EN PINLIG HENDELSE / JEG KLARTE IKKE Å DY MEG

I dag bare poppet det opp et bilde i tankene mine, ett bilde fra en opplevelse vi opplevde for ca 2 år siden. Altså, helt ut av det blå brøt jeg ut i latter. Litt pinlig, da særlig med tanke på at jeg satt inne på venterommet til fysioterapeuten min. Likevel klarte jeg ikke stoppe tanken.

​For to år siden omtrent på denne tiden av året hadde Kasper samvær med pappaen sin hjemme hos meg. Meg og pappaen hadde bestemt oss for å finne på noe litt ekstra morsomt sammen med Kasper, og falt da ganske raskt på bowling. Kaspers aller første bowlingrunde.
Det hele var en koselig og ikke minst morsom opplevelse, Kasper tok poenget raskt og trillet kulen mot kjeglene. Som den dårlige taperen jeg er, så endte det selvsagt opp med at jeg vant. Slik måtte det jo bare gå. Haha. Da vi var ferdig med vår siste runde og skjermen var proppet full av tall. Det var da det slo meg.
Det var Søndag dagen etter og jeg hadde helt glemt av å handle inn en ny pakke med bleier. Helt krise hadde det vært om jeg glemte det. Jeg kastet på meg skoene mine, pappaen til Kasper tok på skoene til Kasper. Så var vi ute.
Bleiene ble handlet inn og vi kjørte så videre til bensinstasjonen for å handle inn litt rask middag der. Noe jeg aldri bruker å gjøre. Likevel falt det som enkleste mulighet akkurat denne dagen.
Det var mens vi ventet på maten jeg oppdaget det, altså det som fikk meg til å bryte ut i latterkrampe. Jeg klarte ikke å få frem ett eneste ord. Latteren tok for mye plass.
Det sto jeg og skrattlo mens jeg pekte på Kasper sin pappa. Han hadde nettopp fått seg hamburger og var på vei ut i bilen. Jeg klarte omsider å stamme meg frem til D – D – DU HAR PÅ DET BOWLINGSKOENE.
Akkurat i det ordene kom ut av munnen min falt han så det smalt i gulvet. Hamburgeren ble trøkt i ansiktet hans. Jeg klarte ikke mer. Jeg lo som jeg aldri hadde ledd tidligere. Der lå han med en hamburger i ansiktet og to røde og blå bowlingsko. Hadde du bare sett det synet som jeg så, hadde ikke du heller klart å dy deg. Jeg klarte ikke å bort for å hjelpe han. Jeg bare sto der og skapte en stor sene av hele situasjonen med min ekstremt høye latter. Jeg skal love deg at pappaen ikke var like høy i hatten som det jeg var.
Da vi kom oss tilbake igjen til bowlingen så jeg på hele mannen at han var skikkelig flau over situasjonen han befant seg i. Da klarte jeg ikke mer. Det bare glapp ut av meg, altså setningen jeg egentlig bare skulle ha tenkt og fniset litt av. Jeg klarte nemlig å rope bort til mannen i kassen på bowlingen nøyaktig disse ordene her «unnskyld, men gir dere bøter til idioter som går på bensinstasjon med bowlingsko ?».
Jeg bare måtte gjøre denne situasjonen pinligere, den situasjonen som egentlig kunne gått ganske rolig for seg. Altså jeg har aldri vært på en så interessant og ikke minst morsom bowling tidligere, og Kasper han fikk litt av ett inntrykk over hvordan man gjør det på bowling.
Sist vi var på bowling sa Kasper ganske klart i fra
«mamma det er godt pappa ikke er med oss på bowlin, fordi han er så glad i skoene her og da kan det være at politiet tar han i fengsel».

Liker

Kommentarer

Skriv kommentar...
IP: 82.99.3.229