SKRIBENTTIPS [5]

Velkommen skribenter

Øvelse gjør mester. Derfor har jeg tenkt i dag å øve meg litt på akademisk research. Det vil si: forklare hvordan det kan forekomme i teorien, slik at du som leser dette, kan gjennomføre det i praksis. Hva legger jeg i «akademisk research»? Dette er forundersøkelsene man gjør i forbindelse med å skrive en akademisk tekst. Det vi skal begynne med, er hvor du kan lete og etter hvert hvordan du bør lete.

Hvor skal man begynne?

De fleste som har hatt tilgangen til internett de siste årene er blitt godt kjent med Wikipedia og Store Norske leksikon. Disse sidene er gode startpunkt for din akademiske research, her finner du masse av interesse som kan brukes i artikkelen – men ikke stopp her, fortsett det finnes flere spennende steder å søke i. Så fremst du er en student ved universitet vil følgende databaser gi deg gratis tilgang.

Idunn

Er ikke bare en ketchup (ha-ha) men også en norsk database hvor du kan finne flere norske tidsskrift innfor forskjellige fagfelt. Mange av tidsskriftene har lagt ved digitale løsninger som gjør arbeidet med litteraturlisten noe lettere.

Jstor

Dette er i bunn og grunn den internasjonale versjonen av Idunn. Her kan du finne tidsskrifter på Italiensk, Tysk og fransk – hvis du er interessert i å lese på de språkene. Også her er det enkelte av tidsskriftene som gjør det lettere å jobbe med Litteraturlisten.

Nasjonalbiblioteket

Som følge av digitalisering har Nasjonalbiblioteket lenge skannet inn mange av sine bøker og gjort dem tilgjengelig på sin nettside. Det er lite her som hjelper med litteraturlisten – så i slutt fasen av ditt akademiske skrivearbeid må du nok gjøre mye manuelt med tanke på kildehenvisninger.

***

Når du begynner med å søke – kan et lite triks på veien være å skrive en kjapp liste over mulige søkeord. (til deg som himler med øyne – ja du, det er ikke alle som tenker like langt som deg)

skisser referansene

Mens du jobber med førsteutkastet til din akademiske tekst er perfeksjon i litteraturlisten det viktigste, men det kan være en stor fordel å kladde referansene etter hvert som du tar dem i bruk. Jeg pleier å sjekke ut hvordan referansene skal se ut til slutt og kladde dem omtrentlig i første utkastet. Nedenfor har jeg skrevet et lite eksempel:

Første utkast:

Jeg kan naturligvis gjenta det jeg har skrevet tidligere i denne artikkelen eller jeg kan kan vise til hva en av ekspertene sier på dette feltet:

Denne teknikken kallesogså presskriving. De ter fordi du skal tvinge deg til å skrive. Du behøver ikke å skrivje lenge, 10 minutter kan være nok. Du må heller ikke prestere noe mer enn å få et eller annet ned på arket ([forfatter] Pettersen [sidetall] 48 [årstall] 2015)

Tove Pettersen skriver her om en teknikk som kan hjelpe deg med og komme i gang med skrivingarbeidet.

Som dere ser i førsteutkastet er det mange skrivefeil, og katastrofal henvisning til kilde. Dette er jo her gjort med viten og vilje, slutt resultatet ditt bør ikke se slik ut. nedenfor har jeg liksom bearbeidet teksten mer.

Siste utkast:

Skrivesperre er noe herk, og man møter ofte på prokrastinering i forbindelse med første utkastet. Tidligere har jeg skrevet om det amerikanske slagordet: «Dont Get it Rigt, get it written» - nå vil jeg vise til hva en norsk Professor har skrevet om temaet:

Denne teknikken kalles også presskriving. Det er fordi du skal tvinge deg til å skrive. Du behøver ikke å skrive lenge, 10 minutter kan være nok. Du må heller ikke prestere noe mer enn å få et eller annet ned på papiret (Pettersen, 48, 2015)

Tove Pettersen skriver her om en teknikk som kan hjelpe deg til å komme i gang med skrivearbeidet.

PS!

Jeg gjør et poeng av at jeg her har brukt APA(5th) som referanse stil, da jeg gikk inn på Søkogskriv i går merket jeg at det er kommet nye "regler" iform av APA(6th) og APA(7th) det er ikke sikkert min referanse her er korrekt. skjønt en beskjed jeg har fått i innføringen av akademisk skriving er at det viktigskte med tanke på referanser er at det er en kontinuitet i listen (at du ikke plutselig forandre formatet rett og slett)

***

Fordelen med dette er at du har større oversikt over dine kilder, enn om du bare skriver sitatene og må begynne å lete dem opp senere. Samtidig som dyrebar tid ikke blir kastet bort på å perfeksjonere referansene.

Søk i dybden - ikke i bredden!

Blant et titalls vanlige nybegynnerfeil innen akademisk skriving finner du denne tabben. En tenker kanskje at det vil heve karakteren hvis man viser hvor mye man kan om emnet man skal skrive om, fristelsen blir gjerne for stor og man tar inn alt mulig som tenkes kan ha en forbindelse. Vi kan bruke Aristoteles som et eksempel. Her er det mye man kan skrive om, bare for å ramse opp noen idéer (som btw ikke er en god idé i akademisk skriving): Antikkens Hellas, om diktekunsten, den peripatetiske skolen, Alexander den store, Aristoteles sitt syn på ekteskap og mye – mye mer!

Ja her er det masse du kan skrive, men husk – som regel vil en akademisk oppgave ha en øvre grense på antall ord, hvis du skal omtale alt i dybden må du nok skrive en hel bok – og bøker har gjerne 100.000 ord eller mer, tror ikke sensoren eller foreleseren blir så begeistret når du kommer med et metrisk tonn i av ord når du skulle bare skrive 5.000 ord. Vi er her ved kjernen av problemet, graver du for bredt og drøfter likeså vil tekstens kvalitet lide.

Smør på flesk?

Til sist er det en ting du må tenke på – som i skjønnlitteraturen så skal alt du skriver i teksten din ha en funksjon. Det sier seg selv at denne funksjonen bør være knyttet til tekstens røde tråd og tema. «Kill your darlings» sies det i skjønnlitteraturen, det gjelder her også – det kan være at du har en kjempebra setning som kan få foreleseren til å smile, men den setningen kan også akademisk sett være totalt ubrukelig. Du må også bli kvitt alt som er overflødig, det er ikke vits i å gjenta samme poeng ti ganger i løpet av samme avsnitt – spre gjentagelsene ut i teksten og fjern det som kan betegnes som «smør på flesk».

Sjekk gjerne ut de andre innleggene i denne serien:

Liker

Kommentarer