Spillkveld

Spillkveld

«Hva gjør du nå?»
Erik så ned på kartet over Mount Tellec. Han og resten av selskapet hadde havnet i store problemer. Han hadde vært litt ekstra bråkete mot Gatekeeperen, akkurat der og da hadde alle sammen skrattet høyt, men det gjorde de ikke nå, den eneste som smilte litt nå var Markus, GM-en.
«Jeg tar lightsaberen og hopper sidelengs mens jeg svinger sverdet rundt.»
Markus nikket anerkjennende mens han så ned på sine notater.
«Gi mej en Atletichs check, med en setback die og en Challenge die etter den skaden du fikk i ruinene.»
Erik knastet inn de forskjellige terningene på mobil appen.
«Rooll the dies!» sa Markus med rulle-R. Jævla Sunnmøring tenkte Erik og trykket på Roll.
Det gikk ikke et sekund engang før svaret kom. Resultatet var nedslående. En Failure, 1 advantatages og 1 dispair.
«Vil du beskrive hva som skjer?» spurte Markus og prøvde å skjule et smil bak hendene.
Erik nikket, tenkte seg om og sa olmt:
«Jeg hopper, men tar for dårlig sats, så jeg flakser og går på trynet, men jeg skader en av hunterene på vei ned i fallet, før jeg lander på sverdet slik at jeg dør. Takk for meg.»
Erik reiste seg og gikk vekk fra bordet hvor vennegjengen satt og bort til sofaen, han trykket på X-box symbolet på kontrollen og hørte at konsollen ga lyd fra seg straks. Det siste Erik hørte før han tok på seg hodetelefonene var at spillet gikk videre rundt bordet.

Det gikk en liten time før resten av deltagerne i kampanjen reiste seg og ryddet sammen. Erik ble sittende i sofaen. På tv-skjermen foran ham var det en helautomatisk farm i Minecraft, det var en base som hadde alt. En Grønnsaks åker var i flere etasjer, avgrenset så det føltes som at det tok mindre tid å høste inn alle råvarer. Gruvene under basen måtte være et Mojangsk svar på det tiende underverket i verden. Opplyst med ressurser hentet fra andre realms. Erik hadde bruk et år på denne basen, og hadde for lengst anskaffet seg alle tingene han trengte til å runde spillet. Men det orket han ikke i kveld, i kveld samlet han inn litt mer ressurser og begynte på en ny t-bane forbindelse mellom to farmer som lå i ytterkanten av kartet. Markus kom bort til ham og la armene rundt ham. Erik fjernet hodetelefonene motvillig.
«Hva er det?» spurte han og så surt opp på Markus.
«Du er en dårlig taper.»
«Elsker det når du er romantisk.» Svarte Erik snurt tilbake.
«Ikke sant» Markus strøk han igjennom håret.
Erik kom på hvorfor han ikke klarte å være sint på Markus over lang tid.
«Jeg skal bare grave det siste stykket av tunnelen så kommer jeg.»
Markus reiste seg og gikk påtatt sur fra ham og bort til bordet for å rydde opp resten av tingene til Star Wars rollespillet. Erik skimtet et lurt smil fra samboeren sin, det var det lure smilet som hadde fått Erik til å krysse gulvet på Fincken og spørre om de skulle finne på noe en dag, Markus hadde spilt fornærmet så godt at Erik et øyeblikk hadde trodd at han stod og snakket med en heterofil kristen homofob, og akkurat i det Erik skulle trekke seg unna hadde han hørt den mest himmelske latteren i sitt liv.
«No problem bro, vi finner på nokke i måren vi» hadde Markus sagt med en elendig imitasjon av bergensk.
Det hører med til historien at de ikke klarte å vente til dagen derpå før de fant på noe. Den natten hadde vært fantastisk. Minnene gjorde at arbeide i gruvene på skjermen gikk noe raskere enn først planlagt.


Bilde:Pixabay

**

Etter at gjestene var gått neste dag satt Erik seg ned ved spisebordet. Han fant fram to kortstokker, Markus kikket nysgjerrig bort på samboeren sin og det ikke uten grunn, det var nemlig en stund siden akkurat disse kortene hadde blitt tatt frem. Han satt seg ned på motsatt side av bordet, la hodet på skakke og sa forbauset:
«Trodde du var gått lei av dette ej?»
«Nei da, hvem vil du være? Jace eller Ajani?»
«Garruk.» sa Markus bestemt.
Erik rullet oppgitt med øyne og fant fram en tredje kortstokk. Alle kortstokkene var i egne bokser med spillets navn skrevet på utsiden. Magic the Gathering, et strategispill i formatet til et kortspill. Spillet var ganske enkelt, man hadde i grunn tre typer kort man spilte med, Creature kort, som kunne kalles for soldater, ?Magiske? kort som hadde spells som kunne vri spillets gang til favør for deltagerne på et eller annet vis. Og til slutt mana, kortspillets svar på ressurser, eller valuta. For hvert kort man la utpå, foruten om mana selvfølgelig, kostet et variert antall mana.
«Ja vel da, din grønnsvarte jævel!» sa Erik, en kommentar som var myntet på kortenes farge.

Magic the Gathering hadde fem fargerkoder på kortene: rød, hvit, grøn, svart og blå. Alle fargekodene sa noe om spillerens strategiske fremtoning i spillet, rødt hadde en svært aggressiv angrepsstrategi, svart tilsa at spilleren ville vinne for enhver pris, blant annet ved å ofre soldater for å få liv. Mens hvit var den direkte motsetningen av svart, her var spillerens primære ide å ta vare på laget. Blå, just for the record, var fargen for de som likte manipulasjon og bedrag, i korte trekk spillet foregår i hodet til spilleren som velger de blåkortene fremfor i rå styrke. Og til slutt var det grønn, her gjaldt the big guns, sterke creatures som gjorde store skade på fienden, jo større jo bedre som Sam Og Dylan ville sagt i Youtube-serien sin om spillet fra 2010. Dette var det mest grunnleggende man kunne si om spillet, selvfølgelig kunne man med tiden også blande kortstokken med en annen farge og gjøre ting mer interessant, noe som Markus hadde valgt å gjøre.
«Ej formoder at du skal være Ajani ? som vanlig?»
«Jupp.. bare fordi det du nettopp sa rimer.»
De stokket om på kortstokkene, før de trakk frem syv kort hver.
«Hvem skal begynne by the way?» sa Erik uten og sjekke den første hånden.
Markus tenkte seg om et lite øyeblikk før han vinket til Erik
«Du kan begynne du.»
De fant frem hver sine D20 terninger og så var spillet i gang. Det var en treg start på dette spillet, begge to satt tydeligvis med flere creature-kort enn mana, så ingen av dem fikk ut på noe som helst før det var gått en drøy halvtime. Da var Markus som klarte å bryte uflaksen først, så snart han fikk ut på den siste mana-en han trengte la han ut "Soul of Zendikar" med seks liv og seks i skjold. I andre hushold hvor de hadde spilt Magic The Gathering, hadde reglene vært at man måtte vente en runde før soldatene kunne gå i kamp, den reglen spilte ikke de med. Begge to var store fans av hektisk strategispill, hvor alt gikk fort og hardt for seg.



                                                                                                              Bilde:Pixabay

                I neste runde hevnet Erik seg ved å bruke en spell som gjorde Soul of Zendikar til en pasifist og dermed ubrukelig.
               «Han der var ikke en hippie!» sa Markus påtatt sur
                «Åh-joda, en vaskeekte hippie høy på sopp.- Markus rakte tunge med et lurt smil og trakk neste kort. Et ondt smil bredde seg om munnen hans.
                «Hvis det er Garruk så kan du-»
Smilet ble til en ond latter, og et lite øyeblikk trodde Erik at Markus hadde det mektigste korte i kortstokken, men det gikk over når Markus avslørte at kortet han hadde trukket var en ny mana, nå la Markus ut en mindre soldat, Keepsake Gorgon, en soldat med death-touch. Dette var dårlige nyheter for Erik, Death touch betød at soldaten kunne angripe og drepe til tross for at en eventuell fiende var sterkere. Det ble ikke bedre av at Erik ikke hadde flere spells som kunne fjerne den nye trusselen umiddelbart.
                «Jaja, jeg får bare la skaden gå igjennom da.» Sa han litt snurt.
Da det var Erik sin tur igjen trakk han et nytt kort, nå var det hans tur til å smile ondt. Angrepet Markus nettopp hadde utført hadde vært bortkastet. Erik la ut på kortet han hadde trukket, en Lone Missionary, smilende leste han det som stod på kortet.
                «When Lone Missionary enters the battlefield, you gain 4 life.»
Markus så på at Erik vridde D20 terningen slik at alle skadene ble fjernet. Det var hans tur igjen.
                «Er det sånn du skal være? Ja vel ej skal vi se deg» sa han og la ut på sitt neste kort.
En Miniotaur abomination. Ikke noen spesielle krefter, men en strek liten jævel som lett kunne fjerne livene Erik hadde fått tilbake. Markus sendte den rett i kamp. Erik blokket angrepet med det nyeste kortet. Et møte mellom en soldat med 4 i styrke mot en svekling med 2 i styrke ble bare latterlig. Den ensomme misjonæren var død, og skaden gjort på Minotauren var latterlig svak, de to styrke poengene var ikke nok mot Minotaurens 6 poeng i skjold.
                «Det var bortkastet.»
                «Jeg er uenig, Jeg har fortsatt de fire livene jeg fikk tilbake.»
                Turen gikk tilbake til Erik som nå kunne legge ut på Boros Mastiff, en hund som hadde lifelink om den angrep i flokk. Med andre ord; all skade hunden kunne påføre Markus ville resultere i at livene til Erik økte. Men Erik hadde bare en creature på banen, hunden, en trend som hadde vedvart så langt i spillet, og han trengte minst to til for å kunne benytte seg av denne evnen til hunden.  Det var Markus sin tur.
                «ej ser hva du har tenkt til å gjøre. Ej likar det ikkje.»
Mark of a the vampire  ble lagt ut på, det var et aura-kort, som kunne brukes til å forsterke eller svekke en creature, i dette tilfelle forsterket det en creature, Miniotaur Abomination, et kort som vanligvis hadde 4/6 stats var nå blitt til 6/8. pluss lifelink.
                «Skal du blokke mej eller lar du mej komme igjennom?»

                Erik ville beholde hunden, så snart han hadde en ny skapning på hånd skulle han legge den ut og spillet ville begynne å snu i hans favør. Markus sendte soldaten sin i kamp, Erik mistet seks liv som gikk rett over til Markus. 14 liv igjen til Erik og 26 liv igjen til Markus. Erik fikk en ny mana i sin tur, han la ut en soldat med lifelink og sendte han rett i angrep. Dette førte til at Erik mistet sin soldat, og Markus fikk 6 nye liv. I løpet av veldig kort tid hadde Erik bare 2 liv igjen. Han kjente at stresset holdt på å ta overhånd, tapet var rett rundt hjørnet. Endelig trakk han det kortet han hadde ventet på, Ajani, En planeswalker, i realiteten en ekstra spiller med krefter som kunne snu hele spillet, og nå var spillet snudd, Han la ut på Ajani med en gang, Markus innså at spillet snart ville være tapt. Han sendte inn sine soldater, men nå hadde Erik fått fotsoldater som kunne ta støyten. Ganske riktig ble spillet snudd, etter fem runder  ofret Erik 8 av 9 liv på Ajani og høstet selv inn hundre liv. Markus hadde på dette tidspunktet klart og opparbeide seg 44 liv, og nå var han sjanseløs i møte mot Erik. Ikke med mindre Ajani ble sendt ut på slagmarken, hvilket i seg selv ville være et idiotisk trekk.
                Markus så på alle soldatene han hadde.
                «Faen heller.» Han gikk all inn, med alle soldatene sine. Men selv om Markus gikk inn med alt ble ikke Erik skadet noe nevneverdig. Det var Erik sin tur. Han brukte noen spells som gjorde at de soldatene Markus hadde igjen ble ubrukelig før han gikk i angrep. På Markus sin neste tur trakk han opp sin planeswalker. Garruk, Apex predator. Sjansene for at Markus kunne vinne var for lengst borte, men det betydde ikke at Erik kunne få svi litt, Garruk kunne nemlig utslette Ajani uten å gå i kamp.
                «Die, die , die my darling!» sang Markus.
                «Metallica? Really?»
                «app-app-ap det er Misfits ikke Metallica du..» Det var Erik sin tur.
                «Metallica sin versjon er bedre.» sa Erik og sendte inn sine menn og vant alt sammen.
                «For en match» sukket Markus og la seg bakover i stolen.

#Ajani #Garruk #Jace #Metallica #Misfits #MagicTheGathering #Gaming #Tabletop #Xbox #Minecraft #Mojang #spill #spillkveld #StarWarsRPG #RPG #Novelle #Forfatterspire #Forfatterdrømmen #kjærlighet #Fincken #samboere #strategi #MountTellec #sunnmøring #bergensk #Bergen #geek #nerd 

Liker

Kommentarer

deveny,
Så bra at du deler det du skriver.
deveny.blogg.no
Daniel Olsen,
deveny: Ja, kan ikke sitte og ruge på tekstene hvis man har de ambisjonene jeg har 😊
danols.blogg.no/
deveny,