En dag på sykehuset # når det gjelder sitt eget barn

Det å oppleve å flere ganger i året reise inn til sykehuset for nye undersøkelser er noe som virkelig tar på kroppen, da særlig når det gjelder sitt eget barn. Nå har jeg riktig nok visst om dette sykehusbesøket i flere uker allerede, likevel gjør det bestandig litt ekstra vondt når man er der. Jeg vet at Kasper føler seg brydd med disse sykehusbesøkene, noe som tar på meg som mamma litt ekstra å vite.

I dag skal vi heldigvis ikke til Bodø, noe som for oss betyr at vi slipper å tilbringe ett helt døgn på sykehuset. Likevel så er sykehus, sykehus. Det er kjedelig og ikke minst ubehagelig for liten og stor å bli undersøkt om og om igjen. Nå skal det sies at Kasper bestandig er utrolig flink og ikke minst tålmodig gjennom alt han må utføre. Noe jeg virkelig beundrer han for.
Jeg vet hvor mange tårer som ligger bak alt det han må gjennomgå, jeg vet at han kjemper med den lille kroppen sin om å beholde roen. Jeg vet !
Jeg har vært der hvert eneste sekund hjemme mens han forteller om hvordan han opplever sykehusbesøkene, jeg er der for han når han trenger kos, kjærlighet og omsorg. Jeg roer han og forsøker å la ha få en viss kontroll over situasjonen og ikke minst en så forutsigbar dag som overhodet mulig. Noe som bidrar til at han føler seg ekstra trygg i det som han viser utrygge følelser ovenfor. Som mamma kan jeg ikke overstyre han, eller bagatellisere situasjoner som han ser på som skremmende. Likevel så kan jeg veilede han i følelsene, jeg kan forsøke å hjelpe han gjennom sine egne tanker og frykt for det han skal igjennom.
Det er overhodet ikke enkelt å være mamma oppi en situasjon man selv er usikker og redd for, likevel så er det viktig at jeg som mamma er der for han og at jeg som mamma er en person han kan føle seg trygg på. Jeg mener nå ikke at det er sundt å hindre alle følelser i fra barnet mitt, likevel mener jeg at det er unødvendig å legge tyngre tanker og større frykt over på den allerede anspente lille kroppen. Det er mye for ett barn å bære på, og da synes ikke jeg det er greit at han skal bære mine tanker og min frykt på sine skuldre.

I dag skall Kasper heldigvis ikke gjennom de største undersøkelsene, noe som roer situasjonen ned veldig. Likevel så vet jeg at selv det «lille» han skal igjennom i dag også er noe som er sårt, det er noe som gjør vondt. Så jeg håper virkelig at dette er siste gangen han går gjennom denne formen for undersøkelser. Jeg krysser virkelig fingrene for at vi slipper å gjennom akkurat dette en gang til og at svarene på undersøkelsen viser gode resultater. Det trenger både jeg og ikke minst Kasper nå.
Vi trenger en pause fra sykehusbesøk nå, noe jeg vet at vi ikke kommer til å få.
Jeg vet at ha etter sommerferien har nok ett sykehusbesøk som venter han i Bodø, ett sykehusbesøk han ikke vil komme til å bli informert om før tiden er inne. Det er nemlig noe jeg er veldig nøye på, altså det å ikke informere han lang tid i forkant av sykehusbesøkene sine. Nettopp fordi jeg vet hvor mange hinder det legger for han gjennom hverdagen bare å vite.

Liker

Kommentarer

Skriv kommentar...
IP: 82.99.3.229