12 MINUTTER, DET VAR DET JEG ORKET.

Det går på en måte fremover.

Jeg holdt nesten på å bli med Kristoffer til Rakkestad for å trene på hinder i dag, men så kom jeg på at det er ute i en låve langt inn i Rakkestad sine skoger og at det er vinter, så jeg ombestemte meg. Enda godt hjernen klarer å tenke seg til fornuft etter et svakt øyeblikk. Det blei heller en tur på Family. Jeg måtte løpe litt. Og i dag var jeg flink å presse meg selv.

Som regel overbeviser jeg meg selv at jeg dør etter 3 minutter løping. Så jeg pleier å gå i 2 minutter, løpe i 3 minutter, gå i 2 minutter osv. I dag hadde jeg som mål å løpe mer enn 3 minutter om gangen. Jeg tenkte 5 minutter, men når jeg hadde løpt- eller jogget sakte er mer riktig å si- så kjente jeg at jeg hadde mer å gå på, så jeg satte 7 minutter som nytt mål.

Når jeg hadde løpt i 7 minutter hadde jeg fremdeles mer å gå på, selv om jeg egentlig hadde lyst til å senke farten. Men så er det det der med å presse seg selv litt. Man dør ikke av å bli sliten, noe jeg overtale hjernen til hver gang. Når jeg hadde løpt i 12 minutter så måtte jeg seriøst gå. Da begynte jeg å bli sliten i beina. Jeg er ikke lett på foten fra før, elefant it is.

Jeg gikk så i fem minutter og hadde planer om å løpe så lenge eg orket etter det. 2 minutter så måtte jeg gi meg. Merkelig nok gikk de 5 minutter før ekstremt fort, mens de 2 minuttene med løping føltes uendelig langt. Så gikk jeg to nye minutter før jeg løp 2 minutter til. Altså løp jeg mer enn jeg gikk i dag og det er ikke ofte. Det er litt fremgang altså.

ELEVELE

#trening #løping #jogge #kondis #kondisjon