Hvorfor tyrkia og ikke norge ?

Tja, det er mange grunner til det faktisk, og jeg skal prøve å forklare noen av de.

Jeg hadde det ganske tøft i ungdomsårene mine. Spesielt fra jeg var 12 til jeg ble 18. Det å oppleve noe helt nytt, forelske meg i Kadir, forelske meg i tyrkia var fantastisk. Det å kunne rømme bort fra det som var vondt, være på en helt ny plass, begynne på nytt var bra for meg.

Så er det kravene, man må ha fast inntekt. Jeg har ikke ferdig utdannelse. Så det blir veldig vanskelig. Selvsagt hadde det gått tilslutt om jeg hadde jobbet hardt for det. Men vi ønsket ikke det.

Det norske A4-livet, det frister ikke meg. Det er ikke noe for meg å levere ungen i barnehagen når den er 10 mnder. Hente ungen på ettermidagen, lage middag, legge ungen og så det samme dagen etterpå. Det er ikke for alle, og iallfall ikke for meg. Jeg vil ha tid med barna mine. De vokser så fort, og de har mange mange år foran seg med skole og utdanning. De trenger ikke barnehage fra de er under 1 år. Ikke i mine øyne. Jeg er heldig som kan være masse med dem. De er ikke sene med språk eller det sosiale for de som tror det. De er som de skal og klarer seg veldig fint.

Jeg klarer ikke en 100% jobb. Jeg har jobbet mye i perioder og det går helt fint. Jeg har jobbet på fantastiske arbeidsplasser og jeg trives veldig når jeg først er der. Men jeg klarer ikke se for meg å jobbe sånn til jeg er over 60. For å nevne det kort, så har jeg ikke helse til det. Rett og slett. Jeg trenger ikke si så mye mer enn det, de som kjenner meg, forstår, og hvis ikke så kjenner du meg ikke godt nok.

Jeg liker det "gammeldagse livet". At mannen jobber og kona er hjemme. Og nei, det betyr ikke at jeg er undertrykt og blir tvingt til dette. Er vel utenkelig for mange at en kvinne ikke vil jobbe i 2018. Betyr ikke at jeg aldri vil jobbe. Men jeg vil ikke sende ungene for tidlig i barnehage så sant jeg ikke må. Her må jeg ikke det. For det er dyrt. Det vil nesten ikke lønne seg for meg å ta en deltidsjobb. Da må det bli 100 % og mer til. For å klare å dekke utgiftene til to barnehageplasser.

Ungene er lengre barn her. Jeg elsker det. Det er litt som da jeg var liten. Jeg lekte lenge, og jeg ønsker det samme for mine barn. Det er ikke alle barn som leker i norge. De blir fort voksne, sitter og sminker seg istedefor å leke. Jeg ønsker ikke det. Jeg syns det er fantastisk at min datter på 8 år liker å leke, hun gjør ikke noe av at jeg bestemmer hvordan klær hun skal gå med heller.. Hun gjør ikke noe av at jeg sier nei. I dag ville hun foreksempel ha på et skjørt som er i mine øyne for kort til å bruke på skolen. Gikk helt fint det, hun fant noe annet. Barn skal være barn. De blir fort nok voksne uansett.

Kadir ville ha flytta for min skyld. Så det er ikke bare han det står på. Men vi har det mye bedre sammen i tyrkia enn i norge. Jeg tror nok det er lettere for meg å trives her, enn han i norge. Vi hadde en periode i norge og det var ikke lett for forholdet vårt i det hele tatt.

Ikke generelt sett, men for oss så klarer vi oss bedre her enn i norge. Leve på en lønning, være hjemme med barn, ha hus, osv.

Vi har bygd hus i tyrkia. Det er noe som ville tatt lang tid å få til i norge. Først måtte jeg ha fullført utdannelsen min, så funne en fast jobb som absolutt ikke er lett, så kunne vi ha søkt Kadir hit. Så måtte han ha lært seg norsk, så måtte han og ha fått seg jobb. Så kunne vi vel fått til å kjøpe noe etterhvert.

Det finnes en hel haug med ting som er bedre i norge. Absolutt, men jeg er fornøyd med mitt valg. Jeg angrer ikke. Vi har det bedre her. Jeg har det bedre fysisk og psykisk og er en bedre mamma for mine barn.

Noen bekymrer seg veldig for pensjonen min. Men noen valg må man jo ta. Jeg vil ikke bo og jobbe i norge kun fordi det er tryggest økonomisk sett. Ingen vet hva som vil skje, ingen vet om man i det hele tatt får nytte av denne pensjonen eller ikke. Vi har en verdi i huset, Kadir jobber og han får pensjon når han blir gammel. Så vi klarer oss. Det er ikke noe du i norge skal bekymre deg over.


​Dette er mitt valg og mine meninger. Det er absolutt ingen fasit. Er vel ikke uten grunn at norge er kåret til det beste land å bo i, så jeg vet det. Men for oss er tyrkia best. Iallfall nå. Og det er det som er viktig, og at vi er lykkelige. Vi kommer til å få det veldig fint, og vi gleder oss til fremtiden. Vi har planer som står og venter på oss. Mer om det kommer senere..

Liker

Kommentarer

Dilara
Dilara,
Så bra skrevet,stå på!
christinabilgin
christinabilgin,
onmione
onmione,
<3
Skriv kommentar...
IP: 82.99.3.229