JEG HAR GÅTT OPP TI KILO...

Hei dere, og god torsdag. Nå er det snart helg, deilig.

Idag vil jeg ta opp et stort tema, som alltid har vært aktuelt. Jeg tror det går ekstra inn på meg, som er syk. Kort oppsummert for dere som ikke vet så er jeg under utredning for utmattelse. Det har jeg vært i snart et år. Og det vil si at jeg ikke har kunnet eller fått lov til å trene på over et år. Dette er fordi da kan jeg brenne meg helt ut, og bli enda mer utmattet. Misforstå meg rett, jeg kan selvfølgelig gå turer. Men jeg kan ikke presse meg såpass hardt at jeg blir skikkelig sliten, for da ender jeg for det meste opp med en uke i sengen og feber…

Jeg synes det er viktig for meg å være åpen rundt sykdommen min, og hva jeg føler og tenker rundt dette. For det er en liten tabu å snakke om. Jeg vil så gjerne hjelpe andre til å forstå hvordan det er, både for de som er rundt og de som er i samme situasjon. Jeg kan ikke si at jeg har en fasit svar på ting rundt det, men jeg har mine meninger og tanker.

Hvis jeg skal gå rett på sak så har jeg gått opp ti kilo siden jeg ble syk. Og dette er fordi jeg ikke beveger meg på samme måte som jeg gjorde før. I begynnelsen var dette veldig sårt og irriterende. For før alt dette skjedde trente jeg hver dag, og elsket å holde meg i form. Det gikk veldig inn på meg. Ikke på grunn av at jeg hadde lagt på meg, men at jeg mistet de musklene jeg hadde trent opp. Men likevel vet jeg at den dagen kommer hvor jeg er frisk, og da kan jeg trene dette opp igjen.

Jeg fortalte mamma og min søster at jeg gleder meg til å gå på trening for å få ut energien, enn å våkne hver dag sliten.

Jeg skal ikke lyve og si at jeg aldri har følt meg ekkel, for det har jeg. Og det tror jeg de nærmeste kan sette en strek under på. Jeg har gått opp en størrelse i bukser, bh og gensere. Det jeg vil få frem er at det er viktig at vi godtar det. Jeg kan ikke gjøre noe med slik kroppen min er nå, og jeg elsker den. Jeg kan fortsatt gå på mine to ben, jeg kan fortsatt være lykkelig, jeg kan fortsatt puste. Det er så fantastisk at vi har en kropp vi kan leve livet i. Er du ikke enig?

Jeg er så stolt over meg selv. Jeg er så stolt av kroppen min. Det at jeg ikke har knekt sammen på et år. Jeg er lykkelig. Jeg lytter til meg selv og kroppen. Jeg er forbanna sterk.

Jeg vet at det er viktig at vi setter pris på det vi har. Aldri glem at vi bare lever en gang. Vær deg, og bare deg. Å være frisk er så undervurdert. Vi setter så stort fokus på hvordan vi skal se ut. Men vi bør egentlig har større fokus på hvordan man har det med seg selv. At du er frisk og skadefri.

Du har et helt liv foran deg. Lev dagen som den var den siste!

klem fra meg.

Liker

Kommentarer

NYTT I KLESSKAPET

Innlegget inneholder sponset produkter

God kveld dere.

I samarbeid med NA-KD har jeg er rabattkode til dere. Koden «TALLERUD15» gir dere 15% rabatt, og er tilgjengelig i 48 timer. Happy shopping babes!

Om det er noe du lurer på er det bare å kommentere <3

klem.

Liker

Kommentarer