Header

Opplevelser, Åndelighet

Hei der ute.


Jeg tenkte jeg vill blogge litt om min reise i Norge, der jeg holdt seminarer. Jeg følte jeg ville skrive litt om dette da det kanskje er lettere å fordøye dette. Dette har vært en opplevelse uten like, noen ting kommer jeg sikkert ikke til å klare å få ned på skjermen da opplevelser ikke kan beskrives. Men heng så får vi se hva som kommer ut av dette. Phu, lenge siden jeg har skrevet gitt. Litt rart faktisk! Pytt pytt.

Det å reise på jobb fra ett annet land, har både kostet blod, tårer og svette..Mildt sagt! Det å få kablen til å gå opp for oss her hjemme har vært ett puslespill uten like. Da vi som foreldre har jobbet i helgene og ikke hatt noen form for hjelp fra hverken familie eller venner. Så vi har vært utrolig sårbar disse helgene, da vi har hatt vår snille gode Niklas som har vært verdens flinkeste til å hjelpe oss ut av disse situasjonene. Og det er virkelig ikke en selvfølge, da Niklas er i en alder som ikke familie står på øverste liste. Noe som virkelig er veldig forståelig! Men 7 med etterpå har vi klart det også! Super sejt.

Men de siste turene til Norge har jeg kjent inni meg at det ikke har vært så greit å reise fra guttene, fordi jeg tror rett og slett at vi alle har vært litt slitene av at jeg har en jobb som betyr endel reising og igjen som betyr mye ansvar på hjemmefronten. Noen vil sikkert tenke, jammen sånn er det bare. Jeg tenker ikke sånn, en familie skal fungere uansett hvilken dag det er i uken. Spesielt når vi ikke har noen vi kan lene oss til som kan hjelpe oss og det er nettopp det vi jobber oss utifra. Men hey, vi har klart det også nå! Jeg er stolt over det, er stolt over at vi klarte å takle dette. Jeg husker da jeg reiste ifra Bodø og jeg var rimelig sliten da jeg satt meg på flyet og ville bare hjem. Det var selvfølgelig dårlig vær den dagen, så det var mye forsinkelser. Da jeg landet i København så hadde jeg 10 min på meg til å komme meg til neste flyet, gaten var 9 min unna. Jeg løp og løp og det eneste jeg tenkte på var at jeg måtte rekke flyet som betydde at jeg var 40 min unna å lande på Billund, i armene på Sune. Da jeg kom hesblesende frem til gaten så sto dama bak skranken og ristet på hodet og pekte på at gaten var stengt,mens flyet sto enda ved gaten. Jeg begynte å gråte, sånn inni meg..Da jeg begynte å få pusten tilbake igjen så begynte jeg å kjenne blodsmaken i munnen. Og da synes jeg utrolig synd på meg selv der jeg sto. Jeg ga alt men det holdt ikke. Sune ringte å sa han kunne hente meg, altså 3,5 times kjøring. Men så kom det en snill mann bort til meg og spurte om han kunne hjelpe meg, for han skulle også med samme fly til Billund. En reddende engel, som fikk oss på hotell og hjalp med å holde motet mitt oppe. Da skjønte jeg hvor sliten jeg var for det kunne sikkert alle se på meg. Ikke skjemtes jeg heller, for at jeg oppførte meg sikkert som en tverr jentebaby. Men jeg ville bare hjem!

Jeg aner ikke hvor mange ganger jeg har reist og flydd igjennom masse turbulense og jeg tror jeg har pådratt meg litt flyskrekk på denne tiden. For jessunavn som jeg har svettet og tenkt at min siste time har kommet haha. Hver gang når alt har gått bra så sier jeg til meg selv " Du er så dramaqueen, Elisabeth" Men det er noe med at jeg plutselig har blitt så redd for meg selv, at det skal skje noe med meg mens jeg er ute å jobber. At om det skulle skje noe med meg så hadde det vært bedre om jeg hadde guttene rundt meg liksom. Vet det er en rar tanke, men dette er absolutt min sårbarhet.

Jeg har møtt mennesker som virkelig har rørt meg så inn i margen mye, mennesker som jeg har lært mye av, mennesker som har vist meg at det jeg gjør er helt riktig, mennesker som jeg ikke kan eller klarer å hjelpe, mennesker som har utrolig evner , mennesker som jeg har blitt glad i, mennesker som er mottakelig for å utvikle seg, mennesker som tror jeg kan fikse dem, mennesker som har blitt sinna på meg, mennesker som jeg kanskje har skuffet, mennesker som jeg ikke har skuffet osv osv osv.

Det har vært veldig sjelden at jeg har opplevd i forkant hvordan gruppene er, jeg har hatt en enormt tilitt til at disse gruppene har blitt satt sammen akkurat slik det er ment det skal være og at helgene har vært akkurat slik de skulle ha vært. uansett hvor tungt det har vært eller at noen tar større plass en andre gjør så handler alt dette om utvikling i hver og en av oss i alt dette. Det handler om å stå i det. Ingen grupper har vært like, ingen. Og det har vært enormt spennende å være den som har fått oppleve disse ulikhetene. Det har vært en enorm vekst for meg. Jeg har vært så takknemlig og rørt over alle tilbakemeldingene jeg har fått underveis, for det har betydd så mye spesielt når det er jeg som skal vise andre veien deres. Og som jeg ikke har overhodet forventet.

Jeg tror den tilbakemeldingen som har satt seg godt i meg er noe som jeg gjerne vil dele. Ikke sikkert det er så stor for dere men for meg var det veldig godt! Jeg hadde ei dame som hadde utviklet seg i mange år og kan sine ting for å si det sånn. Jeg forsto ikke helt hvorfor hun var hos meg og hun forsto heller ikke hvorfor, men hun måtte delta som hun sa. Etter at seminaret var over så skjønte hun hvorfor hun var der. Hun følte seg plutselig ikke alene mer, hun hadde deltatt på mange kurs osv igjennom mange år men de fleste som holdt disse kursene hadde ikke bakkekontakt og det gjorde til at hun hadde mistet veldig troen på det ekte, det jordnære, det ærlige. Og det hadde hun endelig funnet. Og det gjorde så dagen min at dere aner ikke. Respekten for alt jeg gjør fikk en ny mening!

90%prosent av tilbakemeldingene gikk på min jordnærhet og ærlighet. Jeg skal love dere at det å tvile på seg selv for at man kanskje gjør ting anderledes eller ikke er som andre har både gjort meg usikker og mange ganger har ønsket å være som alle andre for det er kanskje mer interessant. Men det har vært umulig for meg og derfor så har jeg reist som akkurat den jeg er også har det fått briste og bære. Også viser det seg at det er akkurat det mine grupper har trengt! Jeg har hatt rundt 100 personer på min seminarer og jeg ser tilbake å tenker at dette har vært den fineste , reneste reisen jeg har gjort i min karriere og jeg er mega stolt over dette! Det har vært masse forløsninger, vekst, magi, nærhet, tårer, tilitt, aha-opplevelser.

Jeg skal skrive om denne reisen i energier også, for det har kanskje vært mest interessant men det kommer på del 2.

Jeg er så takknemelig for at det er så mange som har åpnet hjemmene deres for disse helgene, for det har gjort til at gruppene har vært ,nære, ekte, vennskapelig, tilittsfulle og ærlige, akkurat slik jeg ønsket med denne reisen. Så tusen takk til alle dere, hver og en av dere!💗 Jeg hadde ett seminar på ett hotell og det kommer jeg ikke til å gjøre igjen, men det skal jeg skrive om i del 2.

Deilig å skrive igjen!


Design bloggen din - velg mellom mange ferdige maler på Nouw, eller lag din egen – pek og klikk - Klikk her

Likes

Comments

Åndelighet

Nå har jeg brukt en hel dag på å ladde opp batteriene, rett og slett en fridag. Og det har jeg alltid hver mandag etter seminarene. Først og fremst fordi jeg har vært "på" hele helgen i det spirituelle også reiser jeg rett hjem til Danmark etter seminaret er ferdig og da lander jeg i vår stue som regel alt mellom 23- 01 på natten. Og da er jeg veldig sliten. Jeg sitter enda å venter på baggasjen min, for den fikk jeg ikke med meg hjem. Den ble igjen i Oslo da jeg reiste videre derifra. Litt surt, fordi jeg visste det kom til å skje da jeg gikk ut av flyet i Oslo. Gikk bort til de som lastet ut av flyet og spurte om jeg kunne ta med meg baggasjen, men de var skråsikre på at den skulle bli med til Billund. Jeg sa til og med at det var kun 30 min til flyet gikk, men de forsikret meg om at det skulle gå helt fint. Heldigvis har jeg ingenting som jeg "trenger" i den, så den kommer når den kommer.

Jeg trenger alltid mye kjærlighet etter en slik helg så det var ekstra deilig å komme hjem til familien min igjen! Jeg får sånn glede når jeg ser dem, fordi det føles ut som det er flere uker siden jeg så dem sist. Jeg tenkte til og med at det er for lenge å være i fra dem at jeg begynte å tenke på muligheter for å ta med meg familien neste gang jeg reiser. Herregud det er jo bare knappe 2 netter jeg er ifra dem. Så jeg vet at det ikke er noe stress, men jeg vet det er fordi jeg er litt sliten når jeg tenker disse tankene og ønsker bare å ha dem rundt meg. 💗Det er jo ikke noe galt i det. Hadde vært verre om jeg gruet meg til å dra hjem igjen.

Uansett det var mega godt å komme hjem igjen, etter en helg med fult av åndelig føde og utvikling. Det å lære bort er vanvittig givende, spesielt når jeg ser det vokser inni både meg selv og de som deltar. Jeg møter mennesker som har samme tanker, samme syn, samme jordnære og ærlige væremåte, det gir ekstra mye for meg bare det. Vi vokser sammen! 💗

Av og til så stopper jeg litt opp når jeg er på vei til jobb og tenker at dette kan jeg ikke, hvorfor iallverden er jeg på dette flyet. Fordi jeg tror ikke helt jeg skjønner det haha. Men når jeg stiger inn i lokalet der jeg skal lære bort, dele av meg selv så skjønner jeg det med en gang. Linken kobles på umiddelbart. Og det er litt kult synes jeg, kult at den er så lett tilgjengelig, at jeg klarer å gå så fort ut av usikkerheten og rett inn i sikkerheten. Fra det jordiske til det spirituelle. Dette skillet har jeg manifestert lenge, å skille mellom jobb og privat og det har jeg nå💗 Deilig !

Det som jeg synes er så fint med seminarene mine, det er ikke bare for mennesker som utvikler seg spirituelt men det er også mennesker som ikke er det. Men de ønsker å få hjelp til både å få en god hverdag med seg selv, verne seg selv bedre og kanskje ønsker å kjenne på sin egen magefølelse. Lære litt om hvordan ting henger samme. Jeg får tilbakemeldinger på at de endelig har det godt med seg selv etter en slik helg. DET gleder meg ekstra mye! Men så er det kanskje noen som ikke føler dette var noe for dem, eller kanskje ikke er åpen for det som skjer. Og det er også helt fint. Man går jo på veien for å finne veien innover eller utover eller hva det måtte være de søker etter💗

Jeg er iallfall helt trygg på at det er dette jeg skal gjøre og jeg er helt trygg på at det blir som det blir og er som det er uansett utfallet. At jeg hjelper en på veien min er nok for meg og om det er flere så er det jo en stor ekstra bonus i min spirituelle reise💗Jeg er så sykt takknemlig for livet som jeg er i og som jeg lever. 💗

Nå skal jeg slappe litt mer av og kose meg resten av kvelden. Mannen jobber natt *gråter litt av det * men onsdags morran går han av og har mange dager fri. Det blir det meget godt!

Jeg legger ved ett bildet jeg tok da jeg kjørte med bussen fra Værnes og her snakker vi åndelig føde for hjernen💗

Tusen takk Trondheim for denne gangen 💗

Likes

Comments

Åndelighet

Så var kvelden senket seg her i huset og det er veldig godt. Da får jeg tid for meg selv til å reflekter litt. Ikke analysere men å reflektere, som er to forskjellige ting. Å reflektere er friheten til å se ting på sin måte eller sammen med noen uten at det egentlig finnes noen fasit. Jeg liker egentlig ikke at noe eller noen sitter med fasiten, for meg opplever jeg det veldig hardt og veldig lite åpenhet, mulig det ligger mye frykt her også. Ikke hos meg men hos de som mener de sitter inne med fasiten. Derfor når noen ikke har denne åpenheten til å reflektere men heller ønsker å ha rett så mister jeg interessen til å møtes i det. For det blir bare slitsomt å delta når man må rekke opp hånden hele tiden for å komme til.

Jeg elsker å møte mennesker som er åpen, det er det fineste jeg vet! Åpen for å vokse sammen. kanskje det er en måte å komme nærmere seg selv på . Veldig mange er veldig redde for at de ikke tror mennesker klarer å bære deres tanker, redd for å bli avvist om de viser en liten del av seg selv fordi det kan virke så overvelvende mye. Men hva om disse menneskene klarer å holde deg? Det er veldig enkelte å finne ut hvem som "tåler" deg eller ikke. Når du møter ei venninne eller venn som du blir glad av så vet du at de har styrken til å tåle hele deg. Møter du mennesker du blir sliten av så har de kanskje dessverre nok med seg selv og kanskje du blir møtt med avvisning. Så tenk etter hvem du har rundt deg. Jeg vet jeg har gode mennesker i livet mitt som tåler hele meg, men jeg vet også at det er noen av dem som kanskje ikke får se hele meg fordi jeg verne meg selv og vet at jeg blir kanskje ikke møtt i det jeg selv ønsker å bli møtt med så da lar jeg heller vær.å vise hele meg selv. Jeg har heller ikke behov for å vise hele meg til alle og en hver. Beskyttelse! 💗

La oss si at noen sier til deg at de vet hvordan du er. Kjenner du at du blir litt provosert eller kanskje du blir litt overrasket over at noen mener det om deg. For det er kanskje kun deg selv som vet innerst inne hvordan du selv er. Og det holder du litt for deg selv fordi du prøver å finne veien selv. Og den veien blir kanskje litt dyrbar for deg. Så når noen mener noe om deg som kanskje ikke stemmer inni deg selv så føler du kanskje plutselig at du mister litt fokuset på veien din fordi disse meningene om hvordan du er, begynner å vokse inni deg til at det plutselig blir en sannhet for deg. Så fort gjort er det , en sannhet blir til en usannhet. Derfor så er det også veldig viktig å være forsiktig med å si sine meninger om du bryr deg om andre mennesker du møter på veien din. Like viktig er det å passe seg for hva enn selv sier til andre. Det vokser uansett hva som formidles om vi vil det eller ei.

Vi kommer alltid til å møte mennesker på veien vår som ikke liker oss og mennesker som elsker oss. Vi velger selv hvem vi ønsker å ha fokuset på. Vi skal heller ikke endre oss for at noen skal like oss, da er man utro mot seg selv. Om en positiv endring inni deg selv skjer så er det fordi vi møter mennesker som elsker oss og som viser oss hvem vi er. De hjelper oss til å elske oss selv eller like oss selv. Vi må bli flinkere til å ikke tro at vi er her på jorden kun for oss selv, vi er faktisk bare en liten brikke i hele universet. Vi kan ikke redde verden men det vi kan gjøre er å skape en fin verden å være i inni oss selv. Vi kan bygge fine følelser inni oss med å innhalere det vi føler er godt for oss. Det som gjør oss slitene er at vi skal hele tiden prøve å fikse på utsiden , og det er for mye å gape over. Din indre kjerne er ditt slott, din diamant, dine følelser og dine tanker. Det er der du har det godt !

Bare noen tanker💗



Likes

Comments

Instagram@elisabethgimsoy