UKENS FAKTA OG TIPS - ALDRING OG AGE MANAGEMENT

Hallo!

Ny mandag dere, og hva betyr det? Joooo, ny ukens fakta og tips her på bloggen. Altså. Disse innleggene tar tid å lage, men for min del gjør det ingenting. Jeg får gått gjennom lesestoff og notatene mine fra forelesninger, nettundervisninger og generelle stikkord jeg har laget fra pensumbøkene. Jeg får altså øvd, lest og trent. #innafor

Huden endrer seg etter hvert som man blir eldre. Slik er det bare. Enkelt og greit. Noen får mer rynker enn andre, noen får mer gussen hud enn andre. Ja, vi er forskjellige! Hudhelse er vel så viktig når vi er 60+ som når vi er yngre. Det helt prima er hvis man har startet med dette fra ung alder av og vedlikeholder dette helt til man blir eldre, og gjerne fortsetter da også. Etter hvert må man ofte endre på de produktene man bruker fordi huden har endret seg.

En aldret hud kjennetegnes ved at man har linjer og mangel på elastitet, huden henger mer, man har gjerne flere pigmenteringer og sprengte blodkar (cuperos/teleangiektasier). Økt hårvekst kan forekomme, og huden får ofte mindre glød.

Samtidig som huden eldres, blir også organene eldre og dårligere.

For å nevne fire ting som gjør at vi eldres:

- Telomere sortening: telomerer = små strukturer som sitter på alle cellers kromosomer. Disse beskytter genmateriale vårt og hindrer at kromosomene frynser opp. Cellene vil dele seg, og for hver gang dette skjer blir telomerene kortere. Dette medfører at cellee blir dårligere!

- Oksidativ stress: dette har jeg skrevet om før. Men. Ubalanse mellom frie radikaler og antioksidanter = oksidativt stress. Vi produserer frie radikaler hele tiden.

- Den kronologiske aldringen: vår biologiske klokke = vi blir eldre

- Glycation: når vi spiser for mye sukker kan dette kryssbinde seg med proteinene våres. Det setter seg på kollagen og elastinet vi har og danner en følelse av økt tyngde i huden.

Vi har altså ytre og indre faktorer som gjør at vi eldre.
Ytre faktorer vet vi utgjør ca 80-90% av hudens aldringsteng, og skyldes faktorer som blant annet solen. Vi ser linjer, hypo- og hyperpigmenteringer, at huden blir hypersensitivisert er også vanlig (grunnet miljø, sol, kulde), cuperose (sprengte blodkar) og keratoser (hudfortykkelser)
Indre faktorer er gjerne genetsik bestemt. Vi får epidermal og dermal atrofi, altså, en tynnere hud både i epidermis og demris. Den aller beste beskyttelsen vi har for huden vår, er solkrem. Hinter da til innlegget om sola!

Videre har vi østrogenet som påvirker huden. Dette er en viktig funksjon i kroppe hos kvinner, og i noen grad hos menn. Vi finner fibroblastene i dermis som har egne reseptorer for akkurat østrogen. Når vi har et adekvat nivå av østrogen i blodet vil fibroblastene hele tiden produsere friskt kollagen, elastin og hyaluronsyre. Videre har vi også reseptorer for A vitamin. Les mer om A vitamin HER.
- Østrogen øker produksjonen av GAGs og hyaluronsyre. Hva er GAGs tenker dukanskje nå. Det er fuktighetsbindere som vi finner i hele dermis. Det er som en gelemasse som gir godt med volum. Her har vi hyaluronsyre som den viktigste GAGsen som trekker til seg hele 1000x mer væsle enn sin egen vekt!
Videre er østrogenet med på å gi en jevn mitose, holder talgkjertlene små og har en viktig egenskap. Den er antiinflammatorisk!

I overgangsalderen mister vi mye østrogen. Vi får altså en motsatt effekt enn det som står over. Fibroblastene blir mindre effektive, vi får minfre GAGs (fuktighet) i vevet og cellekommunikasjonene mellom dermis og epidermis blir dårligere. Sårtilhelingen blir senre da østrogenet og mitsosen går tregere. Porene utvides og vi får mer talgproduksjon, har vi en inflammasjon som ligger latent i kroppen kan denne bli mer alvorlig i overgangsalderen.
- Får vi en senere mitsoe = mer og bedre nytte av eksfoliering i klinikk- Går man med en inflammajson latent i huden, kan dette som sagt bli mer alvorlig i overgangsalderen. Rosacea, en kronisk infeksjon i huden, kan oppstå. - Østrogenet hos menn vil gå tregere, derfor eldres ofte menn tregere enn kvinner.


I de tre hudlagene vi har skjer det endringer i frm av: endret struktur, mindre fasthet, mer sig i huden, atrofi av vev, ineffektie og færre fibroblaster som medfører innaktive kollagen og elastin, mindre produksjon av glykosamin og glykader, mindre væske i huden, mindre fuktighet, dårligere sirkulasjon, huden tåler generelt mindre og vi får skjørere kapillærer.
Videre får vi en senere mitose, senere celledeling. dette gjør at vi får en senere celleturnover som vanligvis er på 28 dager. Vi får færre melanocytter samtidig som de sprer melanin mer ujevnt i vevet. Dette medfører en dårligere beskyttelse mot uv. Melaninet vil "flokke seg sammen" på ett området. Kan tenke seg en spreder som henger seg opp, og kun sprer til enkelte områder i vevet. Dette skaper mer pigmenteringer på det gitte området.
Langerhanscellene blir det færre av, disse står i første skanse i immunforsvaret vårt. Keratinocyttene ligger mer ustrukturert i vevet = ustrukturert struktur på overflaten. Økt TEWL, som er dette vanntapet, som gir lavere NMF som er naturlige fuktighetsfaktorer.

Det er derfor viktig at vi klarer å stimulerer fibroblastene hele veien. Her igjen, er A vitamin nyttig! Samtidig som fibroblastene er avhengig av C vitamin i vevet for å være aktive!


Husker dere at jeg skrev om MMPs, disse enzymene som bryter ned kollagen, elastin og hyaluronsyre? Vi får lett økt MMPs når vi blir eldre, som gir linjer, rynker og mangel på elastiet.

Visste du? Huden består av ca 70% kollagen!


Hva mer påvirker huden?- Koffein: koffein virker drenerende og gir opplevelsen av en dehydrert hud.
- Ulike medisiner: antibiotika, kortison, isotretinoider er eksempler på medikamenter som påvirker huden din.
- Vann: gjør at vi opplever en godt dehydrert hud! Men, visste du at cellene kan være "punktert", så samme hvor mye vann du drikker, så vil huden fortsatt føles tørr? Dette henger videre sammen med...
- Kosthold: vi bør spise godt med omega fettsyrer! Det har også vært skrevet at tregere karbohydratert har en positiv effekt på huden.
- Snus/røyk: vi mister så ufatterlig mye C vitamin ved å snuse/røyke. Derfor anbefales det at man alltid setter de som snuser/røyker på C vitamin i behandlingen.
Videre faktorere som påvirker huden er stress, miljø, sykdom, livsstil og mimikk.


Vi har allerede vært inne på litt ulike ingredienser som en bør bruke. A, C og E citamin går igjen på det aller meste.

Videre har vi disse AHA og BHA syrene, alfa hydroksisyre og beta hydroksisyre.

AHA er vannløsleig og må nøytraliseres. De er også pH avhengige. Blant AHA finner vi glykolsyre, melkesyre, mandelsyre og kojic syre for å nevne noen.

- Glykolsyre: den aller minste AHA, penetrerer raskt ned i vevet! Kan skape varme og irritasjon, og bør se an huden til vedkomne før glykolsyre benyttes. Virker eksfolierende, stimullerer til celledeling, stimulerer fibroblastene som produserer kollagen og elasting, samt glykolsyre svekker desmosomene. Tillatt opp til 20% i hjemmeprodukter, alt over må brukes i kliikke.

- Melkesyre: den nest minste. Øker produksjone av GAGs og ceramider. Er en naturlig del av NMF, samtidig som den hemmer tyrosinase (dannelsen av pigment).

- Mandelsyre: virker på inflammasjon og talg.

- Kojic syre: utvinnes fa sopp eller ris. En tyrosinasehemmer samtidig som den har en lysnende effekt. Er videre et kraftig antioksidant!

BHA er fettløslige og trenger ikken nøytralisering. Den mest "kjente" her er trolig salisylsyre. Salisylsyre penetrerer ned i talgkjertlene våres, og fungerer også som en ingrediens som får andre ingredienser dypere ned i huden. Den svekekr disse desmosomene som holder cellene sammen, samtidig som den er antiinflammatorisk og talgregulerende. Til hjemmeprodukter er det tillatt opp til 2%.

Videre har vi ingredienser som niacinamide som har flere gode effekter da den motvirker rødhet ved rosacea, øker produksjonen av cermider, gir fuktighet, hindrer TEWL, hemmer overførsel av melanin til keratinocyttene.
For å nevne et par til ingredienser, uten å uttype disse for mye: hydroquinone, arbutin og hyaluronsyre.
Hyaluronsyre et er sukkermolekyl finnes naturlig i huden fra før. Fuktighet i dermis er viktig for at fibroblastene skal produsere kollagen og elastin, i epidermis er fuktighet blant annet viktig for mitosen og for at melanocyttene skal produsere melanin. Hyaluronsyre kan også brukes til å injisere. Hyaluronsyre kan binde opptil tusen ganger sin egen vekt! og vi vil med det se at når vi blant annet injiserer hyaluronsyre, vil effekten bli bare bedre og bedre over tid!


Liker

Kommentarer