Ranet

Ranet

Hun trasket rolig til jobben, musikken på ørene var lav, men det var en lekende melodi så hennes humør var helt på nivå med sangen hun hører på. Det var en del av musikken som spilles av i filmen The Imitation game. Hun elsker den muntre pianomelodien i låten, det vekket så mye inspirasjon hos henne. Hun gikk langs Akers elven, da hun nærmet seg Ankerbrua stanset hun opp et øyeblikk. Hun så seg rundt, det var ikke særlig folkelig her, det var egentlig ganske så fint når hun lot synet bære innover seg. Hun skulle til å gå videre da hun oppdaget noe i langs elven, hun så på klokken hun ville ikke komme for sent til jobb på Narvesen.

***

Det er mørkt ute, oktober går mot slutten, om noen få timer er november over oss igjen. Det snør, mye, mye mer enn hva jeg er vant til. Jeg står ute, frostrøyken står ut av munnen min der jeg står med hendene i lommen. Den venstre hånden holder en ladd pistol, nervene er i høy gir, men jeg må gjøre dette, det er bare denne måten, alt annet har gått til helvete. Kaldsvetten har begynt å piple fram nå. Blikket hviler på en blond jente bak disken, hun kan ikke være mer enn 18 år, denne kvelden kommer til og bli den verste i hennes liv. På ryggen min har jeg en svart Eleet Gaming ransel Jeg ser meg til begge sider før jeg krysser veien, det er ikke en kjeft ute, det er meg, en blond 18åring og en ladd pistol.

Når jeg går inn døren sørger jeg for at blikket er vendt nedover slik at kameraet ikke skal fange opp ansiktet mitt.
"God kveld, hva kan jeg hjelpe deg med?" spør jenta. Jeg sier ingenting, ennå.

Syv skritt innenfor døren slår jeg blikket opp og drar fram pistolen, jenta skjønner straks poenget, øynene er redde, og hendene går straks opp i luften. Jeg kjenner at tvilen rokker ved planen, jeg kan ikke snu nå, de andre kameraene i lokalet har alt filmet meg som peker en pistol mot henne, jeg må gjennomføre, eller er alt forgjeves.
"Tøm kassen!" Jeg snakker rolig, sindig, men med nok autoritet til at hun skjønner hva som vil skje om hun ikke adlyder.
Hun finner fram en pose åpner kassen og hiver pengene oppi. Jeg får posen, holder våpenet mot henne og rygger mot døren.
"Jeg beklager--" mumler jeg i det jeg snur meg og går ut døren. Utenfor går jeg rolig mot nærmeste gatehjørne, setter meg på huk og åpner sekken, legger posen med pengene opp i, hun la tok med myntene også, jeg hiver opp i tøy for å hindre for mye lyd, samtidig bytter jeg klær. Lukker sekken, tar av meg masken og går rolig vekk i bakgaten jeg er i. Jeg har ikke gått mange skritt før det lyder sirener langt unna.


                                                                                                                Bilde:Pixabay

                I neste gate svinger jeg opp til venstre og går tilbake mot kiosken jeg nettopp har ranet. Når politiet spør om signalement nå vil hun svare at det er en cirka 1.80 høy mann med en svart hettejakke, og mørkeblå jeans. Det kan være hun la merke til de oransje timberlandstøvlene mine. Men det har ikke noe og si. Jeg har på meg en rød vindjakke fra Helly Hansen, siden jeg hadde på finlandshette har hun ikke sett fargen på håret mitt. Jeg er bare noen få meter fra kiosken i det politibilen svinger inn på fortauet. Jeg går rolig fremover da en av konstablene ser på meg.
                "Du må gå over på den andre siden." Jeg skal til å krysse gaten da hun kommer ut.
                "Det er han! Jeg kjenner igjen sekken!"
                Hjertet begynner og slå.
                "Hva snakker du om?" svarer jeg.
                "Du rante kiosken min nå nettopp!"
                "Hva i alle dager får deg til å tro det? Jeg kom jo nettopp fra-" En av mennene avbryter meg.
                "Kan vi få se i sekken din?"
Dette holder på å gå til helvete.Jeg må holde hodet kaldt.
                "Hvorfor i helvete skal dere det? Hun er jo helt crazy hele kjerringa jo- "
                "Det er forståelig etter kveldens hendelser, bare vis oss innholde i sekken. Jeg er sikker på at dette er en lei misforståelse"
Politimannen har ikke endret ansiktsuttrykket, han ser på meg all verdens vennlighet. Jeg sitter i det nå. Jeg kan ikke gjøre noe for å komme meg ut av knipen. Ikke annet enn å ? impulsen går igjennom hodet, kanskje jeg kan klare det? Jeg åpner jakken kjapt og innser tabben for sent. Pistolen ligger i sekken.

                Jenten setter i et skrik og politimennene gjør som de er trent til, den ene trekker frem våpenet mens han andre legger meg i bakken. Jeg overgir meg. Det var altså det som skulle felle meg, en svart Eleet Gaming ryggsekk og dårlig impulskontroll.

***

                Janne Klemetsen så på det hun hadde skrevet. Fem sider med spennende krim, kanskje dette var novellen som skulle sparke i gang hennes forfatterkarriere? Hun lagret dokumentet og slo av maskinen. Hun reiste seg opp og stilte seg i vinduet i leiligheten, utenfor lavet snøen ned. Hun nippet litt til på vinglasset og snudde seg mot den svarte Eleet Gaming ryggsekken som stod med stroppene mot sofaryggen, den var fortsatt en anelse våt etter at hun plukket den opp fra Akers Elven tidligere i dag. Kanskje hun skulle la være å sende inn novellen og leve av innholdet i sekken, finneren er jo tross alt vinneren. Hun åpnet sekken igjen og så på innholdet i den hvite Narvesen posen. Den er fylt med sedler. Det skader ikke å ta en titt, hun begynner og knyte opp posen da telefonen ringer.
                "Ja, du snakker med Janne. Hvem snakker jeg med?"
                "Det er Håkon, fant ikke du en Eleet Gaming sekk tidligere i dag?"
                "Jo?" Før hun rekker å få sagt mer fortsetter Håkon
                "Skru på tv-en, TV2 Nyhetskanalen"

                Janne gjorde som hun fikk beskjed om. Nyhetsoppleseren så inn i kameraet og sa.
                "Vi har med oss politioverbetjent Isachsen fra Oslo politikammer, i forbindelse med den savnende sekken." Bildet skiftet over til et stillbilde av en politimann.
                "Ja, vi har vært i samtale med NRK i hele dag, sekken som ble meldt savnet i går kveld etter en filminnspilling på Grünerløkka i går er fortsatt ikke kommet til rette, NRK ber de som eventuelt har funnet sekken om å levere den tilbake."
                Janne åpnet sekken og knuten og så ned i posen. Det var flere hundre og tusenlapper, men de var i feil format.
                "Er det noen bekymring for at pengene vil gå tapt?"
                "Ikke egentlig, pengene i sekken er med utgått valør, så en hver som bruker pengene vil nok ganske kjapt bli avslørt."
                Janne kjente at gleden hun hadde kjent på tidligere ebbe ut, før hun plukket opp telefonen og ringte tipsnummeret som TV2 annonserte på skjermen etter samtalen med politimannen.

#Oslo #krim #Bergen #Forfatterspire #Forfatterdrøm #NRK #Narvesen #Ran #Eleet #TV2Nyhetskanalen #Politi #krimnovelle #novelle #skriveglede #Grünnerløkka #Akerselva #pistol #frykt 

Liker

Kommentarer

Skriv kommentar...
IP: 82.99.3.229