SKABB PÅ APOTEKET

Jeg har alltid sett på skabb som en ganske skitten kjønnssykdom, en kjønnssykdom preget av dårlig hygiene hos begge parter. Æsj så ekkel jeg føler meg nå, altså jeg blir oppriktig kvalm bare ved tanken på at jeg av alle måtte klare å pådra meg skabb.

Japp, for det klarte jeg for omtrent 3 år siden. Skabb av alle ting.
Altså jeg har aldri noensinne pådratt meg en kjønnssykdom i hele mitt liv, det å da få informasjon av legen om at du har fått skabb. Ja, det var ikke bare en skuffelse, men også en stor skam å bære på. Jeg var oppriktig redd, lei meg og ikke minst flau over meg slev. En ting jeg vertfall var sikker på, ja det var at dette skulle overhodet ikke komme ut. Det skulle være min hemmelighet, noe det også kunne være da jeg visste hva smittekilden var og ikke minst at jeg overhodet ikke hadde fått det via seksuellkontakt. Nøyaktig hva smittekilden min var, ønsker jeg ikke å uttale meg om da jeg på den måten kan henge ut en gruppe mennesker jeg ikke ønsker å henge ut grunnet feil som jeg utførte.
Skabben jeg hadde pådratt meg befant seg i håndflaten min, det var flere titall av det som lignet små hvite ormer som beveget seg under huden min. Altså jeg får grøssning av tanken.
De små hvite ormene, var ikke ormer, men hud som hadde blåst seg opp som ett tegn på at skabben hadde bevet seg der. Æsj, altså dette var vanskeligere å skrive om en hva jeg trodde. Jeg blir oppriktig kvalm. Hemmeligheten min om at jeg hadde pådratt meg skabb følte jeg på mange måter at ble godt bevart bak taushetsplikten og en lukket dør på legevakten. Men var den egentlig så godt bevart ?
Av legen fikk jeg nemlig beskjed om at jeg måtte ta meg en tur på apoteket for å kjøpe meg en krem, eller salve som tar knekken på skabben. Noe jeg absolutt ikke så frem til.
Det opplevdes som en stor skam for meg og igjen skulle måtte søke hjelp for å bli kvitt skabben, da særlig når jeg måtte på apoteket. Det lyse, åpne apoteket uten dører å lukke for en privat samtale om hjelp til å finne det produktet jeg hadde behov for. Jeg kunne like gjerne vandret inn med en stor plakat hengende på ryggen hvor det sto «SKAMFULL BÆRER AV SKABB». Slik føltes det vertfall.
Inne på apoteket fikk jeg tak i en hyggelig, men ganske høylytt dame. Det var som hun ikke forsto hvor pinlig denne situasjonen var for meg i det hun ganske tydelig sa «SKABB JA, DA KAN DU BRUKE DENNE KREMEN MOT FLATLUS OG SKABB». Altså kan du ikke bare skyte meg i leggen, det hadde føltes langt bedre enn at du står og roper over hele apoteket at jeg har skabb. Ikke bare sa han det ganske høyt, hun nærmest viftet med kremen i luften.
Etter denne hendelsen har jeg flere ganger lurt og undret meg over hva vitsen egentlig er med taushetsplikt på legekontoret, når den likevel brytes på apoteket. Hvorfor tilbyr ikke apoteket mer diskre hjelp, slik at du som menneske ikke opplever å henges ut. Det er nemlig en helt grusom følelse, en følelse som faktisk kan hindre mennesker i å søke hjelp hos legen når det trengs. Hadde jeg vært 16 år og full av skabb, så hadde jeg heller valgt å låse meg inne på rommet enn å dra å få tak i kremen for flatlus og skabb. Det er nemlig ikke alt som er så morsomt å dele i offentligheten, da særlig ikke om man egentlig er en ganske privat person. Har du noen gang tenkt over hvorfor taushetsplikten ikke bæres videre til apoteket ?

Liker

Kommentarer

Skriv kommentar...
IP: 82.99.3.229