Takknemlig

Det å holde til i to land, ha venner i begge land, familie i bare et av landene, det er ikke alltid bare bare. Men jeg må få si at jeg er utrolig takknemlig over de menneskene jeg har i livet mitt. Her i norge har jeg noen få venner, noen jeg har kjent hele livet. Helt siden barneskolen. Det er noe spesielt med de man har kjent i flere år. Det å holde kontakten er jo ikke alltid like lett. Men når vi ses har vi det jo veldig koselig sammen. Jeg er så glad for at jeg fortsatt har noen her i norge. Det å bli kjent med noen i voksen alder har jeg ikke syntes har vært noe lett. For når man er vant med at barndomsvennene sine kjenner hele historien til hvorfor man er som man er, hva som har skjedd tidligere, og hvordan jeg har hatt det før, så blir man vandt til at alle vet. Det å fortelle alt til nye, er jo ikke like lett. Men så er det jo en del av meg, som alltid vil være der. Og som kan forklare enkelte ting.

Så i voksen alder har det vært vanskelig for meg. Jeg er en sårbar person, og jeg har lært meg å ikke knytte meg for hardt til noen. Fordi jeg har vært redd for at de skal forsvinne, eller å vise seg å ikke være den jeg trodde de var. Så for meg har det vært bedre å holde en avstand. Ikke fordi det er de sin feil, men for å beskytte meg selv. De jeg har her i norge, de vet jeg iallfall at jeg har uansett, fordi vennskapet er så sterkt. Før ble jeg veldig fort glad i personer, og knyttet meg hardt til dem, fordi jeg var redd for å miste de. Mens nå er det mer omvendt, at det tar lang tid å bli kjent med noen, det tar lang tid å vite hvor jeg har dem. Jeg vil ikke meg selv så vondt å miste noen jeg er glad i. Jeg er glad i folk, og jeg liker å være med folk. Men jeg kan nok virke reservert på enkelte områder. Noenganger må jeg bare koble helt av, fordi jeg er redd, redd for å si noe feil, eller redd for at det jeg sier ikke er vitkig uansett. Men åpner du deg til meg, og jeg til deg, så har du en venn for livet. Jeg tar gjerne imot nye venner, det er bare litt vanskelig for meg å ta de første stegene.

Jeg er veldig takknemlig for de som er tolmodig med meg, de som bruker tiden sin på meg. De som har lyst å prate med meg. Da mener jeg ordentlig prate, åpne seg. Jeg blir utrolig glad og takknemlig når noen velger å gjøre det til meg.

Jeg har en tung bagasje, og den har formet meg på mange rare måter. En periode i livet så hadde jeg bare Kadir. Eller jeg hadde flere, men jeg bare så det ikke akkurat da. Og jeg var redd for å åpne meg. Det var skummelt og det var nytt. Etter å alltid ha skjult alt i alle år, late som jeg hadde det bra. Så var det en ny verden å kunne åpne seg for noen.

Jeg har det bra nå, veldig bra. Men det vil jo alltid være noe, og det vil jo alltid være en forklaring på hvorfor enkelte ting er som de er. Så de som klarer å SE meg, og de som fortsatt vil være der for meg. Jeg er så takknemlig, jeg er så glad i dere. Det betyr så mye å ha så mange flotte mennesker i livet mitt.

Det er litt sånn at jeg jakter ikke på folk, ting må gå begge veier. Viser du meg at du ikke er interresert så gidder ikke jeg heller. I mine øyne betyr det da at jeg ikke er viktig for deg. 

I tyrkia har jeg og blitt kjent med noen herlige mennesker. Så jeg er heldig. Som har folk i begge land. Det gjør meg tryggere og gjør at jeg har et fint liv. Har virkelig fått venner for livet der og, selv i voksen alder hehe. Man må jo bare hoppe ut i det. Selv om det er litt " skummelt" til å begynne med. Jeg hadde jo ikke hatt det så greit om jeg ikke kjente noen der. Så det er utrolig godt. Og de har barn igjen som mine leker veldig godt med. Vi voksne, og barna setter stor pris på det. Vi er veldig flinke til å finne på masse gøy sammen med de. 

De fleste nye jeg møter, som får vite at jeg bor i tyrkia. De lurer jo veldig på om jeg ikke savner de i norge. Og jo selvsagt gjør jeg det. Noenganger savner jeg de så mye at det gjør vondt. Men vi snakkes jo ofte på messenger, og så når vi ses så har vi det veldig fint sammen. Og jeg har jo venner å være med i tyrkia og. Så det går jo fint. Man kan liksom ikke få alt man vil hele tiden. Men jeg har de jo, i hjertet mitt og tankene mine.

Takk til dere som er som dere er. Jeg er glad i dere alle. 

Liker

Kommentarer

Skriv kommentar...
IP: 82.99.3.229