En helt ny hverdag

Jeg har snart vært hjemme med Aron i fire år og begge guttene i to år. Nå er det tid for barnehage. Vi hilste på barnehagen på fredag, han ville ikke være der. Han som har gleda seg så lenge. Han var trist og ville ikke dette. Vi har snakket mye om det i hele helgen. Han vil men vil ikke. Siden jeg er hjemme uansett så er det vondt å sende han avgårde. Men jeg må. Det er så tungt nå, han og Noah krangler dagen lang og det er mye skriking og kjefting. Vi alle tre har godt av å være litt skilt. Han vil få det gøy der og Noah blir roligere når det ikke er noen å terge. Så han må bare gjennom dette. Er nok litt uvandt første dagene men så går det nok greit. Jeg håper han koser seg og har det gøy.


Det har vært tungt. Spesielt siste året. De er ALDRI venner. Så jeg er veldig sliten. Det blir som en helt ny hverdag med bare en hjemme. Noah er den som er mest aktiv av de, men han er veldig flink til å leke når han er alene. Så jeg skal nok klare å komme meg litt nå.

Det er vondt å kjenne på at man ikke har energi og overskudd til sine egne barn. Jeg vil så gjerne. Men jeg kjenner at det er helt fullt nå. Jeg klarer ikke mer. Jeg håper så inderlig at Aron har det fint der. Det er selvsagt det aller viktigste selv om det er for min skyld og. Han kan ikke tyrkisk helt enda. Så han trenger dette året før førskolen som er neste år. Da får han to år med lek og læring før skolen. Det må bare bli helt supert for han.


Aysha ble levert på skolen i dag etter en tre måneder lang ferie. Hun gledet seg veldig. Hun trives godt så det er jeg veldig glad for.

Hun har en fin skole med fine lærere. Det er så godt å se hun trives. Her skal Aron til neste år på førskole. Så de får et år sammen der. Om to år skal Aysha på en annen skole siden denne bare går til og med fjerde klasse. Blir koselig for de å gå på samme.


Noah og jeg er hjemme nå. Og for en forandring. Til å ha begge to 24/7 til å bare ha en er som å ha fri omtrent. Han er jo fortsatt liten så må jo ha tilsyn hele tiden. Men han er veldig flink til å leke og å tuste rundt alene. Nå gleder jeg meg veldig til å få mer overskudd. Og gleder meg til helger der vi skal kose oss masse.

Jeg må prøve å være opptatt i dag for å ikke uroe meg for Aron. Det er ikke godt å se at han blir lei seg. Det er uvant og det er jo helt vanlig.

Grunnen til at jeg ikke er med Aron i dag er for da vi var der sammen sto han bare bak meg hele tiden. Han ville ikke leke, synge , si hei til barna eller noe. Vi prøver sånn i dag. At han får utforske alene sammen med en annen voksen. Og om det ikke har funka så får vi heller se i morgen om hvordan vi gjør det da.

Liker

Kommentarer

Skriv kommentar...
IP: 82.99.3.229