Kvinner som hater menn [Del 2]

Idag publiserer jeg andre del av denne lille serien av krimnoveller. For enn så lenge er jeg usikker på om det blir en trilogi eller om jeg skal dra ut serien litt til. Om du ikke har lest første del så kan du gjøre det HER.

Kvinner som hater menn [del 2]

Klokken hadde passert to på natten da Matthew Doohan parkerte sin Cadillac utenfor forstadshuset til Tommy Kelloggs og hans forlovede Jennifer, Kelloggs kikket kort på vinduene i huset og konkluderte med at fruen hadde lagt seg. Matthew klappet partneren kameratslig på skulderen og sa:
«Hun har holdt ut med deg i syv år og hun vil fortsatt gifte seg med deg.»
Mer enn det trengte ikke den gamle mannen og si, Tommy sukket kort og forlot partneren. Han tok av seg frakken og la den over underarmen mens han gikk opp den hellebelagte alleen til gatedøren, før Tommy hadde fått nøklene i døren var Doohan på vei videre, hjem til sin leilighet i en forfallen boligblokk, til tross for at blokken så ut være en orkansesong fra å bli smadret til pinneved hadde myndighetene i byen ikke tenkt å gjøre noe med blokken. Doohan og Kelloggs visste begge hvorfor, de aller fleste som bodde i den blokken hadde litt for mange mørke pigmenter i huden til at politikerne ville bry seg med dem og deres velvære. Hjemme hos Tommy gikk den unge politimannen igjennom stuen til kjøkkenet og slo på lyset en lapp med pyntelig skrift var klistret opp på kjøleskapet.
«Spagettibolognese i kjøleskapet til helten, bon appetitt, din hjertevenn.»
Han åpnet kjøleskapet og hentet ut en liten plastbeholder han la inn i mikrobølgeovnen, før han spiste opp den gjenoppvarmede maten. Han la så den skitne tallerken i vasken, mens han stod der og skylte av matrester festet blikket seg på kalenderen. Hjertet sank i brystet. Han lukket kranen og gikk, tung til sinns, inn på soverommet og la seg ned vedsiden av Jennifer. Han la hånden forsiktig rundt henne, så snart han var i nærheten av og legge armen om henne fanget hun den og klemte den godt inntil seg.
«Velkommen hjem kjære.»
«Jeg beklager.» Mumlet han bak henne.
«For hva.»
Han tenkte seg om et øyeblikk, og begynte å skoggerle.
«Hva er det du ler av?»
Han klarte ikke og svare, hun satt seg opp og slo på lyset.
«Du, hva er det som er så morsomt?»
Etter litt konsentrasjon klarte Tommy etter hvert og få ut beskjeden mellom latterhikstene.
«Jeg trodde jeg hadde glemt vår dag.»
Nå lo hun også, han krøp inntil henne, og hun holdt rundt ham. Etter hvert avtok latteren. De så hverandre inn i øyne. Han la hånden forsiktig på kinnet hennes, lot fingertuppene gli forsiktig på den myke huden hennes, og trakk inn duften av parfymen hun hadde på seg. Han sukket:
«Jeg elsker alt med deg, latteren, huden, duften.»
Hun strøk han i nakken, og kysset ham forsiktig på leppene. Han kysset tilbake og snart knirket det i sengen.

***

Dagen etter våknet Kelloggs til lukten av nytrukken kaffe, han satt seg opp i sengen og så ut på kjøkkenet, Jennifer stod i en stor hvit t-skjorte og stekte egg. Lyset fra lysrørslampen på kjøkkenet gjorde at hun fikk en liten glorie i det mørke håret. Noe fortumlet gikk han ut av sengen, hun så ham i det han kom til døren.
«Er du så glad for å se meg igjen.» sa hun ertende
«Alltid.» Smilte han, og gikk forbi henne til badet.
Her inne skrudde han på dusjen og vasket av seg nattesvetten og søvnen. Han la hodet inntil veggen og lot det iskalde vannet renne nedover kroppen. Han lukket øynene og tenkte igjennom hva som hadde skjedd kvelden i forveien. Prøvde og finne flere forbindelser mellom Douglassaken og den ferske John DoeSaken. Begge var menn, de hadde mistet livet på hver sin kant av det samme nabolaget. Begge var skutt i magen, men en bare en av dem ble påkjørt. Tankerekken ble brutt av at Jennifer kom inn på badet.
«Det er telefon til deg.»
«Jeg dusjer!»
«Det er Doohan.»
«Endrer ikke på faktumet at jeg dusjer!»
Han sier at hvis du ikke kommer ut av dusjen så kommer han inn.
«Særlig!»
Da det ikke kom noe svar, skrudde Tommy av dusjen og gikk ut, akkurat da gikk døren opp og Doohan kom inn mens han løsnet på slipset..
«Beklager kjære, er ferdig med morgenstellet.»
«Er du ikke, du har fortsatt noen kjønnshår du skal skrape av ansiktet»
Matthews evne til å treffe et hvert sårt punkt på en verbal motstander hadde for lengst sluttet og forbløffe Tommy. Han snøftet til svar og fylte opp vasken med varmt vann.
«Ja du var i ferd med å snike deg innpå meg, hvor brenner det?»
«En ny mann er funnet, Head Island»
«Ja ha.»
«Liket ligger i snøen på gressplenen der.»
«Jeg kommer.»
Doohan kikket på partneren, nikket samtykkende til den underforståtte beskjeden og gikk ut i bilen. Tommy vendte seg mot speilet og dro høvelen nedover kinnet og mumlet snurt til speilet:
«Kjønnshår du liksom!»

***

Ikke lenge etter kjørte betjentene utover fra fastlandet på moloen mot Head Island. En liten forsamling med kollegaer hadde allerede sperret av området og sjekket funnstedet. Matthew kjørte til endes av moloen og parkerte på sør siden av plenen. Liket hadde fått det karakteristiske hvite pleddet over seg. Tommy gikk som vanlig først til liket, mens veteranen ble stående med en nikotinpinne i munnen og snakke med kollegaer på åstedet. Tommy satt på huk ved liket, dette liket hadde ingen ytre tegn til konflikt, ikke med første øyekast iallfall, Kelloggs la ned igjen pleddet og reiste seg opp tidsnok til at partneren dukket opp vedsiden av ham. Kelloggs snakket uoppfordret:
«Det er ingen tegn til kamp på liket med første øyekast. Dette er et greit sted og droppe liket, det er lite trafikkert og morderen kan kjøre liket helt frem til plenen. Men det er ikke noe hjulspor på plenen.»
«Det er riktig som du sier. Ser det ut til å ha noen forbindelse med de andre sakene vi har jobbet med.»
«Nei, dette er et helt nytt adferdsmønster, vår mann, eller kvinne-»
«Vi sier mann.»
«Greit, mann, legger igjen likene i sentrum, ikke avsidesliggende steder. Jeg sjekket ikke lommene hans.»
«Det er Richard Watson, 29 år. Gutta på stasjonen holder på å sjekke om han har noe på rullebladet.»
«Vet vi noe om hvor han jobbet?»
Matthew svarte ikke på spørsmålet. Han pekte over Pleasure Bay på kaianlegget som lå der. Tommy tok frem skrivesakene og noterte seg arbeidsplassen og den andre informasjonen han hadde fått.
«Hvordan droppet morderen liket?» Spurte veteranen og blåste ut et trekk.
«Er ikke lett og si.»
«Fotavtrykkene kan tilhøre hvem som helst der inne.» Matthew kastet med hode i retning byen.
En av de andre politifolkene kom bort til dem.
«John Doe er identifisert, Theodor Sheen. Han er bosatt i West Roxbury.»
«Da tar vi turen dit.»

***

Tommy kom til å tenke på tipset han hadde fått fra Debbie Doohan og kontaktet derfor kontoret for å få søkt opp kona til Pete Douglas, han snakket snart med en lege, ved navnet Oliver fra Faulkner Hospital. Historien som Tommy fikk høre var ganske kjedelig i grunn, kona til Pete hadde vært utsatt for en rekke ulykker. Ulykkene kunne minne om vold i nære relasjoner, men forklaringene på skadene var alle høyst plausible forklaringer. Samtalen ble avsluttet med at legen fortalte at han hadde kontaktet politiet ved en skade, men da hadde etterforskningen i ettertid bevist at Pete ikke drev med konemishandling. Samtalen var ferdig i det Matthew svingte inn på oppkjørselen til det lille forstadshuset til Theodor Sheen. Huset var grønt med hvite karmer på vinduer og dørene, og fordelt på to plan. Matthew gikk ut av bilen først og opp på trammen, banket på døren og stilte seg ved rekkverket, Tommy ble stående på nede på oppkjørselen. Begge politimennene la merke til at kona hadde noen stygge merker på overarmen. De satt seg inn på det som måtte ha vært husholdningens hjemmekontor. Kona til Theodor, Gwen Sheen, satt seg ned bak det store skrivebordet, mannfolkene ble stående på det store kontoret og se seg rundt. Samtalen var rutinemessig.
«Har du noen formening om hvem som ville skadet din mann?»
«Det er vanskelig å si, han jobbet som forsvarsadvokat, kanskje en misfornøyd klient?»
«Hva med deg selv?»
«Meg? nei, hvorfor skulle jeg det?»
«De blåmerkene er jo -»
«Jeg kan forsikre deg om at disse blåmerkene ikke er grunn nok for meg til å drepe ham.»
«Jaha, hvorfor det?»
«Gutt, vi var gift i 25 år, noe måtte vi gjøre for at sexlivet skulle vedvare.»
«Du mener at?»
«Ja, røff sex, slik vi begge lærte å like det etter hvert. Vi begynte i det små, har lekt med kniver også, ingen fare på gang her.»
Matthew fikk et skrått smil om munnen og nikket anerkjennende til dette, noe Tommy ikke kunne skjønne, Doohan var notorisk kjent for korte one-nightstands og mislykkede forhold.
«Jeg håper dere tar det svinet som har gjort dette.» Fortsatte Gwen
«Vi skal gjøre vårt beste.» Forsikret Doohan før de forlot hjemmet.
Matthew kjørte Tommy hjem igjen etter at skiftet var over. I dag var lysene i huset på, det varmet litt i Tommys hjertet, partneren hadde vært behjelpelig med å kjøre ham innom en blomsterforretning på vei hjem til Jennifer. Han hilste til Matthew mens han kjørte vekk fra nabolaget. Tommy gikk opp oppkjørselen og stanset ved døren. Et lite øyeblikk følte han seg iakttatt. Han ristet på hodet og låste seg inn, han hadde ingen fiender.

***

Kvinnen satt bak ratet på den sorte varebilen. Hun hadde betraktet alle som kom og gikk i nabolaget. Hun bet seg merke i Cadillac-en som kjørte opp på siden av henne, svingte inn til siden, en høy asiatisk mann gikk ut av bilen med en stor bukett med roser, han gikk videre opp oppkjørselen, mens Cadillac-en kjørte videre. Mannen hadde stoppet et lite øyeblikk ved døren, hun undret seg på hvorfor, han hadde ikke sett seg rundt, bare låst seg inn. Hun fikk dårlige vibber fra den mannen, noe fortalte henne at hun måtte finne seg et annet sted i kveld. Hun kikket opp på huset hun hadde stått parkert utenfor i tre timer nå. Det var fortsatt bekmørkt i huset. Hun så tilbake til det andre huset hvor den asiatiske mannen hadde gått inn, før hun kikket på klokken. Hun bestemte seg.

#Krimnovelle #novelle #skriveglede #Forfatterspire #forfatterdrømmen #Minenoveller #Boston #MatthewDoohan #TommyKelloggs #Mord #drap #krim #Del2 #Kvinner #som #hater #menn #KvinnerSomHaterMenn #Cadillac #etterforskning #likfunn

Liker

Kommentarer

Matt
Matt,
Endelig kom Del 2! Kanon fortsettelse 👍 Linje (ca 55) måte leses noen ganger ''... akkurat i det døren på badet gikk opp og Doohan stod og løsnet på slipset'', kanskje endre det til ''... akkurat i det døren på badet gikk opp stod Dohann der og løsnet på slipset'', blir litt bedre flyt i setningen 😊 Gleder meg til neste! 😊
Daniel Olsen
Daniel Olsen,
Matt: Tusen takk for tilbakemeldingen! Jeg endret setningen litt i andre baner da jeg merket at scenen ikke ble helt slik jeg så for meg når skrev den. Godt og høre at denne serien har vekket forventning hos deg. 😊 Ha en fortsatt fin helg 😊
danols.blogg.no/
Skriv kommentar...
IP: 82.99.3.229