En tidløs sjarmør.

En tidløs sjarmør

Fy faen for et motbydelig feit vesen jeg er, jeg hater alt med meg selv. Kroppen, motbydelig, jeg har strekkmerker som går langt oppover magen, armene mine ser ut som de har revnet flere ganger, og så er det den ballongen jeg har foran meg, den motbydelige ekle kvalmende og hårete ballen av en mage, som disser når jeg går, får en hver t-skjorte til å sprette opp bare jeg strekker armene litte granne opp i luften. Men trener jeg for å gå ned i vekt? Nei, jeg hater trening, like mye som jeg hater det faktumet at jeg ikke har sett mine egne tær på femten år! Legene er strenge og når jeg kommer på besøk, jeg sverger på at jeg kan kutte av meg fingeren og de vil skylde på overvekt. Jeg kan høre den forbaskede pipestemmen hennes,
«Hadde du ikke vært så feit så hadde du sett kjøkkenkniv når du kuttet i deg den siste kaken, slank deg! Feiten! Slank deg nå!»

Jeg har prøvd alt, Jeg har ti gjeldsposter til Twins produkter, ingen av de forpulte tingene funker! Bare tren i to minutter du liksom, alt jeg har kjøpt fra disse svindlerne har jeg selv måtte forsøke og selge, og det er ingen som vil kjøpe det av meg, finn annonsen har ikke tiltrukket seg en eneste samtale. Jeg har prøvd alle dietter også, de funker i to måneder så ebber det ut, pisse kjedelige retter, hater grønnsaker, hater vann, men mest av alt hater jeg og lage mat. Det er ingenting som funker! En venninne av meg har sagt at hun skal hjelpe meg nå, hun var på en treningscamp og på den campen møtte hun en fyr som visstnok kan hjelpe hvem som helst til og gå ned i vekt. Jeg står på badet og holder på å kle på meg, dresskjorten er for trang, jeg ser ut som deformert ballongdyr som prøver og se bra ut, motbydelig! Jeg tar på meg deodorant selv om jeg kommer til og stinke svette om bare noen minutter når jeg går til bussen. Jeg kjefter og smeller til speilbildet mitt:
«Hvorfor i helvete kan du ikke bare slanke deg din motbydelige feite faen!» glefser jeg og smeller roll-on deodoranten i benken jeg har på badet. Jeg har krøller sammen håndkle kaster det i på andre siden av badet, brøler sint og går til håndkle sørger fortsatt for at det er en ball og kaster det på andre siden av badet. Jeg merker at jeg blir andpusten av å gå frem og tilbake på den korte distansen på badet, som ikke er mer en ti kvadrat meter. Når jeg bøyer meg ned for å gjenta prosedyren strammer jeg alle muskler så mye at jeg får vondt i nakken, det kjennes et halvt øyeblikk som at noe ryker bak i der, jeg stopper opp og ser redd inni speilbildet et øyeblikk, nå kjenner jeg at hjerte hamrer hardt i bryste, en stikkende smerte som stråler ut i venstre armen skremmer meg enda mer. Hjerteinfarkt, jeg vil faen bli funnet død i bare undertøyet! Jeg puster tungt noen ganger, lukker øyne, det kjennes ut som smerten gir seg. Arytmi tror jeg det heter, rett og slett en tilstand der hjerte hopper over noen slag og overkompenserer for den tabben. Jeg har ikke lyst til å dra på seminar lenger, jeg driter i om han er OL vinner, jeg skal ikke ut av huset, jeg vil sitte i sofaen og se på Netflix, spise treliters vaniljeis fra Rema1000 og slappe av, jeg vil ikke sitte på bussen, vil ikke at de som sitter i de andre setene skal se at jeg er så stor at jeg tar et og et halvt sete, se hvordan dømmer meg her fra til helvete! Nei! Jeg vil ikke. jeg vil sitte her, spise sjokolade, popcorn, kanskje jeg skal bestille en pizza fra Pizzabakeren, eller kanskje jeg kan lage taco igjen, det er trossalt den eneste måten jeg får i meg mais, og noen tomater, Nei, jeg skal ha nachos, tortillachips som drukner i cheddar, Norwegia og Jarlsberg, smeltet i ovnen på 200 grader. Jeg har begynt på en ny stor cola, jeg må drikke den opp.

Jeg ser på mobiltelefonen, jeg kan fortsatt ringe og avbryte planene, hun kommer ikke til og bli sur, ikke når jeg forteller henne at jeg holdt på å dø nå nettopp. Jeg finner henne i kontakt listen og ringer. Det piper tre ganger i telefonen før hun tar den.
«Hei er du klar for i kveld.» Ren eufori, lykke som bobler over, og smitter.
Det er slik jeg vil beskrive stemmen hennes når hun svarer telefonen i kveld. Det er en sånn lykke som gjør at jeg ikke klarer og si nei til henne, jeg klarer ikke og fortelle henne om det som nettopp har skjedd. Men stillheten varer lenge nok til at hun et øyeblikk blir bekymret. Jeg avverger bekymringene så vidt.
«Ja, nesten, jeg skal bare ta på meg yttertøy, så kommer jeg.»
Hørte hun noe i stemmen min? det virker ikke sånn, hun sukker lettet og sier at hun gleder seg til å møte meg igjen.
«Dette kommer til og bli gøy» sier hun knisende. Jeg blir varm i kinnene.
«Ja det blir det» svarer jeg kort og legger på.
Hvorfor kan ikke hun se at jeg har lyst på henne. Jeg har jo vært snill med henne hele tiden, det er meg hun ringer når drittsekkene stikker av, tøm og røm, ingen interesse for forhold i de drittsekkene, men nei, selv om jeg trøster henne, og hjelper henne med alt mulig rart, og går på sånne ting som dette. Nå angrer jeg på at jeg ikke sa sannheten, jeg kler på meg resten og går ut.


Bilde:Pixabay

Det er kaldt, enda en god grunn til å forbli hjemme. Det snør også. Faen som jeg hater kulde, når det snør ute så tørr jeg ikke å gå normalt, da vagger jeg. Og det merker folk, i forrige uke skrek en drittunge etter meg, skulle gladelig drept den drittungen, er ikke slik at folk ikke hadde forstått hvorfor, han er pøbelunge som mobber alle i nabolaget, det hadde blitt en lettelse og se han forsvinne fra kulissene. Jeg hadde i hvert fall ikke brydd meg om han hadde ligget å råtnet i en skog langt vekke fra allfarvei, men så orker ikke jeg å gå på noe skogstur heller.

I kveld skal jeg fortelle henne sannheten, hun skal endelig få vite hva jeg føler. Jeg sitter i bussen og ser for meg hvordan jeg skal fortelle henne det. Det er skremmende, men jeg må gjøre det. Jeg har ventet i tre år på å si dette og nå kan jeg ikke holde det for meg selv. Jeg går av bussen, på den korte turen jeg har tatt, igjennom noen tunneler og til en helt annen bydel er nok til å slippe unna gå igjennom en vegg av snø som faller, men det er fortsatt snø på bakken. Jeg går frem til stedet vi skulle møtes, hun står der allerede, jeg går bort til henne, hun smiler fornøyd av å se meg. det bobler over, nå gleder jeg meg til å fortelle henne alt sammen. Men før jeg rekker og si noe begynner hun og snakke, motet mitt ebber ut. Jeg tør ikke å si noe som helst og vi begynner å gå mot de lokalene hvor foredraget skal være. Hun har allerede gått ned ti kilo etter at hun var på treningsleir og foredrag med denne fyren, jeg antar at han kommer til og si det samme som alle andre, det finnes ikke lette veier å gå ned i vekt. Jeg trenger ikke å vite det. Jeg trenger å vite hvordan jeg kan gå ned!
«Det var bra at du kom, jeg fryktet at du ikke skulle det.»
«Alt for deg» mumler jeg snurt mens vi står og venter på at trafikklysene skal endre seg.
«Jeg mener det, jeg setter pris på at du kom.»
Jeg smiler matt, og nikker bare stille til svar. Dette er ikke det riktige tidspunktet til å fortelle henne hva jeg føler. Når vi nærmer oss lokalene tar jeg motet til meg, jeg rensker halsen og begynner:
«Jeg har noe jeg må si deg−»
En eller annen fyr avbryter meg,
«Mette!» Hun lyser opp enda mer enn når hun snakker meg, jeg vet hvor dette ender.
Når jeg snur meg ser jeg en fyr som er i langt bedre form komme gående mot oss. Det knyter seg i magen min, nå har jeg ikke lyst til å si et eneste ord. Fyren kommer bort og klemmer henne, jeg ser det på henne, hun har vært med ham allerede.
«Bare glem det.» Sier jeg snurt og går inn.

Presentasjonen blir akkurat som jeg hadde forventet. Fyren kommer med noen poeng som liksom skal være morsom, forsamlingen ler, for noen patetiske sauer de er alle sammen. Han er akkurat som alle de andre, løper frem og tilbake, skifter toneleie og ganske karismatisk egentlig, men jeg vet hva han selger, han selger hundedritt med parfyme, løgner om at hvis man bare begynner å trene så blir alt bra. I løpet av de to siste årene har jeg prøvd meg i fem forskjellige treningsstudioer, det har vært 20 år med to treningsstudioer som klarte og lure meg til en bindingstid på ett år, mens de resterende åtte fortsetter og sende meg reklame selv om jeg har gitt klar beskjed om at jeg aldri kommer til og trene hos dem igjen. Etter at foredraget er ferdig reiser Mette seg og går bort til foredragsholderen som også klemmer henne. Jeg vet at han vær på den løse horen, og om noen måneder når han sier at ikke vil ha henne og skal gå videre, så kommer hun til og knekke igjen. Nå er det nok jeg orker ikke mer av henne.
«Jeg stikker» sier jeg høyt og går.


                                                                                                              Bilde:Pixabay

                Når jeg står ute igjen, snør det på nytt. Nå ligger det faktisk et ganske tykt lag med snø på bakken. Jeg begynner og gå tilbake mot bussholdeplassen, jeg visste jeg skulle hold meg hjemme! Faen hvor dum går det an og bli. Nå er hun opptatt igjen.
               
«Richard!» Det er hennes stemme.
Jeg ignorerer henne, når hun skal holde på å leke sånn med mine følelser kan hun ha det så godt.
               
«Richard. Hva er det?» hun har jogget opp til siden av meg, og tar meg forsiktig på skulderen, jeg vrir meg iltert unna.
               
«Du, hva er det?»
Som om du ikke vet det! Ditt jævla ludder!
               
«Seriøst hva er det som feiler deg!»
                «DEG ER DET SOM FEILER MEG!» brøler jeg rasende.
Hun trekker seg unna, jeg har skremt henne.
               
«Du leker med følelsene mine, jeg har ville vært med deg siden første gang jeg så deg!»
                «Ja men det har du da vært»
                «IKKE SÅNN SOM DETTE! Som en kjæreste! Du tenker bare på deg selv!»
                «Det er ikke sant.»
                «Jeg vil ikke høre mer, du ligger med alt og alle som sårer deg over en lav terskel, men meg, jeg som har vært snill med deg, trøstet deg. Gjort alt for deg, får ikke dritt i retur.»
                «Så jeg skylder deg sex?!»
                «JA for faen! Du skylder meg det!»
Mette blir stående og se på meg, hun sender meg det blikket hun har sendt til så mange andre menn før, det sårer at hun ser på meg som dem. Jeg har ikke gjort noe galt!
               
«Jeg vil ikke ha noe med deg og gjøre.» Sier hun til slutt.
               
«Fint! Da kommer du faen ikke til meg når den drittsekken sårer deg!»
                «Jeg har ikke tenkt det til.»
                «Vi får se på det.. jeg kjenner deg din−» Jeg biter i meg det siste ordet.
               
«Din hva?» hun er straks på meg, jeg snur meg og går vekk.
               
«Din HVA!?»
                «DIN HORE!»
Jeg hører gjenklangen av mine egne ord mellom bygningen.
               
«Du er den mest patetiske unnskyldningen av et liv jeg har kjent i mitt liv. Heldigvis er du ikke lenger en del av mitt» sier hun, lavt, men høyt nok til at jeg hører det, før hun går fra meg.
                Fuck henne. Fuck alle sammen! 

#Incel #trening #slanking #kroppspress #foredrag #drama #novelle #forfatterdrømmen #forfatterspire 

Liker

Kommentarer

Skriv kommentar...
IP: 82.99.3.229