Mange herlige barn her

Vi er mange voksne her som møtes innimellom. De fleste av oss har vel først blitt kjent gjennom nettet. Fra forskjellige grupper på facebook. Noen har vi møtt gjennom kjente igjen osv. Vi er vel i ca alder fra 30 til 50, barna er i alder fra 1-15. Det er utrolig godt å kjenne så mange. Det gjør livet litt lettere her. Vi er alle forskjellige, med forskjellige personligheter. Men vi har en ting felles, og det er våre herlige barn. De leker så fint med hverandre, og de fleste har alltid noen å være med.

Noenganger møtes vi bare noen få, noenganger mange, og ofte i bursdager er vi nesten alle. Det er stor stas både for voksne og barn. På søndag var vi i bursdag til en gutt som ble 7 år. Mamman hans hadde ordnet med grillmat til hele gjengen, baka mange deilige kaker. Og ordna det så fint til oss. Virkelig en fin bursdag.

Vi ble ganske mette for å si det sånn. Så utrolig mye godt. Noah løp MYE, så det var litt slitsomt. For å være helt ærlig så er ikke denne alderen min favorittalder. Veldig makkete alder, og jeg ser frem til at han blir litt eldre. Jeg vet det er helt normalt, og at han er en helt normal aktiv unge. Men jeg syns det er slitsomt, og det er mange ganger jeg må tørke noen tårer fordi jeg er sliten. Jeg føler at jeg ikke strekker nok til.

Det er tungt. Jeg syns ikke det er tungt fysisk lengre, kostholdet og turene mine har hjulpe meg. Jeg har energi og føler meg i god form. Men det er tungt psykisk. Det å føle at ungen(e) ikke er fornøyd, det å føle at man ikke strekker nok til, og det at de krangler så sinnsykt mye. Så ja, noen dager er veldig tøffe, og slitsomme. Men jeg prøver jo å gjøre mitt beste for de. Og så vil jeg jo finne på ting, mye for Aysha sin skyld. Hun kan ofte bli ensom da vi ikke har naboer her, og guttene er såpass høylytte. Så prøver så godt jeg kan å være sosial, farte hit og dit. Akkurat den biten skal bli mye lettere når jeg kan kjøre bil lovlig igjen. Så det er ikke for å være kjip at jeg ikke orker så mye nå. Håper dere alle kjære forstår det. Men det tar veldig på å foreksempel være en hel dag på stranda og så kanskje måtte ta buss i 45 minutt hjem, og kanskje ikke få sitteplass hele veien heller. Sure og trøtte barn. Det tar veldig på. Men innimellom gjør jeg det, fordi jeg selv syns det er koselig, og fordi jeg ser at ungene har det så gøy. Så da er det jo verdt det.

En ting er sikkert, er at det er iallfall mange herlige barn i denne gjengen her. De er så fine og gode. Jeg er så glad for at mine barn er kjent med de. Aron elsker å være med de store. Så han har sin elsk på spesielt ei jente og på han vi var i bursdag til. Det er koselig å se. Barna er heldige, vi gjør jo så mye gøy med de, og vi er også heldige, som har så fine barn.

Liker

Kommentarer

Skriv kommentar...
IP: 82.99.3.229