Da er det slik at jeg hadde utrolig dårlig slutt på 2017, hvor mitt mobilskjerm ble ødelagt.
2018 startet heller ikke så godt, med tanke på at den mobilen ble verre og verre for hver dag som gikk. Jeg bestemte meg derfor å finne kjærligheten på en ny telefon, og det fikk jeg ved første øyeblikk! Ikke bare er skjermen fin størrelse, men kameraet er også perfekt!!

Jeg er veldig fornøyd med oppløsningen på bildene, skarpheten og fargene. Min kjæreste er faktisk litt sjalu på at telefonen nå er blitt mer viktig enn han!

Huawei var ikke populær for bare noen få år tilbake. Folket har sett og kjenner at mobilen er god å bruke, og at man får mye for pengene sine. Derfor har mobilen bare begynt å bli dyrere og dyrere, men det er fortsatt absolutt verdt pengene.

Mobilen heter Huawei mate 10 pro, og anbefales på det sterkeste!! Ta gjerne en titt på elkjøp eller lignende for å prøve ut kameraet eller mobilen selv!

Blogg med mobilen - Nouw har en av de beste blogg verktøy på markedet - Klikk her

Likes

Comments

innlegg for å få vekk frustrasjon og depresjon.
Da var det slik at jeg indirekte ikke helt fikk komme hjem i går, fordi vennene til brødrene mine skulle sove på rommet mitt. Derfor endte jeg opp med å bli med kjæresten hvor enn han skulle, og det endte hos noen venner og deretter hjem til han. Da var situasjonen slik:
Han skulle på jobb tidlig, og dro hjemmefra kl. 07:30 alt! Jeg startet nemlig ikke på jobb før kl. 16:00, men ettersom å sove hos han til kl. 09:00 følte jeg ubehag. Det var nemlig ikke det samme å være hos han og sove uten han til stede.
Jeg var utrolig sliten og trøtt på vei hjem, at jeg rett og slett glemte at jeg holdt min telefon.... Så ja... Vi kan tenke oss hva som skjedde med den.
Situasjonen min er slik: Jeg har nemlig ikke en heltidsjobb, i tillegg til å ikke få støtte fra lånekassen. Så her sitter jeg nemlig og jobber deltidsjobb, og betaler for mitt eget studie o.l.
Så å kjøpe en ny telefon eller bruke et par tusen på å fikse min telefon er ikke aktuelt, for det vil utgjøre nesten halve lønnen min.
Derfor sitter jeg her nå, og er kjempe deprimert over å ikke få gjort noe annet med situasjonen, annet enn å være lei seg.
Litt deilig er det, å få ut depresjonen min ut på svart og hvitt..

Likes

Comments

Da er det slik at jeg tok T-banen fra Majorstuen T-banestasjon lørdags kveld, og hadde planer om å gå av Nasjonalteateret t-banestasjon. Derfor valgte jeg å sitte på midterste setet i og med at det var veldig mange ledige seter på T-banen. Med tanke på mitt valg av dun jakke i år, valgte jeg derfor å sette meg på midterste setet.

Da fikk jeg en telefon, og det ble en endring i planen. Jeg måtte derfor ta T-banen til Jernbanetorget og måtte derfor sitte på denne T-banen litt lenger.

På Nationaltheatret t-banestasjon kom det inn tre kvinnelige pensjonister, og da sa hun ene: kan du flytte dit eller dit?
Uten å se opp, flyttet jeg meg til venstre uten respons. En grunn til at jeg ikke ga respons var på grunn av tonefallet hun ba meg om å flytte meg, i tillegg til holdningen hennes.
Da var jeg nemlig så uheldig at det var problemer med signaler på Jernbanetorget, og jeg måtte derfor sitte stille på Nationaltheatret og vente på at T-banen skulle kjøre. Etter 2 minutter med venting, hørte jeg samme kvinnelige pensjonisten si til veninna si: "Jeg sitter så trangt, kan du flytte deg litt?".
Venninnen hennes valgte derfor å flytte seg over til den ledige seten rett ovenfor henne ved siden av den tredje veninna.
Da sa hun kvinnelige pensjonisten: "Du trengte ikke å flytte deg over da! Du kunne bare dytte henne ut".
Jeg prøvde derfor å roe meg ned, men det tok meg ikke 10 sekunder engang, før jeg ikke klarte å kontrollere meg. Jeg sto derfor rett opp, så mot hun kvinnelige pensjonisten og sa: "Du kunne ha bedt meg vennlig om å flytte på meg litt. Det kunne jeg ha gjort! Du trengte ikke å be veninna di om å måtte dytte meg vekk".

Ja, det var ikke så hyggelig av meg å måtte si slike ting til eldre mennesker som har hjulpet med å bygge opp dette landet. Men enten hun innså det selv eller ei, så var det en rasistisk handling. Da jeg sto opp og forsvarte meg selv, så jeg på ansiktet hennes at hun ble satt ut.
Det hender at hun trodde jeg ikke kunne norsk, i og med at jeg ikke responderte dem for å starte med, og ved den grunn at hun ble satt ut.
Jeg skal ikke komme til konklusjoner, men det her er første gangen på lenge at jeg personlig har følt en rasistisk handling mot meg.

Jeg syntes nesten synd på de to venninnene hennes som prøvde å forsvare henne og si: "jammen, vi trengte jo ikke å dytte deg vekk".
Min avgjørelse var derfor å flytte meg til et annet sete. Det har nå gått to dager, og jeg er ennå satt ut over hendelsen på T-banen.

Likes

Comments

Så må det sies.... nå er jeg blitt lei!
Lesing har ikke vært en ting for meg, spesielt ikke pensumbøker! Nå nærmer det seg eksamen, og da slår denne tanken meg;

"Hva er det du vil i livet, og hva prøver du å oppnå?"

For å være helt ærlig så vet jeg ikke. Det jeg ønsker, er å sikre meg en utdanning slik at jeg kan ha en sikker jobb og en mer stabilt økonomi. Tanken på å finne meg en jobb, hvor jeg skal jobbe helt til jeg blir pensjonist gjør meg gal. Skulle nesten ønske jeg bare kunne gå ut som uføre nå!

Mine prioriteringer i livet, sitter ikke på plass. Jeg har valgt å ha det gøy, nyte livet for øyeblikket og sørge for å spise meg mett daglig. Det jeg egentlig burde prioritere er å spare, og tenke mer på fremtiden.
Blir bare gal for øyeblikket av å tenke på hvor lite jeg har klart å oppnå, og hva som lar seg vente i fremtiden...

Akkurat nå valgte jeg å lene meg tilbake. Ta en pause fra lesingen og drømme om å god og varm reise! Derfor har jeg slengt med et TBT bilde.

Likes

Comments

I flere år, har jeg hatt vennskap som går opp og ned. Flere av de som en gang var mine nærmeste, er nå blitt bekjente. De jeg en gang var glad i, vet jeg ikke lenger hvor de er eller hva de gjør. Slik fungerer jo et vennskap, for mennesker vokser fra hverandre. Enten blir de forskjellige, har andre prioriteringer eller velger å etablere og starte et nytt kapittel.

Det som tok meg litt langt tid å innse, noe jeg prøver fremdeles å få inn i hodet mitt:

"De som virkelig vil bli i ditt liv, de finner en måte for å bli".

Med disse ordene tenker jeg... Man trenger ikke nødvendigvis å snakke sammen hver dag, være sammen hver dag, dele sine mørkeste eller dypeste hemmeligheter. De kan være en venn, for å dele tanker, følelser og hverandre med. Til gjengjeld må dette være gjensidig, og man må da være en god lytter for vedkommende.
Jeg prøver fremdeles å innrømme at jeg har mistet noen av de som en gang var mine nærmeste, og at ting ikke vil bli som før igjen.


​- Dagens tanker og følelser ~ 26.07.2017 ~


Likes

Comments

Flinke Benedicte har endelig fødet! Og vi fikk endelig møtt lille prinsen. Velkommen skal du være lille venn! Du har absolutt stjålet mitt hjerte. Halv vietnameser og halv norsk er en av mine favoritt blandinger! Derfor er du ekstra spesiell i mine øyner. Du kommer til å ha helt fantastiske foreldre. Blir spennende å se deg vokse, og jeg gleder meg alt! <3

Likes

Comments

I finally Said "Yes" to azn party In Sweden after 4 years of saying "No".

Likes

Comments

.....
For øyeblikket jobber jeg et sted der et slikt arbeidsmiljø ikke skulle ha vært lovlig. Bestiller man kun 1 vare for mye kan man bli mobbet og gjort til latter av andre kollega minst 1 uke etter at varene da er kommet.
Ikke bare for å nevne det, men man kan jobbe 8-9 timer i løpet av en kveld og ikke få spist pga. ingen andre ansatte til stede. Hvordan skal man klare å jobbe slikt?
Jeg har nå jobber her i 3 år, de første 2 årene mine gikk faktisk veldig greit. Nå etter dette siste året her, merker jeg at jeg ikke takler det noe mer. 
Ikke for å nevne at jeg er på leting etter ny jobb, men jeg takler bokstaveligtalt ikke dagligleder noe lenger. Ikke bare lyver hun til sjefen slikt at vi får kjeft. Men hun innrømmer ikke dersom hun gjør noe feil heller. Ikke bare 1 gang, men flere ganger har jeg fått skylden for noe hun ikke innrømmer at hun har gjort feil. 
Det jeg ikke skjønner og det jeg ikke takler er.... vi lever nå i 2016, ​HVEM ER DET SOM IKKE GJØR NOE FEIL?​ Hvorfor ikke bare innrømme dette og move on? At man både skal lyve til andre og seg selv ødelgger ikke bare oss andre. De ødelegger dem selv. 

Nå har jeg fått mye av frustrasjonen min ut. More to come, for akkurat nå tok jeg meg 5 minutter pause for å poste ut et innlegg slikt at det ikke skal gå utover mine kunder i løpet av dagen. 
Ønsker dere en riktig god 2.påskedag videre! 


Likes

Comments