Venterommet

Døren til venteværelset gikk opp, en mann kom inn og børste av seg snøen fra det mørket håret. Ørene og ansiktet har den umiskjennelige røde gløden i huden som kommer av kulden. Venteværelset var tomt, han var den første som har tatt turen innom dette legekontoret denne dagen. Han tok av seg den beige frakk og satt seg ned på en av pinnestolene under vinduene i rommet. Til venstre for ham var det et bord med en haug magasiner og en liten radio, på høyre side, tre stoler til og et nytt bord med magasiner. Det er stoler langs tre av fire vegger i rommet pluss en liten øy i midten med to benker. Til venstre for døren, sett fra venteværelset, er det en vask, med et lite speil og en dispenser til plastkopper til tørste pasienter. I stillheten som omfavnet venteværelset tenkte mannen med stor frustrasjon at han skulle hatt litt lektyre til å drepe tiden med. Det går noen få sekunder til før døren på venteværelset går opp og en kvinne kommer inn. Hun børster av seg snøen og setter seg ned ved siden av mannen. Et varmt smil brer seg om munnen til dem begge når han stryker henne på magen.

«Vi er de første i dag.» sa hun smilende.

Mannen så seg rundt, fikk et gutteaktig smil og svarte:

«Ja jeg håper da det.»

Et latterhikst unnslipper kvinnen. Mannen så på henne, hun var en mørkhåret skjønnhet, brune intelligente øyne så tilbake på ham. Han strøk henne på kinnet og mimet en kjærlighetserklæring til henne. Hun la hodet inntil ham.

Bilde: Pixabay

Døren til venteværelset gikk opp igjen, en blond kvinne kom inn og satt seg ned. Mannen stivnet, noe hans kone merket, hun så opp og fikk øye på personen.

«Hva gjør du her?» spurte hun.

«Jeg måtte bare være sikker på at alt står bra til med dere.»

«Meget beroligende» knurret mannen.

«Kjære det går fint.»

Han lukket øynene og pustet sakte ut gjennom nesen. I et forsøk på å beherske seg sa han:

«Du sa du skulle være med meg, hva gjør hun her da?»

«Hun lurte på hvordan ting gikk.»

«Så du snakker fremdeles med henne?»

«Eh – henne sitter her altså.»

«Ja og hun har ikke noe i denne samtalen å gjøre.»

«Jeg er med deg.» Forsikret kona.

Mannen så på henne, hun tryglet ham om å la det ligge, men såret hadde ikke grodd enda. Til tross for at det var et halvt år siden, hadde såret enda ikke grodd skikkelig.

«Jeg går ut å trekke meg frisk luft» sa mannen og tok ut en pakke sigaretter.

Det gikk noen lange minutter før han var tilbake på venterommet, nå satt hun der sammen med hans kone og hans barn. Det stakk i brystet hans, han ville ha elskerinnen hennes langt vekk, hun var en trussel mot familielivet han hadde foran seg, stabiliteten han hadde lengtet etter. Men før han sjalusien grep ham skikkelig så han på ansiktet hennes, hans kone, hun var glad, faktisk lykkelig. Han satt seg ned der hvor elskerinnen hadde sittet tidligere, han sa ikke et eneste ord, men lyttet, lyttet på latteren hennes, lyttet til gleden i stemmen og lyttet til kroppsspråket hennes. I venterommets stillhet lyttet han til en ubehagelig sannhet og tok et valg.

​#Nouwdanols #danolsblogg #nouwdanolsblogg #danols #nouwnorway #nouwnorge #venterommet #novelle #drama #foratterspire #forfatterdrømmen #skriving

Liker

Kommentarer

Skriv kommentar...
IP: 82.99.3.229