Bare ett kakestykke, bare en sjokolade, bare litt

Hvor mange ganger jeg har hørt dette mens jeg slanker meg, aner jeg virkelig ikke. Hvorfor er det så viktig for andre at man skal spise noe usundt? Hvorfor dette maset ?

- Jo litt går bra, skal du ikke spise mer ?, skal du ikke unne deg noe i dag det er helg ? Skal du leve sånn for alltid ?

Altså, grunnen for at jeg var kjukk, var jo nettopp fordi jeg unna meg noe ALTFOR ofte. Og hvis jeg klarer å la vær nå, så heller ros meg for det. Jeg synes selv jeg er sykt flink som kan sitte med snacks rett foran meg uten å røre det.. Og Nei jeg trenger ikke det ene kakestykket, hvorfor skal jeg trenge det? Hva vil det gi meg?

Jeg jobber med dette hver eneste dag, det er en forbanna kamp HVER dag. Noen dager er lettere enn andre selvsagt, men jeg elsker jo snacks, jeg elsker å overspise. Så når man da faktisk klarer å si nei, hvorfor ikke heller få støtte? Hvorfor den der, jo kom igjen da, Det er jo ikke rart folk er overvektig og ikke klarer å slanke seg? Jeg forstår det ikke.

Jeg var nærme 100 kilo i fjor. Så jeg vet alt om å unne meg ting.

Jeg har funne min vei, og jeg vet hva som skal til, jeg vet hva man ikke skal gjøre. Det betyr ikke at jeg ikke gjør feil. For det gjør jeg jo. Denne reisen er lang, men jeg klarer det tilslutt.

Plutselig har jeg spisedager, så å unne meg ting gjør jeg absolutt, men ikke tving det i meg, når jeg endelig klarer å si nei. Ros meg heller.

Noen lever på shaker, supper, noen teller kalorier, noen jogger, noen tar styrketrening, noen har lavkarbo, noen grete roede, det finnes så uendelig mange måter å gjøre dette på. Jeg har funne min, og hva andre mener om min vei er igrunn ikke så viktig. Jeg klarer ikke begrense kaloriene på et "Normalt" kosthold. Jeg har prøvd, men får det ikke til. Jeg går på lavkarbo nå, da er jeg mett, har energi, og føler meg fantastisk.

Så det å høre " du kommer til å gå opp alt igjen" er igrunn ganske irriterende. Jeg gjør jo det med å telle kalorier også om jeg følger samme mønster som før. Så jeg setter stor pris på oppmuntring, ikke å prøve å få meg av denne reisen ? Unner dere meg ikke å bli slank? Noenganger føles det nesten sånn ut.

Jeg har det bedre enn på lenge, og det har masse med kostholdet å gjøre også. Så la nå meg få gjøre som jeg vil. Det viktigste er jo at det funker. Og det gjør det jo. Er snart på minus 30 kilo.


Og nei jeg er ikke noe lei meg eller sint for dette, ville egentlig bare forklare litt om hvor teit sånne kommentarer er for en som har slitt med vekta i flere år. Folk mener det sikkert ikke vondt, men de mener det jo ikke bra heller? La meg få si nei til den kaka uten noe mer enn det.

Jeg er flink så det så :D

Liker

Kommentarer

Britt
Britt ,
Du er kjempeflink! 😊
Jeg irriterer meg også ofte over akkurat det samme som deg. Jeg tror jeg har kommet fram til at det ofte handler om misunnelse eller det å dekke over egen dårlig samvittighet. For når jeg står på mitt om at jeg ikke skal ha noe kake, at jeg ikke trenger det, at det ikke inngår i mitt kosthold - da ender det fra enkelte ofte med en kommentar om at "Jeg skjønner ikke hvordan du klarer å være så bestemt", "Gid jeg hadde klart å vært så flink" eller "Jeg burde vel strengt tatt ikke spist kake nå jeg heller". Etter at jeg begynte å legge merke til disse kommentarene irriterer jeg meg litt mindre og gliser heller stolt inni meg 😉
christinabilgin
christinabilgin,
hehe ja du sier noe der 😊 Nei jeg irriterer meg egentlig ikke for jeg vet jo de ikke mener noe vondt, men jeg kan liksom ikke se at de mener noe godt heller med det. Som om de vil jeg skal sprekke. Er heller mer det at jeg blir sliten av det. At jeg jobber så uendelig hardt for ¨å klare det. Og hadde heller trengt oppmuntring enn en sprekk.nouw.com/christinabilgin
Skriv kommentar...
IP: 82.99.3.229