Den uventede sorgen

Det er over to uker siden vi mottok den tunge beskjeden om at min mormor hadde tatt sitt siste åndedrag. Det har ikke gått opp for meg at hun faktisk er borte. Jeg trodde det var et mareritt som virket utrolig realistisk, nesten for realistisk. Og det var det også. Det var ekte, det var virkelig. Min elskede mormor er død.

Den siste tiden har vært vanskelig, og det har vært mange tårer og fortvilte ansikt her i familien. Stemningen er trist og vi er alle i sorg. Vi mangler en person i familien, en plass står tom.

Ja, jeg skriver poetisk nå. Det er må mange måter en hjelp for meg til å komme meg gjennom dette på. Jeg var ikke helt sikker på om jeg skulle dele dette med dere, men dette er ikke noe jeg vil holde for meg selv heller. Alt er forandret nå og ingenting vil bli det samme. Alt virker uviktig og når jeg ser gjennom innlegg jeg ikke var publisert så tenker jeg "hvorfor var jeg ikke bare takknemlig for det jeg hadde". Jeg hadde alle mine nærmeste i livet og jeg hadde det utrolig bra. Det å klage på for lite søvn, busser som er forsinket eller at det regner hele tiden er ikke noe jeg klager over lenger. Livet er utrolig skjørt, og det kan når som helst endre seg. Sorgen kan komme helt uventede.

Mormor har lært meg utrolig mye i livet. og det vil jeg ta med meg videre. Jeg har vært heldig som har fått æren av å kalde meg selv for barnebarnet hennes. Hun vil alltid være en del av meg, og jeg vil ALDRI glemme de fine stundene vi fikk.

Takk for alt du var for oss mormor. Du vil ikke bli glemt <3

Liker

Kommentarer

#hverdag #strikk #foto