Hvor mange har du?

Avhengighet?


Har du noen gang forsøkt å flykte fra deg selv?

Noe du bare ikke kan leve uten, selv om du vet det ikke er bra for deg? En slags form for avhengighet?

Selve ordet er belastet i seg selv.. Man ser kanskje for seg rusmisbrukerne som vandrer gatelangs i byen (Oslo), eller mennesker som har unnet seg litt for mye god mat, de som ikke eier selvkontroll. For det er jo det mange tenker, ikke sant?

Men det er jo kun toppen av et isfjell, det som faktisk er synlig.. 99% er det man ikke ser, og derfor heller aldri tenker eller reflekterer noe særlig over. Alle de personlige kampene vi alle kjemper, hver for oss.. Og noen ganger skjer det ting i livet som knekker oss helt, ikke sant? Ofte er det kun små marginer som utgjør forskjellen på om man klarer å finne balansen igjen, eller ikke. Og om man har de rette ressursene til rett tid.

Som å ha den rette støtten. Mennesker som ser deg og står ved din side. Det er ikke alle forunt å ha en hel heia-gjeng i ryggen. Som også fungerer som sponsorer når du måtte trenge det. Selvklart er det er ikke så fryktelig vanskelig å finne en god balanse om man har det.

Prøv heller å gå hele distansen alene, og istedefor heiagjengen står det kritikere langs hele veien, hvis eneste oppgave er å kritisere valg, finne feil og påpeke mangler. Hvis man da samtidig løper maraton i bratt oppoverbakke, lærer man fort et par ting om seg selv og sin egen styrke mens man løper!

Selv om det koster enormt mye mer av deg, er det ikke tvil om hvilken variant som er den beste, når man har nådd målet sitt vel og merke. Det som koster mest! For når man står der over målstreken skjønner man jo at det var du som var den heldige. Husk at gjennom stort press og tid, blir diamanter til.. Uten det enorme presset forblir kullbiten bare en sort liten kullbit. Slik er det jo med oss mennesker også, uten press, ingen utvikling.

Det finnes så utrolig mange avhengigheter folk bruker for å flykte litt fra realiteten, eller for å få et "friminutt", her er noen;

Mat, shopping, data, spill, andre mennesker, trening, helse, reise, sex, ekstremsport, å ha det rent hele tiden(OCD), tv, film/serier, bekreftelse, sigaretter, snus, kaffe, luksus, sosiale medier, religion, ja også alkohol og andre former for rus da..

Jeg har hatt 7 eller 8 av disse avhengighetene gjennom livet... Noen i light form, andre mer graverende. Ofte har det vært mange på en gang. Men for meg er det rivende likegyldig å diskutere hva/hvem som er verst, eller om noe er bedre enn det andre. Jeg skulle gjerne likt å møtt en person som aldri har vært borti noe av dette i dagens samfunn. Det handler jo alltid om graden av misbalanse, og hvor langt man har latt det gå, sant?

Det handler om en misbalanse i livet, helt uavhengig av hvilken flukt man velger mest.


"Det  er  ikke  alle  forunt  å  ha  en  hel  heia-gjeng  i  ryggen  når  man måtte  trenge  det!"


Ofte flyter det i hverandre, flere avhengigheter på en gang, for har man en slags misbalanse i livet sitt, trenger man kanskje å flykte litt på flere plan? Det er jo helt menneskelig. Det som er interresant å snakke om er årsak og virkning. Årsakene er like individuelle som individet selv, men det er selve virkningen som gir et uttrykk i en eller annen slags form, ikke sant?

Det jeg ofte reagerer på, er den svært så utbredte generaliseringen. De fleste har en eller annen oppfatning av noe de ikke aner noe om, og i tillegg skal det lages oppskrifter på hvordan man skal kvitte seg med det de ikke visste hva var i utgangspunktet! Hvilken total arroganse og ikke minst uvitenhet.. Man må jo bare le av slikt..

For sannheten er så total kompleks, at det tar ofte et helt liv med egeninnsats og konsentrasjon for å fatte hvorfor man har gjort som man gjorde, og valgene man har tatt. Noen tar utfordringen, mens andre liker å lulle seg inn i et fornektende teppe, og gi skylden på verden. Dermed er det jo veldig mange som aldri klarer å ta tak i seg selv, fordi de bruker all energi på å fornekte realiteten, og dermed all forandring i riktig retning. Men vil man ikke kjenne på ubehag, skjer det heller ikke en dritt!

Jeg har kvittet meg med avhengighetene mine p.g.a en urokkelig tro på at jeg klarer det jeg vil i livet! At det kun er meg selv som har kontroll på eget liv, ikke omvent. Man kan velge å tro at man er et slags offer for omstendighetene i livet, men i realiteten er det en unnskyldning for ikke å gjøre noe med en gitt situasjon..

Ingen kan fortelle meg hva som er riktig for meg, det er min jobb å finne ut av det. Ta ansvar for egne handlinger fullt ut, og vite at det var mine valg som førte meg der jeg var.. Så har jeg bedt om hjelp når jeg har kjørt meg helt fast. Det er viktig å ikke tro at man skal klare alt selv. Det har vel vært det vanskeligste for meg. Men også det aller viktigste.


"Do not judge me by my successes, Judge me by how many times i fell down and got back up again."

-Nelson Mandela


Etter hvert lærer man et par viktig poeng; Det er ikke så farlig å falle, det viktigste er hvordan man reiser seg igjen! Og alt det man lærer på veien. Alle faller vi, og det er jo også meningen, hvor fattig hadde ikke livet vært om vi ikke lærte noe på veien?

Jeg har møtt utrolig mange mennesker i livet mitt, og de som har gjort et varig inntrykk er jo de ekte menneskene som ikke lar seg lede av noe annet enn sin egen overbevisning. Dessuten blir ting mer synlig når man går igjennom personlige vanskeligheter, og man ser tydligere verdien av menneskene i livet sitt.

De som står ved din side selv om det stormer, er verdt sin vekt i gull!


"The ultimate measure of a man is not where he stands in moments of comfort and convenience, but where he stands at times of challange and controversy."

-Martin Luther King


Så kanskje vi alle bør ha litt mer tålmodighet i møte med andre? Stole på at det ligger en historie bak et hvert ansikt, en historie vi ikke vet noe om?

Kanskje vi heller skal spørre oss selv hvorfor vi er redde for å komme folk i møte? Et smil eller vennlig handling kan være akkurat det et menneske trenger der og da. Din arroganse og kulde kan ødelegge mer enn du aner. Og om du har et behov for det siste, bør du kanskje heller se litt på deg selv?

Vi mennesker er et helt lite univers i oss selv, som i møte med andre kolliderer som små planeter. Og det er nettopp i møte med andre vi skaper forbinnelser, som i de kjemiske lovene. Og alle trenger vi jo å ha det...

Vi er alle bare mennesker med de samme behovene, så kanskje vi med fordel kan slappe av litt mer?

Og huske den gode..


Balansen!

#avhengighet #press #dagens #samfunn

 Eirin xx

Liker

Kommentarer