PARADOKSET I EN SYK HVERDAG

Jeg tenkte på det da jeg sto opp i dag, dette paradokset i hverdagen for oss som er kronisk eller langvarig syk. Det blir en del sykdomsprat på disse bloggene mine, jeg vet det, men det er en stor del av hverdagen min og jeg er opptatt av å prøve og gjøre hverdagen litt bedre for meg og alle andre i lignende situasjon. Men tilbake til dette paradokset jeg har tenkt på i dag.

Ofte medfører kronisk sykdom en livsstilsendring. Det kan være snakk om en kostholdsendring, at man må begynne å trene eller at man må slutte og røyke for å nevne noe. Uansett hvilke endring diagnosen krever så krever det en innsats fra pasienten å gjennomføre denne endringen.

La meg bruke meg selv som eksempel. Jeg er i ferd med å starte en kostholdsendring og begynne å spise lavfodmap fordi vi mistenker at jeg har fått IBS eller irritabel tarmsyndrom. Det krever at jeg setter meg inn i dietten, altså at jeg må ta til meg kunnskap. Det krever at jeg begynner å lage stort sett all mat fra bunnen av selv, deriblant bake brød/rundstykker som jeg fortalte at jeg skulle gjøre i dag.

Paradokset i dette er jo at det kreves en innsats som igjen krever energi, for å gjennomføre de nødvendige endringene for å bli frisk eller for å dempesymptomer/plager, og den som må gjøre denne innsatsen er den som er syk og dermed ofte ikke har den energien som trengs.

Eldre person som gjemmer ansiktet i rynkete hender. Bilde fra Canva

Ja, jeg bruker bilder fra Canva noen ganger. Det er en enkel, og lovlig, løsning for meg i en periode hvor jeg absolutt ikke har energi til å leke meg med kameraet selv. Jeg har derfor lagt vekk tanken om å bare bruke egne bilder på denne bloggen. På den andre bloggen min derimot, er det en viktig del av det hele for meg, men nok om det.

Jeg gleder meg til å ta fatt på denne kostholdsendringen fordi jeg håper så inderlig at det skal hjelpe meg til å, om ikke bli kvitt plagene så i hvert fall å dempe de betraktelig. Men jeg kjente veldig på det i dag tidlig, at jeg slett ikke var i form til å finne frem mel og bakebolle og begynne å sette deig i dag. Likevel måtte jeg jo gjøre det, for jeg kommer ikke i gang i morgen hvis jeg ikke gjør de nødvendige forberedelsene i dag. Så da gjorde jeg det vi kronikere kanskje er best på, jeg tok meg sammen og bare gjorde det. For vi gjør ofte det. Vi orker egentlig ikke, men vi vil ikke la sykdom stoppe oss så vi tar oss sammen og så bare gjør vi det. Vi vet at vi må betale for det, med økte symptomer, eller dager i sengen i etterkant, men vi gjør det likevel. Det er både vår styrke og vår svakhet tror jeg. Det er det deilige med denne bloggen som er personlig kjenner jeg, at jeg kan synse og tro og mene så mye jeg vil. Tror det blir mye av det i tiden som kommer gitt!

Nå er deigen satt til heving og der skal den stå i 8-12 timer, så først i 21 tiden i kveld skal rundstykkene bakes ut og stekes. Jeg er kjempe spent på resultatet og håper selvsagt at jeg kan dele suksess med dere her på bloggen i morgen. Hvis det er tilfelle skal du selvfølgelig få oppskriften også!

Ha en god søndag da!

Cissilife logo

Liker

Kommentarer

IP: 2a01:4f9:4a:2e6c::2