Kongeriket Norge

Dato: 21.02.2018
klokken: 08:00
Sted:Oslo

Regnvannet rant nedover ruten på taxien i det den svingte inn på drosjeholdeplassen utenfor Oslo Sentralbanestasjon. Sjåføren, en yngre mann fra Grønnlandsområdet snudde seg bak til passasjeren. Passasjeren var en eldre mann, hvit i huden ville man sagt i en vitneforklaring. Mannens ansikt var anonymt, han hadde skjegg og trekk som lot seg skille ut i folkemengden en smule, men det var ikke noe ved ansiktet som gjorde at ville brenne seg fast i noens hukommelse. Passasjerens mangeårige plastiske operasjoner hadde ført til akkurat dette målet. Mannen lente seg fram med trehundre kroner i og smilte vennlig til sjåføren og sa:

«Behold resten.»

Sjåføren smilte fornøyd over denne behandlingen, turen hadde vært en av de korteste denne dagen, men også en av de som hadde gitt størst utbytte. Passasjeren tenkte seg om et lite øyeblikk på vei ut av bilen, han satt seg tilbake før han trakk ut en femhundre lapp fra lommeboken og holdt den oppe mellom to fingre før han spurte:

«Er det mulig å kjøpe litt anonymitet av deg?»

Sjåføren så nesten sultent på femhundre lappen og vurderte svar alternativene. Han nikket og lente seg mot lappen. Passasjeren trakk lappen vekk og sa:

«Så hvis noen spør deg om meg, så husker du ikke at kjørte meg?»

«Skjønner ikke hva du snakker om, jeg har hatt en pause her i» Sjåføren studerte klokken.

«En halvtime.» avsluttet han.

Passasjeren smilte fornøyd og overrakte lappen til sjåføren. Passasjeren gikk så ut av bilen, bak i bagasjerommet, hentet ut bagen sin og forsvant inn på en av Norges travleste togstasjoner.

***

Klokken: 08:05
Ragnarokk-Basen – ukjent sted.

Jakob Meyer satt foran pc-en på kontoret, for noen minutter siden hadde han fått grønt lys til å hacke seg inn på en datamaskin som ble funnet på Gardemoen, den langfingrede medpassasjeren som hadde funnet laptopen hadde åpnet den og sett bilder av militante muslimer som poserte med våpen og et flagg svært likt ISIL sitt, da han så dette hadde samvittigheten meldt seg og han leverte inn maskinen til noen vektere som straks kontaktet politiet. Jakob Meyer jobbet for en privat etterforskningsenhet som stod utenfor regjeringens budsjett, beslutninger og andre former for innvirkning. Konseptet var enkelt, Jakob med kompani gjorde alt det politiet ikke kunne gjøre for å så og melde videre vital informasjon om trusler som gikk mot rikets sikkerhet. I klareste tale: Jakob snoket i bevisene før politiet fikk sjansen og gav politiet en pekepinn på hvor de skulle lete. Nå hadde det vært relativt få trusler som var så alvorlig at Meyer hadde blitt involvert. Stort sett var PST kjapp på ballen og klarte å hindre de fleste angrepene selv. Men dette var åpenbart ikke en slik situasjon.

For å komme seg inn på maskinen brukte Meyer ganske enkelt en USB med et lite program som fjernet krypteringen av ethvert eksisterende passord på maskinen. Passordet var en henvising til Koranen, sikkert et vers om hvordan ikke-troende måtte lide en grusom død, Meyer brydde seg ikke med å sjekke opp hva som stod i verset. Han gikk heller systematisk igjennom bilder, dokumenter og filmer for å finne noen som helst antydninger til trusler. Han fant en film som han startet med engang. Hele videoen varte i tjuefem minutter. Hvor av de første minuttene var dedikert til en lang versjon av nasjonalsangen og en animasjon av det norske flagget som flagret bedagelig. Deretter gikk det nesten to minutter uten at noe skjedde, flagget hadde tonet vekk fra skjermen og det man nå så var en ensom kasse foran et stort norsk flagg som hang slik at man kunne se korset som et kristent symbol. Da to minutter var gått kom en mann inni bildet, han satt seg ned på kassen og kikket inni kameraet lenge, det var som om han ventet på at forsamlingen foran skjermene skulle stilne. Så snakket han. Stemmen var forvrengt og ekkel, men ordene var likevel krystall klare.

«I løpet av det neste døgnet vil Kongeriket Norge bli utsatt for en rekke terrorangrep. Først et angrep klokken 10:00 mot slottet i Oslo, tre væpnede menn vil slå til mot slottet og skyte alt som rører på seg i og rundt bygget. Fem minutter senere vil en bombe gå av i Stortinget. Videre utover døgnet vil skoler, NAV-kontorer og andre offentlige etater bli utsatt for massakre lik den på slottet. Før det siste angrepet kommer i kveld når Kongeriket Norge er på sitt absolutt svakeste.»

Etter at mannen hadde sagt dette reiste han seg, og flere bilder av hemmelige dokumenter begynte å rulle på skjermen. Dokumenter som var helt klare falsum for en som Meyer, men for mannen i gaten ville dette fremstå som store avsløringer. Et dokument var angivelig en rapport skrevet av en massemorder på Ila hvor han stadfestet at oppdraget hans var fullført, Meyer kunne se hvordan brevet var forfalsket ved å se an hvordan manifestet hadde blitt skrevet for syv år siden, flere begreper som terroristen aldri ville ha brukt var dratt inn. Etter at disse bildene hadde sluttet og rulle kom det bilder av politikere og andre mennesker i forskjellige verv. Meyer konkluderte at alle sammen var mulige mål for attentat. Han bestemte seg for å varsle videre.

Bilde: Pixabay

***

Klokken: 08:30
Bergensbanen

Passasjeren satt seg ned omtrent i midten av toget ved vinduet. Han studerte klokken og lurte på om politiet hadde fått tak i den bærbare pc-en som han hadde forlatt på Gardemoen. Han sjekket til stadighet sosiale medier for å se om noen andre hadde observert merkeligheter i hovedstaden. For enn så lenge hadde det ikke skjedd stort, det var en normal tirsdag med andre ord.Den ukjente passasjeren kjente vage fornemmelser til bekymring, men samtidig innså han at han måtte forholde seg rolig. Alt var allerede satt i gang, en kort kodet tekstmelding tikket inn på mobilen, guttene på lageret var utstyrt og satt seg nå i kortesjen som skulle kjøre oppover til slottet.Poenget med filmen var enkel, skape så mye kaos og feilinformasjon at de faktiske angrepene ble gjennomført. Slottet var et faktisk mål, det måtte bli avfyrt noen skudd for at resten av truslene skulle bli tatt på alvor. Bagen hadde han fremdeles plassert mellom beina under setet sitt. Om noen få timer ville toget stanse på Voss, da skulle han forlate bagen og ringe inn en advarsel om mystisk forlatt bag på toget.

***

Klokken: 08:55
Oslo

En kortesje med hvite varebiler kjørte oppover Karl Johan mot slottet, i den midterste bilen satt det seks menn på lasteplanet. Noen av dem sjekket utstyret en siste gang, mens andre brukte tiden på psyke seg opp. Den fremste varebilen akselererte i det de kom til plassen utenfor slottet, sjåføren som var utstyrt med en hjelm og tannbeskyttelser skuttet seg mot kollisjonen som straks ville inntreffe. Bilen smalt inn døren på slottet, noen av kongens garde begynte straks å skyte på bilen. Det gikk et minutt hvor de skjøt, men da de merket at ingen skjøt tilbake begynte de undre, skuddene avtok og en gikk nærmere varebilen for å se. Han kakket to ganger på ruten, sjåføren rullet ned vinduet, han tok av seg hjelmen og la hodet sitt bak i setet.

«Ut av bilen.» kommanderte den unge soldaten.

«Det spiller ingen rolle.» svarte sjåføren og trykket inn den grønne knappen på telefonen.

En ildkule omsvermet bilen og rommet, mens sort røyk veltet opp.Den midterste varebilen la seg på siden, og sekunder etter at eksplosjonen spratt dørene opp og de seks mennene gikk til angrep på slottet. Den siste varebilen svingte ned igjen og satt kurs mot Stortinget. Det tok ikke lang tid før sirener begynte å ule i det fjerne. Turen tilbake til Stortinget var kort, den hvite varebilen stanset utenfor bygget, en mann kledd i sorte klær med en gassmaske og rifle på ryggen gikk mot inngangen til parlamentet. Folkemengdene i gatene hadde fått oppmerksomheten sin rettet mot den sorte røyken som veltet opp foran slottet. Ingen så at han gikk inn i bygget. Sikkerhetsvakten som satt innenfor døren reagerte omgående med å anmode at desperadoen skulle legge fra seg våpenet og Bagen. Mannen trakk bare på skuldrene, la fra seg riflen og bagen og snudde på hælene. Vakten som ble paff over hvor lett mannen gav seg rakk knapt å reagere før døren gikk igjen. Han gikk til bagen og åpnet glidelåsen. Øynene ble straks større i det han så ledningene og resten av komponentene, han trakk seg tilbake og gikk på sambandet:

«Dette er Reidar Karlsen, vi har en bombe på huset, evakuer bygget!»

Bilde: Pixabay

#danolsblogg #nouwdanolsblogg #nouwdanols #nouwnorway #nouwnorge #danols #krim #spenning #thriller #Stortinget #oslo #bomber #novelle #fiksjon #forfatterspire #forfatterdrømmen #forfatterdrøm #skriveglede #skriving  

Liker

Kommentarer