EN VERDIG BEGRAVELSE

Hele gårsdagen føles helt uvirkelig, kvalmen ligger og murrer i hele kroppen bare ved tanken på gårsdagen. Hva er det vi har gjort !?!
Det var så alt for tidlig, det skulle jo ikke skje nå. Oldemor som var så sprek, morsom, omtenksom, omsorgsfull og bare god. Det gjør vondt, det gjør virkelig vondt.
Hvorfor måtte det skje akkurat nå som du endelig hadde fått ett enklere liv med ny flott leilighet i sentrum, som du virkelig trivdes i etter hussalget. I den nye leiligheten var det igjen plass til hele familien hver Lørdag, noe du virkelig koste deg med. 30 – 40 familiemedlem var vi samlet hos deg hver eneste Lørdag. Kaffe, kake, brus, saft og smørbrød sto alltid på bordet hjemme hos deg.
Alle hadde det koselig, vi voksne som fylte sofaen, stolene og gulvet mens vi snakket om hvordan det gikk med deg og oss. Barna som lekte, mens du fulgte med og fikk en rekke varme barneklemmer av alle oldebarn og tippoldebarn. Du smilte av stolthet, og det hadde du god grunn til. Vi smilte av stolthet, fordi du var du.

I går var vi igjen samlet, denne gangen for en helt annet grunn enn vi bruker. Vi var samlet for å ta ett siste farvel med deg. Det var sårt og vondt, samtidig en veldig fin og god opplevelse. Kapellet som ble valgt ut til deg, var så flott og intimt. Presten som leste din historie om ditt liv, han var dyktig. Det ble fortalt som om det var du som satt i hjemme i stolen din en lørdag og fortalte det til oss ivrige lyttere. Blomsterhavet som fylte kapellet var i dine farger, alt var så vakkert. De gode gamle nordlandske salmene som ble valgt ut til deg, passet din personlighet og ditt liv. Det var så rørende. Ett siste farvel deg verdig.
På din kiste fikk du ett hav av røde roser, en fra oss alle som var tilstede. Det var rørende å se hvor mange røde roser som ble med deg til ditt siste hvilested.

Kjære søte, gode, vakre, omsorgsfulle oldemor.

Det merkes allerede på oss alle at du ikke er her lengre, det gjør så ubeskrivelig vondt. Likevel så vet jeg at du har det godt nå, du har det smertefritt og kan endelig få danse sammen med din mann som gikk bort for ett år siden. Jeg vet at livet ditt aldri ble det samme uten din følgesvenn gjennom livet.
Likevel lærte jeg noe av deg, og det var at uansett hvor sårt og vondt det er å miste noen man elsker, noen man er glad og noen man aldri trodde at man kunne leve uten. Ja, så er det lov til å le, det er lov til å smile og ha gode dager. Man kan ikke leve gjennom sorgen, samtidig som man aldri skal gjemme bort sorgen. Man skal la sorgen slå følge på veien og lære deg livet å leve med den. Jeg vil alltid savne deg, alltid huske deg. Du vil bestandig ha en plass i hjertet mitt, en plass som bare er din.

Liker

Kommentarer

livetmitt93
livetmitt93,
Anleggsfrue
Anleggsfrue,
Skriv kommentar...
IP: 82.99.3.229