Året 2019

Året 2019. Det startet så bra. Med ny jobb. Nye kollegaer. Nye vennskap skulle knyttes. Og det gjorde det og. Med en jobb som lå så og si vegg i vegg med skolen til sønnen min kunne ikke ting blitt enklere. Han kunne nå gå til meg etter skolen. Det tok ikke mange ukene før det plutselig var en av mine nye kollegaer som satt og gjorde lekser med sønnen min istedenfor meg. Bånd knyttet for alltid.

Det gikk bra i 3. klasse for Levi og. Lekser var dritt, men det var det. Alt gikk smooth. Iallfall som jeg husker. Men det tok ikke lange tiden før vi skulle kjenne på kroppen hva desperasjon, redsel og kjærlighet gjør med kroppen. Februar 2019. Måneden og året du fikk påvist diabetes type 1. Måneden jeg følte meg så uendelig alene, men samtidig ikke. Måneden som skulle forandre alt. Måneden jeg skjønte at her var det bare å brette opp ermene og slutte og sutre. Hvis man trodde man hadde møtt motstand før, så skulle man bli overrasket nå.

Dagene kom og dagene gikk. Læringskurven var bratt. Tårene ble knust og holdt inne, ihvertfall på dagtid. Men her sitter vi. Desember 2019. 30 desember faktisk. Kanskje litt mer slitne enn før, men vi har fader meg naila det her, alle sammen! Men jeg er mest stolt av hovedpersonen selv. Tålmodig. Tøff selvom det er vondt. Venter med å kaste seg over kaker og godis uten at vi har sagt noe, selv om søsken, familie og venner gomler i seg godsaker som om det var den siste dagen på jord. Han er sliten og lei, men humøret er smittende lett (ikke noe dårligere enn før ihvertfall). Fy søren jeg er så stolt. Ingen andre kan kjenne på stolthet slik som vi kan. Vi med barn med kronisk sykdom. Men jeg visste det ikke før jeg fikk det selv.

Det er gode tanker å sitte med i årets nest siste dag. Selvom jeg gjerne skulle vært det foruten.

Herfra kommer det ikke bare til å gå oppover. Men man blir mer vandt med situasjonen. Man lærer å puste med magen og holde hodet kaldt under stressende situasjoner. Og det ordner seg alltid. Enten om vi får det til selv eller med hjelp fra sykehuset. Jeg tror 2020 blir et bra år. Hva mer kan skje nå? Mye, men det er uflaks. Jeg satser på alt det positive fremover. Tid med familien. Oppmerksomhet og kos med kjæresten. Filmkvelder med kidsa. Kanskje vi får kjøpt valp i året som kommer og? Tapet etter verdens fineste pus revner ikke hjerterota på samme måte lenger selvom det fortsatt er vondt som f. Men man kan kjenne at det er på tide å gi et nytt vesen ett nytt hjem nå.

Vi har flere ønsker for året som kommer og. Det er ikke noen hemmelighet at årene flyr, og drømmen om en liten en til hadde vært ufattelig koselig. Noe jeg har drømt om siden Levi var to år. Det har bare aldri blitt sånn. Gudsjelov. Men nå, nå føler jeg at det endelig begynner å passe. Og bli på tide. Hvis det skulle passe seg, for å si det slik. Det er lov å drømme. Ting blir som det er meningen at det skal bli uansett, så tiden vil vise.

Nå er det filmkveld resten av kvelden, før middag med bra folk i morgen. Ønsker deg en fin kveld, og et godt nytt år ❤️

Liker

Kommentarer

Polarlykke
Polarlykke,
Godt nyttår, og lykke til i 2020 😊
nouw.com/polarlykke
byelinpaulsen
byelinpaulsen,
Tusen takk! Godt nytt år til deg og ❤️
nouw.com/byelinpaulsen