Permanente Konsekvenser

Velkommen tilbake

Som dere vet ha jeg begynt på skolen igjen nå etter ferien. Årets fag er naturfag og historie, lærerne har ikke lagt på latsiden for å si det sånn. Allerede første uke gikk vi gang med oppgaver i naturfaget. Her fikk klassen i oppgave og skrive en artikkel basert på en artikkel på Yr.no. Jeg begynte og skrive og underveis trakk jeg inn flere paralleller til tematikken. Besvarelsen ble levert for en liten uke siden og jeg har nå fått tilbakemeldinger på den. Jeg fikk høy måloppnåelse på oppgaven (5-er eller 6-er med andre ord), når man får så gode tilbakemeldinger må jo man slå seg litt på brystet og skryte litt. Så i dag, publiserer jeg en fag artikkel om de permanente konsekvensene av global oppvarming.

Permanente konsekvenser

Konsekvensene av global oppvarming i Arktis.

Av: Daniel J. Olsen.

Før de neste hundre årene er omme kan den arktiske vinteren bli 13 grader varmere. Det stadfester SWIPA rapporten for 2017. En slik endring i temperaturene vil ha store konsekvenser på det arktiske dyrelivet, -klimaet og ikke minst mangfoldige økonomiske konsekvenser. Klimaendringene vil i verste fall føre til en nedadgående spiral for den videre klimautviklingen både lokalt og globalt, smeltingen av permafrosten er et eksempel på dette, i dag dekker permafrosten omtrent femten millioner kvadratkilometer i Arktis, under denne isen ligger det metangass som, når isen forsvinner, vil eskalere tempoet på global oppvarming[1].

Da SWIPA-Rapporten kom ut i 2017 sammenfattet journalistene Astrid Rommetveit og Eivind Molde en artikkel om innholdet. De intervjuet klimaforskeren Ketil Isaksen som var medforfatter av den aktuelle rapporten. I artikkelen som ble publisert på Yr.no[2] kan man lese om funn som forskerne bak SWIPA-rapporten gjorde. Funn som tyder på tre store konsekvenser som følge av klimaendringene i Arktis. Først og fremst at sommerisen i Arktis kan være borte i løpet av 2030-årene, hvilket vil bety flere konsekvenser rettet mot økosystemet. For det andre fastslo forskerne i rapporten at havnivået vil stige mer enn tidligere antatt av FNs Klimapanel. Sist men ikke minst kunne forskerne varsle om at et varmere Arktis vil kunne påvirke været lenger sør på kloden.


Bilde (Pixabay): Permafrosten dekker i dag omtrent 15 millioner kvadratkilometer, i løpet av de neste hundre årene
kan den reduseres til en tredjedel av dagens areal.

Utrydningstruede dyrearter.

Klimaendringene i Arktis vil medføre store endringer i habitatet til mange utrydningstruede dyrearter. Når man hører dette tenker man veldig fort på hvalross eller sel. Men det er flere dyr på denne listen som vil slite i det nye miljøet. Vi snakker da om dyr som Fjellreven, Keiserpingvinen og laksen[3].

I heftet "Salmon and Climate change: Fish in hot water" som er utgitt av SSC kan vi blant annet lese at klimaforandringene vil ødelegge tilgjengelig habitat for laksen, disse endringene vil også redusere sannsynligheten for suksessfull reproduksjon og true migrasjonen til disse fiskene. SSC fokuserer mye på habitatet og elvene og hva som vil skje ved økninger i temperaturene her. Hvis elvene blir varmere om sommeren vil for eksempel mye av migrasjonen bli forsinket eller forhindret siden laksen må navigere rundt det som beskrives som varme barrierer i elvene. Om vinteren vil endringer i vannstrømmen i elevene sannsynligvis ødelegge lakseeggene.

Men det skjer også endringer på land som truer dyrene der, blant annet fjellreven[4]. Alopex Lagopus, eller Fjellrevens største utfordringer ligger i at klimaendringene fører suksesjoner i tundraen som igjen fører til at den Boreale skogen sprer seg. Denne suksesjonen gjør blant annet at rødreven blir en ivrig konkurrent i økosystemet. Rødreven anses for å være en langt mer dyktigere jeger enn fjellreven. En varmere tundra fører også til at gnagere som fjellreven jakter på vil slite. Med andre ord får vi en uheldig ubalanse i næringskjeden igjennom disse suksesjonene.


Bilde (Pixabay): Fjellreven (Alopex Lagopus) en av mange dyrearter som vil lide av konsekvensene av globaloppvarmning.

Store endringer i Kryosfæren

Som tidligere nevnt dekker Permafrosten i dag omtrent et område på 15-millioner kvadrat kilometer. Uavhengig av hva som skjer med menneskelig utslipp vil dette arealet reduseres i løpet av 2040-årene, det som vil utgjøre en forskjell er hvorvidt utslippet reduseres, gjør vi ikke det vil permafrostens areal reduseres med ti millioner kvadrat kilometer, når man holder på med så store arealer er det lett og miste interessen som leser, derfor kommer det en liten sammenligning her: Fastlandet Norge er til sammen 304.125 kvadratkilometer[5]. Man får plass til fastlandet Norge hele 32 ganger i de ti millioner kvadratkilometerne av snart smeltet permafrost. Skulle man derimot gjøre som det er blitt avtalt i Paris-avtalen mener forskere at Permafrosten vil stabilisere seg på rundt åtte millioner kvadratkilometer. Hvis du lurer på hva det vil si i forbindelse med sammenligningen, så betyr det at man får plass til fastlandet Norge 26 ganger.

Konklusjon

Man ser altså at global oppvarming i Arktis fører til store konsekvenser i dyrelivet og miljøet.  Dessverre er ikke dette dårlig nok nyheter for mange, det er noen der ute som ikke vil åpne øyne for de permanente konsekvensene av global oppvarming før menneskeliv blir påvirket. I følge en artikkel på Senter for klimaforskning  sine nettsider vil det i løpet av de neste 50 årene bli så store endringer globalt at 145 millioner mennesker må flykte fra sitt hjemsted og finne seg et annet sted og bo.  Enhver fornekter av menneskeskapt global oppvarming vil kanskje finne på å peke på naturens mange prosesser og legge ansvaret der i stedet. En vil kanskje gå så langt som å si at Drivhuseffekten er årsaken til alt dette og at det vil snu om noen år. Jeg har tidligere skrevet om de store forskjellene på hvor mye Permafrosten vil smelte dersom vi fortsetter som nå opp mot hvis vi faktisk gjør det vi kan får og nå tograders-målet. Forskere vet at det ligger store beholdninger av metangass under Permafrosten og vi vet at Metan-gass er en av mange drivhusgasser som vil være med på å påvirke klimautviklingen i de kommende årene.

Kilder:

Nettsider:

Publisert: 22.12.11 Hentet 02.09.18. Klokken 19:43 fra:
https://forskning.no/partner-arktis-forurensning/ingen-metan-fra-permafrost/735099

Sist redigert: 14.05.2018. Hentet 02.09.18 Klokken 20:36 fra:
https://snl.no/Norge

Sist redigert:24.04.2017. Hentet: 23.08.18 klokken:14:38.
fra: http://www.yr.no/artikkel/ny-stor-rapport_-_-arktisk-klima-pa-vei-mot-en-ny-tilstand-1.13485577

Sist redigert: 15.11.2017 Hentet 02.09.18 Klokken 21:29 fra: https://naturvernforbundet.no/klima/konsekvenser-av-global-oppvarming/10-arter-som-trues-av-klimaendringer-article17001-974.html

19.01.2017 Hentet:06.09.18 Klokken:14:19 fra:
https://www.cicero.oslo.no/no/posts/klima/de-usynlige-flyktningene

Bøker/Hefter:

Anders A, 2009, Red list Artic foxes and climate change  Species Survival Commission

Pete r, 2009, Red list Salmon and climate change, Species Survival Commission

Bilder:

Derewecki Adam . 2014 glacier
https://pixabay.com/no/users/derwiki-562673/

Ukjent. 2017, iceland

https://pixabay.com/no/users/12019-12019/

Fotnoter:
[1] https://forskning.no/partner-arktis-forurensning/ingen-metan-fra-permafrost/735099

[4] Anders A, 2009, Red list Artic foxes and climate change  Species Survival Commission

[5] https://snl.no/Norge

#SNL #Forskning.no #Pixabay #Fjellrev #Rødrev #Permafrost #Kryosfæren #globaloppvarming #laks #SWIPA #Yr.no #SSC #Drivhuseffekten #Keiserpingvinen #Global #Oppvarmingn #Klimaendringer #Suksesjon #AlopexLagopus #Arktis #FN #Klimapanel #metan #Naturvernforbundet #fagartikkel 

Liker

Kommentarer