Trane, fugleart i tranefamilien. Eneste hekkende art i sin familie her i landet. Den er større enn stork, med meget lang hals og lange ben. Den er vanligvis meget sky og har et trompetlignende skrik. I flukten er halsen rett utstrakt, mens den noe mindre gråhegren flyr med s-formet hals. Fjærdrakten er jevnt grå, ofte med noe rustbrun rygg. Halsen er svart og hvit, og hodet har en rød isseflekk. Den hengende, litt strutselignende «halen» består av de forlengede, indre armsvingfjærene. Hekkeområdet er stort sett begrenset fra det nordøstlige Europa til Ural. I Norge hekker den spredt på myrer i Østlandets lavere og høyere skogtrakter til Nordland og dessuten i Pasvik. Enkelte reirfunn er også kjent fra Sørvestlandet og Vestlandet. Har utvidet sitt hekkeområde og økt i antall de siste 20–30 år. Norske traner overvintrer hovedsakelig i Spania. Reiret er stort og består av plantedeler. De to eggene ruges av begge kjønn i ca. 30 dager. Ungene blir flygedyktige etter vel to måneder.



Design bloggen din - velg mellom mange ferdige maler på Nouw, eller lag din egen – pek og klikk - Klikk her

Likes

Comments

Oter, europeisk oter, også kalt fiskeoter, er en rovdyrart i mårfamilien. Kroppen er lang og slank, tilpasset liv i vann.

Oteren er nattaktiv. Den lever først og fremst av fisk, krabber og kreps samt frosk. Den tar også fugl, spissmus og smågnagere. Paringen er ikke sesongbundet da den har forsinket innplanting. Drektighetstiden er 61–65 døgn, kullstørrelsen 2–5 unger. De fleste ungene blir født om sommeren og følger moren et års tid.

Den har svømmehud mellom tærne både på for- og bakføtter. Klørne er kraftige. Hodet er kraftig og bredt, flattrykt oventil og innknepet mellom ansiktet og hjernepartiet. Ytre ører er små. Ører og neseåpning lukkes under dykking. Pelsen er brunaktig grå til svartbrun med en mattgul til fløtefarget strupe. Kroppslengden er 50–95 cm, skulderhøyden ca. 30 cm, halelengden 30–55 cm og vekt 1–15 kg.

Likes

Comments

  • En del haiarter er helt avhengige av å svømme for å ta til seg oksygen og ville drukne uten. Disse mangler muskulatur som aktivt pumper vann over gjellene. Dette gjelder arter som blant annet hvithai, makrellhai, hammerhai og håbrann.
  • Haier er spesielt utsatte for overfiske grunnet sine sene reproduksjonsrate. En hvalhai kan for eksempel nå en alder av 30 år før den blir kjønnsmoden.
  • Haileveren er svært oljerik og fungerer som et oppdriftsorgan. Enkelte haiartet svelger også luft for å hjelpe til med sistnevnte.
  • Hunnhaier kan av og til få avkom uten kontakt med hanner. Dette er i vitenskapen kjent som partenogenese.
    • Haiens hud har en ru overflate. Dette skyldes placoidskjell(hudtenner) som i tillegg til mekanisk beskyttelse minsker
    • Tigerhaien er kjent som havets søppelkasse og i magesekken har forskere funnet alt fra bildekk, bensintanker og bilskilt til fisk, sjøfugl, delfiner og menneskerester.
    • haiens vannmotstand ved svømming.
    • Haiens skjelett er utelukkende bygd opp av brusk, noe som gjør den svært bevegelig
    • Hammerhaiens spesielle utseende kan ved første øyekast virke som et evolusjonært feilsteg, men i virkeligheten øker det brede hodet haiens jaktegenskaper.
    • Tigerhaien er kjent som havets søppelkasse og i magesekken har forskere funnet alt fra bildekk, bensintanker og bilskilt til fisk, sjøfugl, delfiner og menneskerester.
    • En av de største haiene, storkjefthaien, ble oppdaget av vitenskapen så sent som den 15. november 1976 utenfor kysten av Hawaii.
    • Det ble tidligere antatt at haier ikke kunne utvikle kreft, noe som senere har blitt motbevist. Studier ved blant annet Johns Hopkins Universitetet har funnet opptil 40 svulster i haier.
    • Hvalhaien er verdens største fisk og kan nå en kroppslengde på mer enn 15 meter. Vekten kan komme over 12 tonn.
    • Oksehaien trives også godt i ferskvann og har blitt funnet i elver flere tusen kilometer fra kysten.
    • Hvithaier spiser i snitt ca 11 tonn mat hvert år. Det tilsvarer at vi mennesker skulle spist 500 kg i snitt hver pr år.
    • Haien har svømt rundt i verdenshavet i snart 450 millioner år og er dermed en av de eldste dyregruppene på jorden.
    • Totalt finnes det rundt 450 forskjellige haiarter, av disse utgjør kun 20 arter en potensiell risiko for mennesker.
    • Steven Spielbergs klassiker fra 1975, Haisommer blir sett på som den første ordentlige haifilm i Hollywood, men 6 år tidligere spilte Burt Reynolds hovedrollen i filmen Shark. I denne filmen ble det brukt levende haier og en stuntmann døde under innspilling av en scene med rovfiskene.
    • Filmen Haisommer er basert på hendelser fra virkeligheten. I 1916 ble fire personer angrepet og drept av hai langs kysten av New Jersey.


    • 1/3 av alle haiarter er truet av utryddelse og de siste tre tiår har verdens haibestand sunket med ca. 70 %. Dette skyldes hovedsakelig menneskelig aktivitet i form av overfiske, habitatsendringer og forurensning.
    • Mennesket dreper flest haier, men også spekkhogger, krokodiller og seler er kjent for å spise hai regelmessig. Større haier spiser ofte også mindre.
    • Galeofobia er ordet som beskriver frykt for hai. Dette uttrykket kommer fra det greske ordet ”Galeos” som er en haitype.

    Bilderesultat for hai


    Likes

    Comments

    Det finnes sju arter av havskilpadde i verden, og seks av dem er truet. De viktigste grunnene er:

    • Marin forsøpling
    Søppel truer verdens havskilpadder på flere måter. Havskilpadder kan forveksle flytende plastavfall med deres favorittmat som er maneter, og de kan kveles til døde mens de forsøker å spise plastikken. Gamle fiskegarn som flyter rundt i havene våre er det fort gjort for en havskilpadde å vikle seg inn i, og når de først sitter fast vil de ha store problemer med å svømme og spise... Og det overlever de ikke


    Relatert bilde




    .

    Likes

    Comments

    Den grønne havskilpadden er en av de største havskilpaddene, og lever i de fleste tropiske hav. Her liker den å spise sjøgress og alger, som den raskt fordøyer og som dermed resirkuleres til viktige næringsstoffer for planter og andre dyr som lever i samme økosystemet.

    Antallet grønne havskilpadder er minkende, og den regnes i dag som truet. Den brukes til mat, og så mange som 100.000 skilpadder drepes hvert år i området rundt Malayarkipelet. Den blir også utilsiktet fanget i nett fra reketrålere og annet fiske, når den skal opp til overflaten for å trekke luft.

    Bilderesultat for grønne havskilpadder

    Likes

    Comments

    Havskilpadder kan svømme flere tusen kilometer hvert år. Når de skal legge egg, kommer de tilbake til nøyaktig samme strand som de selv ble født på - selv om de kanskje må krysse havet for å komme dit.


    Havskilpaddene utnytter havstrømmene, som fungerer som undersjøiske transportbånd. På den måten kan de spare på kreftene på de lange svømmeturene. En havskilpadde kan være lenge under vann, og kan faktisk ligge på bunnen og sove hele natten på bare én munnfull luft.

    Hvert år på bestemte tidspunkter kommer hunnene i land om natten for å legge egg. De graver et dypt reir i sanden hvor de kan legge mer enn 100 egg. To måneders tid senere myldrer ungene frem, og prøver straks å finne veien til vannet. Men det er en farefull ferd; mange rovdyr og rovfisk samles på og ved havskilpaddenes strender for å fange de små ungene.

    Av 1.000 unger er det i snitt bare én som lever opp til å bli en voksen havskilpadde. De som er så heldige å overleve ferden fra reiret og ned til vannet, svømmer for livet flere dager i strekk, inntil de møter en havstrøm og lar seg føre bort i sikkerhet.


    Bilderesultat for havskilpadder


    Hvor blir det av ungene?

    Det har lenge vært et stort mysterium hvor havskilpadde unger tilbringer de første par årene av livet. Nå vet vi at de oppholder seg ved små flytende øyer av tang langt ute i havet. Her lever de av smådyr som fiskelarver, krabber, reker og snegler.



    Likes

    Comments

    • Verdens største skilpadde er havlærskilpadden. Den kan bli opp til 2,7 meter, og kan veie over 800kg.
    • Verdens minste skilpadde er Homopus signatus. Den har en lengde på skallet på mellom 6 og 9,6 cm og lever i Afrika.
    • Verdens eldste skilpadde er kjempeskilpadden «Addwaitya». 



    Relatert bilde

    Likes

    Comments

    bedre humør og senke blodtrykket. Men det er mer med våre dyrevenner enn det vi skulle tro. Ta f.eks. disse 13 faktaene om våre pelskledde venner. Ikke bare er disse tingene lite kjent, men de er også ganske fantastisk.

    1. Kyr kan ha bestevenner.
    animal-facts

    2. Millioner av trær, vokser hvert år opp fordi deres ekoron begraver nøttene deres i trærne

    animal-facts3

    3. Sommerfugler smaker med føttene.

    animal-facts5



    4. Hann valper vil la sine kvinnelige kolleger «vinne» når de lekeslåss for å oppmuntre hengivenhet.

    animal-facts12



    5. Aper ønsker likelønn. Får de forskjellig belønning for samme fullførte oppgave, blir apene svært opprørt.



    6. Elefanter viser utrolig empati for andre, selv forskjellige arter.

    animal-facts15



    7. En katts neseavtrykk er unik som et menneskelig fingeravtrykk.

    animal-facts17


    8. Sjøotere holder hverandres poter når de sover, slik at de ikke mister hverandre.

    animal-facts6


    9. Delfiner har navn for hverandre og kan rope ut til hverandre spesielt.

    animal-facts18


    10. Kyr produserer mer melk når de lytter til beroligende musikk.

    animal-facts19

    11. Sjimpansebabyer liker å leke med dukker.

    animal-facts22


    12. Rotter kan le.


    animal-facts23



    13. Quokka er trolig den lykkeligste dyrearten på planeten.

    animal-facts25


































    Likes

    Comments

    ​så har vi kunnet redde mange katter i det siste tross at vi ikke har plass til flere på 

    ​krisemottaket! Bare se forskjellen dere gjør!

    Primrose og Penny Reddet fra avliving. 

    Har vært fødemaskiner hele livet og vært innestengt

     på ett rom. Nå er de kastrert, vaksinert og ID-merket!


    Likes

    Comments