JEG SKAL ALDRI BLI SYKEPLEIER!

Jeg skal aldri bli sykepleier, så enkelt er det. Av en familie på syv, jobber en som helsesøster
og en som sykepleier. Selv mormor var sykepleier. Så hvorfor skulle jeg bli det?
To ganger har jeg opplevd at moren min (helsesøster) har måttet hjelpe folk på gaten, og den
ene gangen husker jeg svært godt. En eldre mann foran oss i køen kollapser plutselig og ender
på bakken. Blod fra siden av hodet begynner å bli synlig, og moren min reagerer raskt.
Mannen var lettere forvirret da han selv ikke hadde skjønt hva som hadde skjedd. Han ble
hjulpet av ambulansefolket som kom, og ble ført av gåre. Dette fikk meg til å tenke over hvor
plutselig ting kan skje, uten at en er forberedt på det.
Av en familie på syv, jobbet tre i helsetjenesten. Nå er det fire.
På slutten av videregående ble jeg spurt av min ene søster om jeg trengte sommerjobb. Så
klart gjorde jeg det, og fikk beskjed om at «fint, da kommer du på opplæring i morgen, dette
blir bra!». Hvordan skulle en litt stille, sjenert og rolig jente greie seg i hjemmetjenesten? Alle
«skrekkhistoriene» som jeg hadde hørt, gjorde at jeg gruet meg veldig. Nå har jeg jobbet der i
snart to år, og jeg stortrives! Kom meg fort inn i opplegget, og ble raskt glad i både pasientene
og kollegaene. Det å bli møtt med et smil i døra, høre livshistoriene til mennesker der mange
har opplevd så mye, har gjort mye med meg som person. Jeg trives med å lytte til mennesker
og deres historie, og jeg liker utfordring. Jeg greier å holde hodet kaldt i ulike situasjoner, er
tålmodig og rolig. Følelsen jeg sitter igjen med etter å ha hjulpet en person, og personen er
fornøyd, er ubeskrivelig. Hindringene man møter uten utdannelse i helsetjenesten er stor, og
det er så mye jeg føler jeg ikke kan gjøre og ikke får gjort. Jeg vil lære mer, jeg vil bli
flinkere, og jeg vil hjelpe flere.
Hos en pasient i sommer, opplevde jeg at pasienten jeg var hos plutselig satte mat i halsen.
Prøvde først å klappe lett på ryggen, men skjønte raskt at det måtte mer enn som så til. Hun ga
tegn til at hun ikke greide å puste. Det endte opp med at jeg måtte utføre Heimlich manøver
på pasienten, og hun sitter i dag blid og oppreist hjemme hos seg selv. Etter denne hendelsen
har jeg blitt mye mer på vakt, følger mer med på pasientene, samtidig som jeg observerer
pasientene bedre.
Etter første uke på skolen sitter jeg igjen med mange tanker. Den ene er at «oi dette er
vanskelig» og den andre er «dette skal jeg søren meg greie!». Jeg vil reise ut i verden som
sykepleier og hjelpe store og små, jeg vil oppleve hvordan helsevesenet fungerer i andre steder av verden, og jeg vil være med på å gjøre en forskjell i hverdagen, til en som ikke har
det bra. Som sykepleier vil jeg utvikle meg selv som person, jeg vil jobbe med mennesker
med livshistorier der mange er helt utrolige, og jeg vil lære av andre.
eg ser med spenning på fag som inneholder psykologi, kommunikasjon, og for meg økte
kunnskaper om menneskekroppen osv, som lærerikt og nyttig, på min vei for å utvikle meg til
sykepleier og bedre person. Man kan alltid bli bedre.

Rart hvor fort ting kan endre seg? Jeg skulle aldri bli sykepleier jeg, og se hvor jeg er den dag i dag. Snart ferdig med 1/3 av min utdannelse til å bli sykepleier!
Ferdig utdanna sykepleiere, har en hel verden å velge mellom. Man er sikra jobb resten av livet, noe som vil si sikker inntekt.

Utrolig mye har jeg lært på den tiden jeg har gått på studiet, og enda mer kommer jeg til å lære.

Husk å søk skole, frist 15 april!

Liker

Kommentarer

lene
lene,
Jeg har søkt sykepleie nå til høsten. HÅPER JEG KOMMER INN!! nouw.com/lene
ByNorin
ByNorin,
Åh, det blir spennende! nouw.com/bynorin
Skriv kommentar...
IP: 82.99.3.229