Gratulerer med dagen til minstemann

​Jeg ventet og ventet på lille skatt. Jeg hadde det utrolig tungt i svangerskapet, fysisk og psykisk. Det var veldig vondt. Jeg gledet meg ihjel til å få møte lille babyen. Med Aysha gikk jeg 15 dager over termin. Jeg dro på sykehuset 14 dager over for å bli satt igang, men det begynte av seg selv samme kvelden så jeg slapp det. Med Aron ble jeg satt igang pga mindre fostervann og mindre bevegelser. Så jeg hadde aldri opplevd å gå hjemme med rier. Så jeg var veldig spent på om det ville skje denne gangen. 4 dager over termin så var jeg lei av å vente, og da hadde jeg gitt opp, da så jeg bare frem til overtidskontrollen på sykehuset. Men samme kveld fikk jeg EN lang rie. En merkelig rie/kynner. Magen ble steinhard mens jeg så på farmen. Og så var det ikke noe mer.

Jeg la meg i sengen og kjente på kynnere, jeg hadde hatt noen før, og tenkte at fødselen var på vei, men ingenting mer skjedde. Men det gjorde det denne kvelden. De kom regelmessig med en gang de begynte. Det gjorde ikke vondt. Det var bare at jeg kjente det tok litt tak. Hadde de ikke kommet regelmessig så hadde jeg aldri tenkt at det var fødsel på vei.

Jeg grua meg helt sinnsykt, for begge de forrige fødslene var helt jævlige smerter. Så jeg var redd. Hadde jeg sovna den kvelden, og det tror jeg at jeg hadde kunnet med de svake riene, så hadde jeg nok født hjemme. 

Men det var ikke så sent, og jeg hadde ikke sovnet. 

Jeg ringte til sykehuset og sa jeg skulle føde snart, men at jeg ikke hadde vondt. Jeg fortalte at med forrige så tok det en halvtime fra 5 cm åpning til fødsel, så jeg ville komme inn. Det skulle jeg bare gjøre, så jeg vekket mamma, som ringte pappa som skulle passe Aron som lå og sov. 

Kadir og Aysha var i tyrkia pga skolestart til Aysha. 

Riene kom ofte, men fortsatt ikke smertefulle. Jeg møtte en kjempehyggelig jordmor som hørte på alt jeg sa. Jeg hadde kun 3 cm åpning, men siden forrige fødsel gikk fort så hørte hun veldig på meg. Jeg fikk føderom med en gang. Jeg klarte å snakke mens jeg hadde rier, så jeg trodde det var lenge igjen av fødselen. Jeg lå litt i badekar og synes det var veldig godt. Jeg kjente det gjorde litt vondt nå men fortsatt ikke ille. 

Jeg hadde lyst å prøve lystgass før det ble for ille. så jeg ba jordmor komme inn. Hun hjalp meg opp i senga og jeg fikk god effekt av lystgassen. Så god effekt at jeg kunne ha sovna. Hun skulle til å gå ut igjen pga en travel natt på føden. Jeg ba henne sjekke meg igjen. og da var det faktisk 8 cm åpning og snart fødsel. Jeg ble så overrasket. Jeg venta jo bare på at det skulle bli et helvette. Men det ble aldri det. Det var selvsagt vondt å presse ut ungen, det er det jo alltid. Men riene var sinnsykt grusomme med Aysha og Aron. Så jeg var utrolig glad for at jeg fikk oppleve en fin og lett fødsel. Virkelig den beste fødselen. Aktiv fødsel var 1  time. Tette rier men ikke grusomme.

Ut kom en lang gutt på 54cm og 4420 gram. Akkurat på grammet lik som meg da jeg ble født. Veldig rart. 5 dager over termin kom han. Fine velskapte gutten. 


Jeg er så glad og takknemlig for at jeg fikk så fin slutt på et hardt svangerskap.

Gratulerer med dagen min lille skatt. Jeg er så glad du kom overraskende inn i livet vårt. Jeg kunne ikke vært mer stolt.

Liker

Kommentarer

Skriv kommentar...
IP: 82.99.3.229