USYNLIG SYK // FYSIOTERAPEUT

I dag har jeg snakket i lengre tid med fysioterapeuten min over telefon, det er mye å legge til rette for de neste månedene. En hel kabal nærmest å legge for at alt skal fungere for meg. Etter sommerferien har mye uforutsigbart hendt i livet mitt, mye jeg gjerne skulle vært foruten. Det har på mange måter skapt hinder for min egen hverdag, deriblant timene mine hos fysioterapeut. Jeg har faktisk ikke vært hos fysioterapeuten min på ca 3 måneder. Ikke akkurat positivt for min egen del.

Vel, neste uke skal jeg tilbake igjen på benken. Jeg skal tilbake igjen i trening og øvelser, noe jeg virkelig ser frem mot. Jeg gleder meg til å ta fatt på mine utfordringer igjen, og kanskje til og med finne noen gode løsninger på mine hinder i hverdagen. Det ser jeg virkelig frem mot.
Jeg har tidligere nevnt at jeg har ulike hinder i hverdagen som forekommer av at jeg brått og helt uforventet mistet følelsen i høyrearm. Det var en smertefull opplevelse som til slutt førte til at jeg overhodet ikke får normal kontakt med armen min. Tre av fingrene mine er helt ute av drift. Jeg eier ikke følelse i dem, noe som selvsagt skaper både frykt og hinder i hverdagen og livet mitt.
Disse hindrene har jeg aldri akseptert, likevel har jeg funnet gode midlertidige løsninger som fungerer for meg og det livet jeg har. For å være helt ærlig så synes jeg det er pinlig, ja direkte flaut å ikke fungere som normalt. Jeg går konstant og skjuler armen min, bare for å oppleves som normal utenfra. Jeg hater å snakke om hinderet mitt, kanskje mest fordi jeg faktisk ikke aner hva som skjer med kroppen min. Enkelte kan ikke se det på meg at jeg har ett hinder, noe jeg på mange måter liker samtidig som det i enkelte tilfeller er en stor ulempe.

Det å hilse på nye mennesker har vært mitt største hinder, fordi jeg vil så gjerne håndhilse og presentere meg selv. Jeg bare kan ikke gjøre det slik jeg ønsker.

Når jeg håndhilser på nye mennesker, ja så strekker jeg frem venstrehånden. Det hele blir en skikkelig klein situasjon. Jeg står trossalt der med høyrearmen liggende over magen, så hvorfor kan den ikke bare fungere. Hvorfor kan den ikke bare la seg strekke ut og ta tak i hånden, slik som vanlige mennesker gjør ?
Når jeg da strekker ut venstre arm føler jeg et behov for å forklare meg, samtidig som jeg overhodet ikke ønsker å kaste mine problemer over på andre. Jeg hater virkelig denne situasjonen og bærer ett håp vær eneste dag om at et mirakel skal skje.
Ja fordi det er mange nye og fremmede utfordringer som følger med, utfordringer jeg aldri tidligere har verken kjent eller følt på slik jeg gjør nå. Bare helt naturlige ting som det å ta seg en dusj, vaske håret, kle på seg sine egne klær, sminke seg, lage mat og ikke minst ulike situasjoner som innebærer å hjelpe Kasper. Det er ikke enkelt, men tiden har gitt meg erfaring og gode løsninger.

Liker

Kommentarer

livetmitt93
livetmitt93,
lykke til 😊nouw.com/livetmitt93
Skriv kommentar...
IP: 82.99.3.229