Fødselshistorien

Baby

(Blodet på ryggen kommer av epiduralen)

Nå har jeg endelig hatt tid til å skrive fødselshistorien vår! Det var en utrolig spennende opplevelse og det er litt rart å skulle dele det, men jeg synes samtidig at det er gøy å høre om andre sine fødselshistorier, derfor vil jeg også dele det.

Det hele startet med vekstkontroll 28.04.21, da var jeg 4 dager over termin, han ble estimert til 4,4kg og jeg ble strippet av lege for å få fortgang på sakene. Vi ble enige om at jeg skulle settes i gang og vi avtalte tid for igangsetting kl. 9 dagen etter.


På natten våknet jeg av noe som minnet om mageknip, en forferdelig og grusom mageknip. Det hjalp ikke å gå på do og jeg mistenkte at det kanskje kunne være noe annet. Jeg hadde da våknet av rier ca 02.30 natt til 29.04.21. Jeg klarte ikke sove igjen og telte rier via en app, ikke helt sikker på om det var rier der og da, men vekket Henriette ca. 05.30 for å si at jeg hadde ganske vondt.
Henriette ringte føden og fikk beskjed om å se an, slappe av litt og spise frokost. Vi pakket ferdig fødebagen og halv 7 ringte hun igjen fordi jeg hadde så vondt av riene at jeg lå på gulvet. Da kjørte vi til Kalnes og jeg ble fulgt av svigerbror som var på nattevakt, opp til riktig avdeling mens Henriette ble sittende i bilen så lenge.

Jeg ble tatt i mot av en koselig jordmor som skrev meg inn siden jeg hadde så vondt. Etter en halvtimes tid var det vaktskifte og jeg fikk en ny jordmor. Hun sjekket meg og fant ut at jeg hadde 3-4 cm åpning. Hun sendte melding til Henriette om at hun kunne komme inn på sykehuset.
Når Henriette kom seg opp i tredje etasje så hadde jeg fått tildelt en fødestue.
Riene kom hyppig og det var ikke mer enn et par minutters pause mellom hver, så jeg fikk fort tilgang til lystgass. På et punkt hadde jeg så vondt at jeg kastet opp. Vi fikk i oss litt frokost før jeg fikk klyks av jordmoren. Etter det var det rett i dusjen for å se om det kunne lindre smertene litt, det hjalp en god del, men det ble også litt kaldt. Da bestemte vi oss for å bytte fødestue slik at jeg kunne bruke badekar, det var nemlig opptatt på fødestuen vi var på først.


Før jeg kom meg i badekaret ble jeg sjekket på nytt med ctg koblet på for å se at alt var som det skulle. Etter en times tid fikk jeg endelig kommet meg i badekaret og det var veldig deilig og lindrende.
Etterhvert ble det veldig varmt oppi badekaret, så da ville jeg opp igjen for å legge meg litt i sengen.
Etter en liten stund med kraftige rier gikk endelig vannet 12.31 oppi sengen, heldigvis hadde jeg på meg truse og "bleie".
Siden jeg hadde så vondt som jeg hadde, fikk jeg etterhvert en etterlengtet epidural og når den virket så fikk jeg endelig slappet av litt. Jordmoren gikk og tok seg litt lunsj, mens jeg og Henriette fikk litt tid alene mens jeg klarte å kommunisere litt og fikk i meg noen kjeks før smertene tok seg opp igjen.
Ved vaktskiftet i 4-tiden så fikk vi en ny jordmor, hun var svensk. og veldig hyggelig
Epiduralen jeg hadde fått, virket veldig mye på venstre side av kroppen, så venstre beinet mitt var helt lammet og jeg hadde ingen smerte i mage/rygg på venstre side. Når jeg stod i prekestolen en liten stund og skulle tilbake i senga igjen, så skulle Henriette og jordmor hjelpe meg opp, men siden beinet mitt var lammet så ramlet alle tre nesten ned på gulvet siden jeg ikke klarte å ta meg i mot. Det er så komisk å tenke på i ettertid😂


Jeg prøvde mange stillinger for å få Melvin lenger ned i fødekanalen, blant annet prekestol, oppreist i senga og på siden.

Jeg fikk etterhvert en ekstra dose med epidural, siden effekten hadde gitt seg en del.
Når jeg fikk full åpning på 10 cm gjorde vi oss klare for å presse etter et par timer. Epiduralen hadde fungert litt for bra på slutten, så alle riene og pressriene var «borte». Siden jeg ikke merket når jeg skulle presse, måtte jeg få drypp som skulle gi meg følelsen av riene tilbake igjen. Det fungerte ikke så veldig bra og vi måtte se på ctg’en når jeg hadde rier, så jeg kunne prøve å presse.
Etter et par timer uten noe særlig resultat, måtte vi få hjelp av en lege som skulle ta han med et vakuum siden han ble stresset og jeg var sliten. Jeg ble også klippet litt for at han skulle få plass til å komme ut. Saksa som legen hadde, var selvfølgelig kjempesløv og ho slet med å få klippet.. Det gikk heldigvis til slutt, men det var ikke særlig deilig lyd å høre på mens klippingen pågikk😂

Det var veldig mange personer på fødestuen med oss og etter et par press med vakuum på, kom Melvin endelig ut kl. 18.49 den 29.04.2021. Han kom rett opp på brystet mitt og jeg og Henriette var overlykkelige. Det var en som spurte oss om han hadde et navn, jeg spurte Henriette om Melvin passet han, og det gjorde det.
Etter ca. 10 minutter med kos på brystet måtte han forlate rommet med en barnelege for å få opp fostervann som han hadde svelget inni magen. Etter en liten stund kom han heldigvis tilbake og fikk kose brystet til Henriette mens jeg ble sydd. Totalt varte det i ca. 16,5 time, siden jeg våknet med de første riene. Fødselen ble mye tøffere enn jeg hadde forventet, jeg trodde ikke smertene var på den måten de var og jeg hadde sett for meg at det skulle ta litt kortere tid.

  • Baby

Liker

Kommentarer