HJERTESVIKT:C

huff og huff for 5 år siden skjedde det som jeg aldri noen sinne trodde skulle skje med meg jeg hadde folk rundt meg som begynte og bli bekymret for meg jeg som var så glad i mat sluttet plutselig helt å spise eller jeg fikk ikke i meg noe annet enn litt vann så klarte jeg ikke noe det stoppa liksom opp helt jeg ble slappere og slappere og raste ned i vekt uten at jeg gjorde noen ting så til slutt ble bekymringen så stor at min niese tok kontakt med fastlegen da vi har samme fastlege og forhørte seg hva dette kunne være og jeg husker jeg var sint og humøret var helt på bånn jeg skrek til dem og sa dette er bare en influensa hvorfor dem ringer? jeg er voksen nok til å ringe hvist det er noe selv jeg vet jo innerst inne at det dem gjorde var for å hjelpe meg for nå var jeg ikke meg selv sov ikke om nettene klarte ikke røre meg i fra stolen fargen i ansiktet begynte å bli hvit så fikk beskjed om å kle på meg skoan for hun kom og henta meg for fastlegen ville ha meg inn dit jeg kom dit og kjente meg svimmel og slapp i fotan så hun trilla meg i rullestol etter vi hadde kommet dit så kom jeg inn på kontoret hans og han så på meg med et blikk som ikke kan beskrives med ord og jeg begynte å bli nervøs det begynte også å gå opp for meg at dette må være alvorlig han snakket og snakket og fikk ikke så mye med meg bare det at han nevnte hvertesvikt eller lungebetennelse og jeg sa inni meg håper det er lungebetennelse og så sa han etter en stund at jeg skulle henvises til innleggelse og jeg fortsatte og si inni meg sikkert for å ta prøver å håper dem sier lungebetennelse og jeg kom til sykehuset ble så trillet inn på et rom som inneholdt seng og en pult aleina lå jeg der og så i veggen før en sykepleier kom inn med noen papirer under armen og setta seg ned og stilte meg en masse spørsmål så gikk hun ut døra igjen og jeg ble liggende der og se i veggen så etter en stund så kom en lege inn med en maskin for å ta noen tester og en sykepleier kom inn for å ta blodprøver og så forsvant dem og jeg ble liggende der igjen så etter en stund kom en ny sykepleier inn og tok noen tester og stilte meg noen spørsmål og forsvant ut døra og jjeg tenkte ja dette var jo fint så etter en stund igjen så kommer en sykepleier for hun hadde fått beskjed om å trille meg opp til hjerteavdelingen og jeg kjente jeg begynte og bli redd for det jeg hadde håpet på det var tror jeg ikke det er for hvist det var lungebetennelse hva skulle jeg opp på hjerteavdelingen å gjøre så jeg kom dit og ble trillet inn på et rom som så ut som et lager og fikk beskjed at her skulle jeg være 1 natt til observasjon og natta gikk med masse ut og inn gjennom døra ikke meg altså megn sykepleiere og leger så det ble en natt med svært lite søvn så morran kom så ble jeg fortalt at det var desverre ikke lungebetennelse men hjertesvikt og jeg kjente jeg ble redd og nervøs for hva hender nå

jeg ble trilla inn på et rom og fikk beskjed om hvist jeg måtte på do så måtte jeg ringe for jeg fikk ikke lov til å bevege meg oh my god skal jeg bare ligge her i senga og ikke gjøre noe så 6 uker i senga eller i en stol på sykehus ble det men så hjerte mitt var så svakt at det skulle opreres inn en pacemaker ja ja kan ikke kalle meg uheldig for jeg har jo slette med høyt blodtrykk over en lang periode og tatt blodtrykkstabeletter men når det sunket så har jeg plutselig slutta med dem uten og kontakte legen har det man kan kalle lekt min egen lege for jeg har trodd at når det sank så ville jeg jo ikke at det ikke skulle ned mere HVOR DUM GÅR DET AN OG BLI?

har tenkt at jeg har jo lekt med mitt eget liv kjenner at jeg blir både forbannet og irritert på meg selv at se hva jeg har gjordt med mitt eget liv om jeg har prøvd å ta mitt eget liv med og holde på sånn som jeg gjorde . men detter er historien min over at jeg har lært nå at får du tabeletter av legen så ta dem og rådfør deg med han når eller om du kan slutte på dem ikke vær så dum som meg å bare slutt med dem .

Liker

Kommentarer