ET NYTT SKRÅBLIKK PÅ: KJÆRLIGHETEN

Kjære lesere

5.april.2017 ble det andre innlegget på denne bloggen publisert. Nå er det gått tre år siden jeg skrev det innlegget og jeg lurer på om jeg har endret noen av mine holdninger. Hvis du ikke har lest innlegget det er snakk om så kan du gjøre det –her –.

En god krangel forlenger livet - til forholdet.

Ved første øyekast er det ikke mye som har endret seg med mitt skråblikk på kjærligheten. Det vil si, jeg merker ikke så mye til den trenden jeg merket i 2017. Det er lite igjen av vrangforestillingen om det perfekte konfliktfrie forholdet. For meg virker det som om samfunnet er litt mer åpent for krangling nå. Det er bra i så fall, en krangel frisker opp atmosfæren og styrker forholdet – hvis man krangler på riktig måte. I en krangel burde man ikke ha som mål å såre den andre eller «vinne», en krangel burde være et virkemiddel for å finne en felles løsning som styrker forholdet. Det er ikke alltid like lett, i hvert fall ikke hvis din kjære ikke er på samme side som deg. Jeg synes Jordan Peterson skrev det så bra i sin bok «12 regler for livet: En motgift mot kaos»

«Du må nøye definere emnet for en samtale, særlig når det er vanskelig – ellers blir det for omfattende og for mye. Dette er ofte grunnen til at par slutter å kommunisere. Hver krangel utarter til å omfatte alle gamle problemer, alle nåværende problemer og alle fryktelige ting som kan skje en gang i fremtiden. Ingen kan føre en samtale om alt mulig i stedet kan du si: Akkurat det – det er dette som gjør meg ulykkelig, Denne konkrete tingen – det er den som jeg vil ha som et alternativ (men jeg er åpen for forslag så lenge de er konkrete). Denne konkrete tingen – det er den du kunne ordne så slutter jeg å gjøre livet så sørgelig for både deg og meg.» ( «12 regler for livet» Jordan Peterson. side.332)

Det er naturligvis ikke alltid like mulig å kommunisere avbalansert og stille, noen ganger blir stemmene høye og ordene kan bli stygge som følge av uaktsomhet, det kan skje selv den beste. Men har du vært stygg uten å mene det (følelsene tok over) er det desto viktigere å vise for din kjære at du angrer på det og at du tar fult ansvar for det du selv har sagt eller gjort. (jeg tar utgangspunkt i at du, leseren av dette innlegget, ønsker å oppnå optimal kommunikasjon med din kjære). Det koster så lite å si unnskyld og ta ansvar for sine handlinger.

[bilde]

Dette fikser du, ikke kjæresten din!

I 2017 skrev jeg også at det er ingen andre enn oss selv som kan fikse våre problemer, jeg hadde inntrykket av at målet i ethvert forhold var å finne en person som skulle rydde opp i alt sammen. Ikke bare vil jeg gå så langt som å si at det er umulig, det er totalt urimelig. Det er umulig fordi den personen du er sammen med har et helt annet liv enn deg, med andre erfaringer og sikkert også en annen tilnærming til hvordan løse problemer – den tilnærmingen kan ha motsatt effekt hos deg. For eksempel kan det være at du liker å forberede deg, du liker å vite det du burde vite før du prøver noe. La oss si at din kjæreste ønsker at dere skal prøve tandemhopp med fallskjerm – han har gjort dette noen ganger så han vet at det er gøyt (for ham vel og merke) du sier ja.

Forskjellen mellom dere er synlig allerede nå, for hans første gang bestod i og reise på direkten til nærmeste sted, gjennomføre sikkerhetskurs og så hoppe med engang. Men du er du, og du vil ha svar på noen spørsmål først: 1. hvor mye koster dette? 2. hva skjer dersom? 3. hvor lenge har de som driver stedet drevet det? Også videre, hvis han da maser og sier – ja men det er jo bare å gjøre det! Så kan det få deg til å lukke deg mer inn, du blir kanskje trassig og sier: «ey vi gjør dette i mitt tempo».

Noen som er reflekterte over slike ting vil kanskje da respektere deg når du sier «rolig min hastighet eller null hastighet.» Andre vil ta dette som tvil og kanskje pushe på (selv om det i realiteten bare er slik at du faktisk vil, du vil bare ha svar på noe FØRST).

Det er bare du som kan endre deg selv til den du vil være. Du kan la andre forme deg – men det tror jeg vil gå stygt utover deg og din lykke. Det du heller burde fokusere på er å finne en som kan utfordre deg der du trenger det. En som støtter deg i de endringene, drømmene og ambisjonene du ønsker. En som har tålmodigheten til å se deg feile på veien. En kjæreste som forstår hvordan han kan få deg ut av komfortsonen uten at det blir for brutalt og ubehagelig er også en heller god investering (mener jeg).

Bilde: Pixabay

En ny farlig trend?

Nå bruker jeg kanskje ordet farlig i en litt overdrevet form, og det er vel strengtatt ikke noe nytt innen kjærligheten, frekke meldinger mellom forelskede personer kan man sikkert spore tilbake til steinalderen om man vet hvor man skal lete. Kanskje jeg kan skylde på dette programmet eller kanskje faktumet er at jeg er gammeldags. Men er det noe jeg er litt i stuss på, er det denne syke trangen til å komme videre til neste nivå i forholdet. Jeg har hørt fra yngre venner og sett enkelte som har vært sammen i tjue sekunder før de står hos byfogden klar til å gifte seg. Greit! Tjue sekunder er å ta litt hardt i, men det virker som ganske mange av forholdene nå for tiden går fra stevnemøte til ekteskap urimelig kjapt. Det pleide å være et stort rødt flagg om du møtte noen og de vil gifte seg sekunder etter at du introduserte deg for dem.

Det er ikke en selvfølge at dere kommer til å være sammen til døden skiller dere ad, bare fordi dere giftet dere etter 7 år som samboere. Men jeg mener det er et stort rødt flagg at man gifter seg med noen man knapt nok kjenner, jeg vil ta det så langt som å si at det å gifte seg etter bare ett år sammen er for tidlig

Når dere har bodd sammen noen år er dere i mye større grad kjent med hverandres vaner og væremåter. Det virker for meg som at et bryllup er noe man har på en bucket-list, gjør det bare for å gjøre det liksom. I mine øyne er det feil, man må se på de negative sidene ved forholdet og spørre seg er dette virkelig noe jeg vil holde ut? – er svaret ja, kidnapp presten og hold en privat seremoni – eller kanskje gjør det etter lover og forskrifter, så bryllupsreisen blir litt mer eksotisk enn til nærmeste kretsfengsel.

Min kone og jeg ble kjent i februar 2013, på grunn av kaotiske omstendigheter og et blomstrende vennskap flytte jeg inn til henne av praktiske årsaker. I august 2014 ble vi kjærester, noe som ble mottatt av et kollektivt «det var på tide» fra våre familier og venner. To år senere fridde jeg, og det tok tre år til før vi giftet oss. Jeg er ganske sikker på at vi kommer til å være sammen til døden skiller oss ad.

Men dette er bare mine meninger når det kommer til dette med kjærlighet. Er om du er enig med meg? Kanskje du har et argument som gjelder ekteskap som jeg ikke har tenkt på.

Jeg er interessert i å lese dine meninger så skriv gjerne en kommentar nedenfor.

#love #kjæreste #kjærlighet

Liker

Kommentarer