Sliten alenemor

Akkurat nå er jeg en ekstremt sliten alenemor. Det er virkelig null familieliv som vi hadde gledet oss til. Null tid med baba. Og mer sliten enn på lenge. Det tærer veldig på. Ungene krangler og er ekstremt hissige. Jeg blir sliten og det er ikke særlig koselig. Jeg kan virkelig ikke forstå at det finnes så mye aggresjon i så små kropper. Hvordan de har energi til det.


De er så snille når de er delt. Men det er jo ikke lett når det ikke er noen pappa her. Han er superopptatt med jobb og hus. Vi flytter inn i huset om bare noen dager så får bare holde ut. Men det å ikke engang få fem minutt sammen er tungt.

Nå er vi ved bassenget og det er iallfall litt roligere. For da er Aron i store bassenget med Aysha og Noah er i lille. Adskilt passer de best. De har enda ikke begynt å leke noe sammen. Så det kan bli ganske heftig å være inne med de. Noenganger så heftig at tårene renner fordi jeg er så sliten. Det er vanskelig. Mye skriking og krangling, slåing og biting. Hele dagen går til å passe på at de ikke gjør det mot hverandre.


Akkurat nå kjenner jeg meg bare helt tom.

Gleder meg til å komme hjem til huset. Få rutiner inn i hverdagen igjen med skole og et nytt kapittel i livet, nemlig barnehage. Det at Aron skal få litt mer utfordringer og flere venner skal bli så godt for han. Noah får alenetid med meg. Og jeg kan puste ut litt. Slipper å passe på HELE tiden. Må jo passe på Noah da. Men da slipper jeg iallfall å passe på så de ikke tar livet av hverandre.


Det skal også bli deilig med høst. Det å være ute hele dagen passer guttene best. De elsker det. Nå er det litt for varmt. Man mister matlyst og man blir mer hissig. Så når den verste varmen roer seg så blir ting lettere. Må bare holde ut litt til.

Liker

Kommentarer

Skriv kommentar...
IP: 82.99.3.229