​ FLEIP ELLER FAKTA

Da var det duket for en ny runde med fleip eller fakta. Her kommer 6 nye påstander, hvor kun 3 av påstandene stemmer med historier fra mitt liv. Klarer du å gjette hvilke 3 påstander jeg har utført eller opplevd ? Svarene vil du få i ett nytt innlegg senere i dag. Her kommer ukens Fleip eller Fakta.

TANNHJULET – Som 5 åring var jeg ganske nysgjerrig av meg, og alt som ikke var lov. Ja, det skulle jeg vertfall utforske. En tidlig morgen før nabolaget hadde rukket å våkne, da snek jeg meg ut for å utforske det ulovlige. Nemlig «søppeldyngen» til naboen vår.
Naboen vår hadde nemlig ett tannhjul stående der, ett rusten tannhjul som jeg var svært nysgjerrig på. Vel, etter denne morgenen skal jeg love deg at den nysgjerrigheten ga seg. Jeg valgte nemlig å teste ut dette tannhjulet. Ett tannhjul som var ganske tungt å få gang på, og gikk kun rundt om jeg sto over det. Så der sto jeg og ga all min kraft på dette tannhjulet som var fullt av små, spisse tagger. I det jeg ga skikkelig fart på tannhjulet klarte jeg å få tærne mine imellom. Dette førte til at jeg fikk ett ganske dypt og blodig kutt. Det stoppet aldri å blø, vertfall føltes det slik den gang. Jeg løp tårevåt hjem til mamma og forklarte at jeg hadde snublet i en spiss stor sten. Den dag i dag har jeg ett stort stygt arr etter denne hendelsen mellom tærne mine. ÆSJ.

TANNFEEN – Da jeg var 7 år sluttet jeg å tro på min store helt, tannfeen. Jeg våknet nemlig av mareritt en kveld og så pappa stå på kjøkkenet med lommeboken sin, for så å putte penger i glasset. Jeg så også at pappa tok tannen min inn i papir og kastet den i søpla. Ett skikkelig nederlag for meg, og ikke minst ett stort sjokk. I ettertid av dette var jeg skikkelig irritert på pappa, uten at jeg fortalte han noe om grunnen. Jeg mente nemlig at grunnen til at jeg var sint på han måtte han jo vite selv. Han kunne jo bare gitt meg pengene og sagt at tannfeen hadde fri, eller i det minste var syk. Minnes jeg at jeg tenkte den gang.

KONFLIKTEN – Jeg var 8 år og hadde fått meg en bøtte med sand i ulike fargetoner. Det var grønt, lilla og rødt. Denne sanden bar jeg med meg over alt, jeg bar den med stolthet og elsket å vise den frem. Jeg visste at nabogutten vår var skikkelig sjalu på denne vakre sanden, så det å ta den med bort til ham. Ja, det var ekstra stas. Da bare fordi jeg visste at jeg ville få oppmerksomhet på sanden min.
Vel, den ene gangen jeg tok sanden min med til nabogutten, klarte han å miste bøtta mi i bakken så sanden flagret utover grusen. Da gikk min frustrasjon raskt over i sinne. Jeg ble faktisk så sint at sinne tok helt over, og før jeg visste ordet av det så hadde jeg knust plastikkbøtta mi i hodet på nabogutten. Han blødde en hel del i fra pannen og måtte faktisk sy to sting. Jeg skal love deg at jeg fikk dårlig samvittighet etter på, dette samtidig som jeg syntes det var veldig urettferdig at jeg måtte si unnskyld og ikke han. Jeg hadde trossalt mistet sanden min.

HYTTETUR – Da jeg var 10 år var vi på familiehytten vår, en hytte som ligger rett ved havet. Det går ikke vei helt inn til hytta, ei heller til nærmeste nabo. Så for å komme oss på besøk, måtte vi ro i ca 15 minutter. Noe jeg denne gangen var fast bestemt på at jeg ønsket å lære meg, slik at jeg kunne ro over til nabobarna alene. Jeg fikk også lov til å prøve meg på dette alene, men med hele familien som tilskuere. Da jeg var kommet meg ut på det åpne hav, ved hjelp av den lille strømmen som var i havet. Ja, så kom det jeg var sikker på at var en hai, men som viste seg å være nise. Jeg fikk full panikk og kastet den ene åren min på hav. Da mamma kom i motorbåten for å redde meg i havn, ble jeg så sint. Jeg skulle klare dette selv, og var faktisk så sta at jeg tilbrakte 4 timer på havet med en åre. Jeg fulgte strømmen og kom meg over til naboen. I løpet av denne hytteturen lærte jeg meg å ro på trass, det var mange timer på havet. Men jeg lærte det. Jeg lærte også at det var veldig greit å beholde begge årene i båten. For det å jakte etter en åre med ausekar. Ja, det var ikke bare enkelt.

SAMLEREN – Da jeg var 6 år samlet jeg på mus. Jeg så fasinert over de små skapningene som kom seg inn over alt. Dette førte til at jeg bestemte meg for å samle på mus, om musene var døde eller levende da jeg fant dem, hadde lite betydning. Jeg bare måtte ha musen. Jeg kunne jakte på mus i hele skolefriminuttet og på fritiden. Musene jeg fant la jeg i en gammel skoeske, en skoeske som jeg skjulte under sengen til foreldrene mine. Akkurat det med å gjemme skoesken med mus under sengen til foreldrene mine, ja det angrer jeg på at jeg gjorde. Jeg ble nemlig vekket en natt av mammas hyl, i det hun stormet soverommet mitt med den sinteste og strengeste stemmen jeg har hørt fra henne. Hun hadde nemlig hørt musene klore og pipe i flere døgn, men trodd at de befant seg inni veggen eller på loftet, hvor hun hadde lagt ut musefeller. Det at jeg hadde lagt en skoeske med både død og levende mus under sengen deres. Ja, det var hun ikke særlig begeistret for, noe jeg fikk føle på. Jeg fikk nemlig ikke bare husarrest, men romarrest i flere uker. Jeg kan vel trygt si at jeg aldri gjorde dette igjen.

AVSTIKKEREN – Da jeg var 4 år hadde jeg en tid hvor jeg var svært nysgjerrig på absolutt alt, noe som medførte at jeg ofte stakk av. Da ikke helt med vilje, men bare fordi jeg ikke klarte å ta øynene bort i fra det som fanget min oppmerksomhet. Dette var noe som særlig utspilte seg i butikker, og i nærheten av papirer. Vel, en gang forsvant jeg inne på ett kjøpesenter. Jeg hadde nemlig kommet over en kasse med kvitteringer under disken i en tilfeldig butikk. Jeg satt der og koste meg med disse kvitteringene og hørte ganske tydelig at mamma ropte etter meg, likevel så svarte jeg ikke. Jeg visste nemlig at om hun så at jeg hadde gått bak disken, ja så kom hun til å bli sint på meg. Så der satt jeg. Mamma sin stemme ble stadig lengre, og lengre borte. Etter hvert dukken den til og med opp i høyttaleren, det skremte meg. For da trodde jeg først at hun sto rett bak meg. Hvor lenge jeg befant meg bak disken, før en eldre dame som arbeidet der fant meg. Ja, det aner jeg ikke. Men når jeg ble funnet så fikk jeg vertfall mange klemmer, og slapp kjeft.

Liker

Kommentarer

Skriv kommentar...
IP: 82.99.3.229