Jula er ikke for alle

Nå når jula står for døren får jeg alltid litt tanker.

Jula er vanskelig for veldig mange av oss. Det er tiden hvor alle skal samles og alt skal helst være tilnærmet perfekt. Men mens mange gleder seg til jul, er det også mange som gruer seg.

Noen har mistet noen i nær slekt, noen sliter med økonomien, mange barn lever med foreldre som drikker, og julen er da ofte den værste tiden. Samtidig er det mange som er ensomme, og ikke har så mange rundt seg.

Det blir større og større forskjeller på folks privat økonomi, selv i Norge, og nå lever over 100 000 barn under fattigdomsgrensa. Det river meg i hjertet å tenke på alle de barna som vokser opp med å se på all velferden rundt seg, uten å kunne ta del i den.

Hva gjør det med et sinn og en sjel? For ikke å snakke om hundre tusen av dem? Hvilke ringvirkninger skaper det for et samfunn som vårt?

Jeg mistet både min mor og min far rundt juletider, og lenge var julen ikke akkurat noe jeg så fram til. Jeg ville gjerne helst være lengst mulig vekk, og for meg passet det ypperlig å være på andre siden av jordkloden i noen år.. Har også feiret jul på mange alternative måter, i stunder jeg ikke vil tilbake til. Jeg har vært ensom og jeg har følt mye på både savn og sorg.

Men av og til kan mørke vise oss tilbake til lyset, og meningen med det hele. Jeg koser meg nå med jul og alt som hører med. Selv om alle ikke lenger er med oss, handler det om å glede seg over det og de man har, særlig familien, og engelen vår, Gabriel.

Jeg har i dag vært å levert en sekk med klær til veldedighet. Jeg har gitt bort mye klær de siste årene. Noe skal man jo gi tilbake Jeg føler det er rett og slett er blitt litt harry å flashe for mye, i en verden full av nød og sult. Jeg får en litt kvalm følelse av meg selv når jeg sitter å ønsker meg en veske eller Gucci-sko, og minutter etterpå ser spebarn som sulter..

Da må jeg gjøre det jeg kan. Og jeg kvitter meg jevnlig med klær ved å gi det bort. Ikke alt, men mye..

Så gir jeg, men aller helst så direkte som mulig. Mange organisasjoner stoler jeg ikke på. Kirkens bymisjon fikk bidrag fra meg i år. De gjør et fantastisk arbeid for folk i en vanskelig livssituasjon.