DET MERKES PÅ KROPPEN

Snørr, tårer, hoste og feber har i natt inntatt kroppen til både liten og stor her i huset. Man kan jo trygt si at det merkes på kroppen at høsten nærmer seg !

Altså det slå aldri feil med disse forkjølelsestidene, er det noen som snakker om at de har fått det. Ja, så kan du banne på at vi får det kort tid senere, dette helt uavhengig om vi har vært i nærheten av disse menneskene eller ikke.
Både meg og Kasper har ligget rett ut i absolutt hele dag, overhodet ingenting annet har fristet enn å ligge pakket under teppet på sofaen. Energien har vært helt på bunn hos oss begge to.
Litt smått med snacks har vi fått i oss, samt litt å drikke. Likevel ikke store greiene, men akkurat nok til at vi «fungerer». Ja, eller vertfall henger sånn halvveis med.
TV-en har stått på gjennom hele dagen, og du kan tenke deg til hvor deilig det har vært for hodet. Det har gått i Noddy fra vi sto opp og til kvelden innhentet oss. Altså om jeg ikke kunne alle replikkene i fra denne serien, ja så skal jeg love deg at jeg kan dem nå !
Det å være syk er en ting, det å være syk samtidig som barnet ditt. Ja, det er noe helt annet.
I hele dag har jeg følt meg helt udugelig, altså jeg har ikke orket noe som helst. Ikke en gang å lage til ett næringsrikt måltid har jeg orket. Ikke det at jeg tror Kasper ville gjort annet enn å se på maten, likevel så stikker det litt i samvittigheten at man er helt ute selv.
Dette samtidig som jeg er litt glad for at jeg også ligger rett ut, det er så mye enklere da og forstå hvordan Kasper har det. Vanligvis vet jeg at jeg hadde stått på pinner for han, helt uten nytte.
Kasper hadde ikke spist eller drukket mer uansett, og det vet jeg innerst inne. Likevel er det noe med følelsen over å ikke kunne være tilgjengelig på den måten jeg hadde vært om jeg var frisk.
Aller mest skulle jeg ønske at Kasper var frisk, selvfølgelig. Det er da ingen foreldre som ønsker barnet sitt sykt ?
Hadde han bare vært frisk så kunne jeg sendt han til besteforeldrene sine, mens jeg fikk hvilt ut den syke, kjedelige og energiløse kroppen min. Men når situasjonen er som den er, ja så får man bare ta den som akkurat det den er. Vi ligger rett ut begge to, sånn skjer og akkurat nå skal vi begge to bare hvile oss. Kanskje er energien litt tilbake igjen når vi står opp i morgen tidlig ?
Ett lite håp er det da lov å bære vertfall.

Liker

Kommentarer

Anleggsfrue
Anleggsfrue,
God bedring❤️nouw.com/anleggsfrue
livetmitt93
livetmitt93,
god bedring 😊nouw.com/livetmitt93
Skriv kommentar...
IP: 82.99.3.229