikke alltid lett. Så om du klarer å snakke med noen, mamma, helsesøster, kjæreste eller bestevenn så er du verdens sterkeste. Det mener jeg.

xo.

Likes

Comments

MINE TANKER I EN SÅRBAR KRANGEL...

Mye følelser. Det er mye varme som strømmer både i min kropp og rundt meg. Jeg føler så mye fortiden. Kjensler på frustrasjon, sårhet og lykke. Et menneske, et menneske er som en hel meny. En meny full av følelser. Og ja, man kan kjenne alt på en og samme gang. Tenk deg hvordan det hadde vært å spist en bit av hele menyen på en og samme gang. Det hadde blitt kaos. Ja, kaos… Det store kaoset kan føre til en dør eller to blir slengt hardt igjen, og et desperat skrik. Tankene må luftes. Sykkelen sto der.. som om den var ment for meg, akkurat der og da, her og nå. Kjettingen var like tørr som min munn. Et lite trill ned bakken. Øynene lukkes to sekund. Jeg puster dypt inn. Oksygenet flyr nedover kroppen. Det føles bra. For jeg vet at det ordner seg. Det gjør det alltid.

PS: det ordnet seg.

Likes

Comments

RUSSETIDEN HAR STARTET...

Hei dere, og good fredag!

Mange av dere lurer nok på hvordan jeg har det i forhold til at alle vennene mine er russ nå. Og for dere som ikke vet, eller har fått med seg så er ikke jeg russ. Jeg kan faktisk ikke være russ, og det er grunnet hvordan helsa mi er. Jeg hadde faktisk ikke klart det, og er veldig redd for at jeg hadde blitt mye verre. Noe jeg tror jeg hadde blitt.

Jeg var innom et vors, til mine venner i går. Jeg må innrømme å si at det er litt rart. Det er litt vanskelig å forklare, men det er rart å sitte der å tenke på at jeg var halvveis med på dette russe-prosjektet. Det vi "bygde" sammen. Så får ikke jeg sjansen til å få være med på det. Man føler seg litt som en outsider, om det er lov å si.

Men så tenker jeg også, det er bare en måned. Jeg har utrolig mye på kalenderen fremover, så jeg har mye jeg kan styre med. Det er et utrolig bra valg av meg, og ikke være russ. Det vet jeg. Jeg unner mine venner, og dere andre den beste russetiden. Husk å pass på hverandre!

Klem.

Likes

Comments