MINE VERSTE SOMMEROPPLEVELSE

Om noen hadde spurt meg om hva min verste sommeropplevelse var for noen 10 år tilbake, hadde svaret mitt vært ganske enkelt «stå i kø», «tisse ute», «is som smeltet før jeg fikk smakt på den» og «små håndklær på stranden». Jeg elsket å reise inn til Tusenfryd, det var nesten ett must hver sommer. Jeg hadde ett elsk/hat forhold til Tusenfryd.
Fart, høyde og spenning, elsket jeg virkelig. Men de forbaska lange køene, kunne jeg ikke fordra. Jeg hatet å stå varm og svett i køer og kjenne duften av adrenalin fra personen fremfor meg. Dette selv om jeg selv sikkert bar på samme lukten som dem.

Jeg er oppvokst med bilferier, da uavhengig om vi kjører i Norge eller utlandet. Så er det bilferie som har vært min sommerferie. Vertfall som oftest.
Det som da hører med bilferier er jo å måtte stoppe ved ulike «lommer» for å gjøre sitt fornødne. Jeg hatet det intens hver gang vi måtte stoppe en plass hvor det ikke befant seg et toalett !

Is er vel noe alle elsker om sommeren ? Det gjør vertfall jeg !
Jeg elsker is som smelter på tunga når man spiser en, samtidig som jeg hater klisset som renner over fingrene når du står og snakker med ei venninne. Jeg rekker aldri å spise en is uten at den smelter, fordi jeg alltid har likt å «kose» meg med isen. Jeg bruker lang tid og glemmer bestandig av at isen vil komme til å smelte fra meg. Haha.

Med sommeren hører også turer på stranden med som en opplevelse, noe jeg virkelig elsket. Jeg kunne tilbringe flere timer i vannet og på stranden. Vel, når vi reiste på stranden med mamma, var det greit. Hun pakket alltid med seg store håndklær som man kunne hive over seg, slik at man så ut som ett spøkelse mens man skiftet. Det gjorde ikke pappa.
Når vi var på stranden med pappa hadde vi alltid noen små håndklær med oss, håndklær du så vidt fikk rundt kroppen og som da bare dekket over eller underkroppen. Aldri både over og underkroppen. Noe jeg virkelig kjente at jeg HATET.
Selv om vi ba om store håndklær, så ble det alltid bare revet med noen små. Skikkelig pinlig var det iblant, særlig i tenårene. Dette selv om man selvsagt alltid kasta på seg en kjole som første plagg, slik at men vertfall fikk dekket seg til.

Vel, som voksen selv har jeg helt andre opplevelser som jeg oppfatter som de verste sommerminnene. Jeg legger fremdeles ut på bilferie, da også med barnet mitt. Noe jeg virkelig kjenner på. Nå er det som jeg virkelig hater med bilferie plutselig ikke lengre små detaljer, men store utfordringer.

Jeg hater når vi må stå i lange uforventete køer, ikke fordi jeg hater køen men fordi jeg aldri vet helt sikkert hva vi møter i enden av køen. Er det veiarbeid, så er det greit. Men er det en ulykke så er det ganske tøft.
Vert år har vi passert ulykker når vi kjører, alt i fra ufarlige utforkjørelser på jorder, til påkjørsler, biler som har kjørt i fjellveggen og dødsulykker.
Jeg kjenner det på hele kroppen når vi passerer slike ulykker, samtidig som jeg forsøker å unngå at Kasper får dem med seg.
I baksetet med Kasper ligger det ett stort teppe, når vi passerer ulykker. Ja, eller står i lange køer hvor jeg ikke vet hva som befinner seg i andre enden, så ber jeg Kasper om å ta teppet overhodet. Jeg jager opp stemningen med, hyttebygging og gjettelek. Kasper gjemmer seg under teppet og holder opp en finger eller ti, mens jeg gjetter. På den måten slipper han å få med seg ulykken.
Dette med ulykker sitter også litt i meg etter ferien vår i fjord, da vi var første bilen på stedet til en ganske blodig og brutal dødsulykke. Noe jeg uten å gå i detaljer vil beskrive som min absolutt verste sommeropplevelser
.

Liker

Kommentarer

livetmitt93
livetmitt93,
Skriv kommentar...
IP: 82.99.3.229