Misforstå meg rett.

Når jeg ser på dette bildet så kjenner jeg på en ufattelig vond lengsel. En del av meg blir glad når jeg ser på bildene fra denne tiden. En annen del blir... utrøstelig.

Jeg savner denne tiden. Det er ikke nok med at tiden går alt for fort fra før av, men det har det siste halvåret gjort også, og jeg hadde gitt mye akkurat nå for å kunne oppleve januar tjuenitten igjen. Tjueatten og for den saks skyld.

Misforstå meg rett. Jeg savner ikke vinteren. Jeg savner ikke å måke snø eller å måtte stå opp en time tidligere for å skrape bilen ut av gårdsplassen før jobb.

Jeg savner å ha litt mindre bekymringer. Jeg savner å se Levi kose seg med lørdagsgodtet sitt uten at han satt og regnet ut karbohydrater og insulinmengde. Jeg savner å ikke være så forbanna sliten.

Jeg tørr påstå at jeg funker i hverdagen til tross for litt utfordringer både her og der. Jeg er på jobb. Leverer Levi på skolen, husker å ta han med hjem. Det er alltid middag å få og fritidsaktiviteter gjennomføres. Huset er til en viss grad rent igjennom hele uken, det kommer litt an på om vi får besøk eller ikke. Nå er det heldigvis ikke min jobb alene. I tjuenitten deler man på slikt med den man har valgt å dele livet sitt med. Eller, jeg gjør det. Det er nok ikke alle som deler den samme erfaringen som meg.

Denne uken som har gått har Levi begynt med insulinpumpe og sensor som hele tiden måler blodsukkeret, og pumpen gjør mye av jobben for oss, når den virker. Jeg ser frem til en forhåpentligvis enklere hverdag for han. Blir det enklere for han tror jeg det blir enklere for oss andre også.

Hvis pumpen og sensoren gjør den jobben som ble sett på som litt masete når vi gjorde det, så er det kun sorgen og følelsene igjen å bearbeide.

Det vil bli bedre. En gang. Mammahjertet vil nok aldri finne seg til ro med diagnosen hans, men jeg tror mammahjertet en dag vil se at alt går veldig fint, og at han er veldig flink og kan leve stort sett som alle andre bare vi følger forhåndsreglene og aksepterer denne dritten til en viss grad.

Vi har allerede kommet dithen at diabetesen ikke styrer oss. Vi styrer den. Det gikk heldigvis fortere enn forventet.

Og en dag, om forhåpentligvis ikke så lenge, så vil kanskje bekymringene roe seg? Mest sannsynlig ikke, men kanskje jeg får tilbake litt energi? Det holder jeg en knapp på. Og enn så lenge skal jeg nyte min fine familie. Jeg skal nyte å slappe av på sofaen med dem når jeg og vi trenger det.

Så lenge jeg ser at mine små har det bra så er det alt som betyr noe. Da skal jeg slutte å ha dårlig samvittighet for alt som burde vært gjort fordi jeg egentlig har tid til det.

Noen ganger må man redde seg selv før man kan redde andre, og hvis det betyr film og armkrok med mannen og kidsa istedefor ting som henger over meg som ikke er livsviktig, ja, da må jeg reddes. Noe sier meg at vi alle skulle vært reddet litt.

#dia #diabetes #diabetestyp1 #diabetestype1 #dia1 #barnmeddiabetes #mamma #mammahjertet #ossmedbarn #mammablogg

Liker

Kommentarer

kamilla_mokkelbost
kamilla_mokkelbost,
Åhhh kan bare signere alt du har skrevet! Og sende over en klem ❤️
nouw.com/kamilla_mokkelbost
byelinpaulsen
byelinpaulsen,
En god klem tilbake til deg fantastiske Kamilla ❤️ Rart hvordan man knytter nye bånd igjennom et sykehusopphold ❤️
nouw.com/byelinpaulsen
kamilla_mokkelbost
kamilla_mokkelbost,
Ja det er så sant! Og så så veldig godt!❤️
nouw.com/kamilla_mokkelbost