Kasper har fått sin første jobb

Kort tid etter at Kasper fylte 5 år fikk han en forespørsel om han hadde lyst på en jobb, noe han ivrig takket ja til før han i det heletatt visste hva jobben gikk ut på. Jubelen og lykken over å få seg jobb var til å ta og føle på, han var så stolt. Stolt slik bare en 5 åring kan bli danset han rundt meg og smilte stolt mens han sa «mamma jeg har fått meg jobb, for nå blir jeg snart voksen».
Jeg kan vel si at jubelen ikke var noe mindre da han fikk vite hvilken jobb han faktisk hadde takket ja til. Jeg tror nemlig det var drømmejobben i hans øyne. Det har seg nemlig slik at Kasper lenge har mast om å få seg hund, noe jeg har pent har forklart han at det kan vi ikke. Det å ha en hund i ett hjem hvor vi ikke bestandig er hjemme i, da vi både har barnehage og jobb til vanlig gjennom hverdagen. Det passer ikke nå.
Lykken var derfor stor da han fikk vite at han skulle få lov til å være hundepasser for hunden til oldemoren sin, og da til og med få lønning når jobben var gjort. Ikke det, han kunne garantert ha gjort det hele gratis, men oldemoren ønsket gjerne å gi noe igjen når han er hundepasser.

Nå skal det legges til at Kasper aldri får lov til å gå tur med hunden alene. Det vil si uten at han har følge med en voksen. Likevel er det noe med det ansvaret over å holde båndet og faktisk kunne bestemme hvilken turrute han ønsker å gå med hunden.
Kasper er veldig glad i hunden til oldemoren sin, og tar seg ofte en tur innom for å se til hunden samt leker med hunden. De to har det veldig fint sammen, og hadde det ikke vært for at man var trygg på både Kasper og hunden sammen, hadde han naturligvis aldri fått lov til å være hundepasser.

Nå som Kasper har blitt hundepasser og fått lov til å ta del i ansvaret over å ha en hund, har maset om egen hund blitt mer og mer borte. Han har på mange måte fått ett eierskap til hunden han passer, og drar litt ekstra på smilebåndet når han forteller at «Dalia er litt Kasper sin hund å».
Det første han spør om når han blir hentet i barnehagen, er om vi ikke bare kan gå en tur først med hunden. Ja, for hunden savner Kasper veldig masse og trenger å gå en lang tur før vi kan spise middag. Det er så fantastisk å se hvor stor glede han har over hunden og det å ha en jobb som bare er han sin. Det at han får lønning for jobben er ikke like viktig, det viktigste er at han har en jobb. Noe jeg som mamma kjenner at jeg veldig stolt over.
Nå skal det også sies at den summen Kasper får for jobben kun er en symbolsk sum, en sum for at han skal føle at han får noe igjen for å jobbe. Samtidig som det er en sum oldemoren gir for å føle at hun gir noe tilbake.

Liker

Kommentarer

Skriv kommentar...
IP: 82.99.3.229