Djevelsk tattovering [del 1]

Gatedøren gikk opp med et smell og Jerry Pedersen la på sprang ut, mens han prøvde å holde buksene oppe.

“Jeg skal ikke se deg her igjen!” brølte Richard Rasmussen etter gutten som sprang.

Med et lurt smil snudde han seg og gikk innover i leiligheten, han var ikke kommet lenger til trappen til andre etasje da han hørte taktfaste trommer spille introen til en låt som Jannike hadde hørt på de siste ukene. Da han kom opp i andre etasjen og nærmet seg døren hennes hørte han vokalisten synge.

You have forsaken, all the love you have taken…

Han banket på døren, men det kom ingen respons fra døren. Han fortsatte og banke, men responsen uteble og musikken ble bare høyere. Han kjente at irritasjonen begynte å ulme.

“Åpne opp døren!” ropte han bestemt, men budskapet druknet i musikken.

“Nei vel!” mumlet han surt og snudde på hælen, gikk bort til sikringsskapet og kuttet strømmen i huset. Et rasende skrik kom fra rommet hennes.

“Gi faen pappa!” Hørte han henne rope.

“Åpner du døren da?!”

“Ja når jeg har funnet klærne mine! Eller skal du –” Richard skrudde på strømmen igjen. Noen korte minutter senere braste døren opp og Janikke kom ut, hun hadde på seg en Marilyn Manson T-skjorte med en Dongerivest og en hullete svart dongeri bukse. Hun så snurt på faren sin gikk forbi han uten å si et eneste ord og ned i vindfanget. Hun tok på seg Conversene, en svart og en Grønn.

“Skal du ikke ha frokost?” Janikke ignorerte faren sin, når skoen var knytt i en knute, som i bestefall kan kalles kreativt. Reiste hun seg og gikk ut. Richard ble stående og se etter sin tenåringsdatter bare forsvinne.

Han satt seg ned foran datamaskinen og skulle til og begynne å skrive da telefonen hans ringte. Det var agenten hans, Gerd som ringte, han rynket på nesen. De hadde hatt en ganske intens krangel i går kveld vedrørende det manuset han arbeidet på for tiden. Han merket at skrivekløen var i fingrene og ville ikke risikere og miste inspirasjonen til å fortsette på arbeidet, så han sendte henne en tekstmelding hvor han skrev at de kunne snakkes senere, han slo på maskinen og la telefonen fra seg på skrivebordet. Den vibrerte noen ganger, men så ble det stille. Endelig litt arbeidsro og få.

***

Store regndråper traff hetten på regnjakken hans, han stod stille utenfor huset hennes denne mørke kvelden i oktober. Han regnet med at hun ikke så ham siden han stod langt nok unna til at lyset ikke traff han, men samtidig nært nok til å se alt som foregikk inne i huset. Han så henne sprade rundt i undertøyet i leiligheten, fri for bekymringer. Naivt.

Hun var den type jenter som ikke så at han eksisterte, den type jenter som bare ignorerte han og lot han kjenne ensomhetens mørke, men hun skulle få føle hvor farlig ensomheten egentlig er. Han begynte å gå mot huset i det alle lysene ble slukket. Han hadde ingen problemer med å komme seg inni leiligheten, nøkkelen hadde han skaffet en avstøpning av så han kunne bare låse seg inn. Han gikk målrettet rett til soverommet hennes, åpnet døren og så på henne idet ansiktet hennes fyltes med frykt.

***

Markøren i skriveprogrammet blinket utålmodig mot ham, Richard hadde skrevet tre setninger etter at datteren dro på skolen. Nå var det full stopp, han prøvde å skrive flere ord, men ingen av dem festet seg til dokumentet før hans indre redaktør tok overhånd og slettet dem. Alt ble feil, feilformulert, uten interesse, hvem ville lese hans historie. Det var nesten to år siden han stod på kontoret til en psykolog og tok avgjørelsen om å skifte karriere. Siden den gang hadde han skrevet en bok og begynt på et nytt manus, han hadde kommet et stykke, men hadde fremdeles masse igjen før han satt med et ferdig produkt. Frustrasjonen tok kontroll og Richard bestemte seg for at dette var tidspunktet til å avslutte skriveprogrammet og arbeidet for i dag. Telefonen ringte, det var hans tidligere partner. Martine Nielsen hadde fått noen forfremmelser siden de arbeidet sammen. Hun var blitt etterforskningsleder, en tittel som passet henne perfekt. Samtalen ble innledet med noen korte høflighetsfraser og en liten oppdatering på hvordan det gikk på deres kant av livet.

«Jeg trenger litt hjelp av deg Richard» sa Martine plutselig.

«Du vet at jeg ikke jobber for politiet lenger sant?»

«Jo jeg vet da det, men det er bare ikke det samme uten deg her på kontoret.»

«Takk, det var fint sagt, og ja det er ikke det samme uten deg i hverdagen også. Men jeg tror ikke jeg skal komme tilbake nå.»

«Du trenger ikke å jobbe sånn for oss, du kan gi oss, eller meg veiledning i forbindelse med denne saken.»

«Hvordan mener du at jeg kan hjelpe?»

«Du har bare det tankesettet som gjør saken lettere å løse.»

«Greit, skal jeg komme innover nå?»

«Hvis du vil så kan du komme inn til et åsted.»

«Er det lov da.»

«Du er fremdeles godt likt her på huset, tror ikke noen kommer til å nekte deg adgang.»

«Greit, da snakkes vi.»

Forbindelsen ble brutt og Richard tok turen innover til en adresse som Martine sendte han. Hun møtte ham utenfor huset, hans kollegaer fra krimteknisk gikk rundt på åstedet og undersøkte spor og var nøye med å fotografere funn som ble gjort. De tok på seg de blå plastposene utenfor skoene og gikk inn på åstedet. Det var et sabla kaos i hele leiligheten, det så ut som om noen hadde bestemt seg for å gjennomføre en dårlig planlagt renovering av boarealet, det var rotete over alt, flere av gipsplatene på veggen var knust og alt av skap og kommoder var åpnet, skuffer lå spredd utover gulvet. Richard noterte seg muligheten for at noen hadde vært på leting etter noe av verdi.

Da de kom inn på soverommet fant de liket, det var en ung rødhåret kvinne som lå sidelengs i sengen, noen hadde kuttet strupen, den mest sannsynlige dødsårsaken var altså at hun hadde blødd i hjel. Richard stoppet da han så på hoften hennes, noen hadde snittet i huden og fjernet et hudflak som var formet som et hjerte med horn og hale.

«Hva er det?» Spurte Martine som oppdaget denne responsen hos sin tidligere partner.

«Jeg skriver et manus for tiden.»

«Ja, det vet jeg men, kan ikke du tenke på arbeidet her.»

«Og i det manuset så skriver jeg om en kvinne som blir drept» fortsatte Richard uberørt av protestene til Martine

«Ja, men det er nok en tilfeldig-»

«Ja det hadde vært en tilfeldighet hvis det ikke var for det der.»

Richard pekte på hoften til liket.

«Mitt fiktive lik og det ekte liket det samme merket.»

Han tok et nærmere kikk i ansiktet på liket.

«Har dere fått identiteten på liket?» spurte han og satt seg ned på huk foran henne.

«Vi går ut ifra at det er hun som bor på denne adressen, i så fall er det snakk om Gerd Morvik.»

«Det stemmer nok det ja.»

«Hva vil du frem til?»

«Hun er min agent og vi har kranglet i løpet av det siste døgnet.»

«Skal vi ta resten av praten på stasjonen.»

«Ser ut til at vi må det ja.»

Likte du novellen?

Da tror jeg at du vil lese Hevnporno Del 1 og Del 2 eller Farlige fantasier ​ også.

 God fornøyelse!

#novelle #RichardRasmussen #krim #krimnovelle #drap #mord #forfatterdrømmen #forfatter #danols #nouwdanols #danolsblogg #Bergen

Liker

Kommentarer

Skriv kommentar...
IP: 82.99.3.229