Integreres i samfunnet

Når man flytter til et annet land, så er det jo mange ting man bør være obs på. Man burde lære språket, kulturen, lære om hva som er vanlig der, bli kjent med lokalbefolkningen, bli kjent med lover og regler.

Vi er jo en gjeng nordmenn der, med barn. Så jeg vil ikke si jeg er særlig flink til å være endel av det tyrkiske folket. Nordmenn klager jo ofte på at utlendinger i Norge må bli mer norske osv. Men kan man ikke få beholde litt av sin egen kultur da? Sålenge det ikke går utover noen andre selvfølgelig.

Jeg er ikke en person som klager over oppførselen til tyrkere og som sitter og drømmer om at de skal bli som nordmenn osv. Jeg respekterer at noen ting er annerledes enn hva jeg er vandt med, men samtidig så er jeg meg. Det var en kompis av mannen min, som en gang klagde på at jeg ikke var tyrkisk nok. Men jeg er jo ikke tyrkisk, og det vil jeg heller aldri bli. Jeg har mine ting som jeg alltid vil ha. Norge er jo en stor del av meg. Kadir hadde jo aldri giftet seg med meg om han ikke respekterte det.

Jeg er veldig glad for at jeg kjenner såpass mange der. For da blir det enklere å holde litt på de norske tradisjonene. Som at vi hadde nissefest, og påskefest for barna. Det gjør jo at man får en liten del av det norske i seg. Det hadde ikke vært like lett alene.

Det viktigste for meg er at barna er tyrkiske, at de går på tyrkisk skole. Nå finnes det ingen norsk skole i alanya da, men om det hadde gjort det så hadde ikke barna blitt integrert, og det er jo synd. Det er ikke SÅ viktig med meg, jeg er jo helnorsk. Og jeg vil alltid være annerledes enn de andre foreldrene i klassen. Og det er helt greit. Synes jeg.


Jeg kan ikke språket helt, så det er jo absolutt noe jeg bør lære meg. Det er jo helt teit å ikke kunne det. Så akkurat den er jeg enig i. Burde skjerpe meg der Det er ikke så lett når alle rundt meg snakker enten norsk eller engelsk. Man prøver å snakke tyrkisk i butikken men de svarer allikevel tilbake på engelsk ofte. Da hadde det hjulpe med tyrkiske venner, men så er det jo heller ikke lett å skaffe venner når man ikke kan det.

Så jeg trives igrunn veldig i vår gjeng. Vi har det veldig fint. Ungene snakker jo tyrkisk hele dagen på skolene, mens når vi møtes får de jo høre mye norsk. Det er viktig for meg, å bevare mye av det, uten at det skal gå utover noe, eller bety noe negativt. For meg er det bare positivt at de vokser opp i to kulturer, og med tre språk. De lærer fort at mennesker er forskjellige, og at noen ting er vanlig i tyrkia og noen ting er vanlig i norge. Jeg tror kanskje de lærer å være mer tolerante også, overfor nye ting og andre kulturer. At de lærer fort å ikke ha fordommer, fordi det er helt vanlig for dem. Jeg velger iallfall å tro det.

Heldigvis har Aysha aldri opplevd noe negativt med å ha ei norsk mor. Det er veldig godt. På skolen hennes er det ikke bare hun som har utenlandsk mor heller. De er flere heldigvis.

Sålenge man respekterer det landet man bor i, ikke lager bråk, så kan man fint beholde sin egen kultur synes jeg. Det gjelder både i norge og tyrkia. Man trenger ikke late som om man er noe man ikke er. For oss er det iallfall sånn, og vi har aldri hatt noen problemer innen dette. Vi er jo fra forskjellig land, men respekterer hverandre og har det fint.

Liker

Kommentarer

mariasinverden
mariasinverden,
Så utrulig spennande å bu i Tyrkia!
Og ja, er enig i at det er viktig å integrer seg - lære språket, forstå kulturen og sette seg inn i historie og kvifor ting er som dei er, men ja - like viktig å holde på "seg sjølv", sin egen kultur og sin egen historie 😊
nouw.com/mariasinverden
christinabilgin
christinabilgin,
Ja helt enig:) det vil alltid være viktig for meg å bevare noe av det norske 😊 det er jo meg nouw.com/christinabilgin
Skriv kommentar...
IP: 82.99.3.229