Header

/sponset produkt

Jeg aldri vært så veldig på parfyme, så jeg husker enda hvor sjokkert jeg ble da jeg luktet på denne parfymen for første gang. De av dere som har kjent meg lenge vet at jeg har skrevet om denne parfymen mange ganger, i nesten 10 år. Jeg møtte damen bak parfymen på kafé i Kristiansand og jeg husker enda hvor fascinert jeg ble over historien hennes. Her satt jeg med en jente fra Kristiansand som hadde flyttet til New York og laget den beste parfymen jeg noen gang hadde luktet på; Kristiansand New York.

Hun sa at hun alltid ville lage en lukt som skulle være deilig å ligge inntil, og derfor var parfymen like mye til kvinner som til menn, fordi det tross alt er vi kvinner som ligger inntil mannen vår og snoser, og hun ville vi skulle kunne snose inn den deiligste lukten ever. Dette klarte hun å skape.

Gjennom årene har jeg kjøpt denne parfymen til mine brødre flere ganger, og fått mine venninner til å kjøpe til sine kjære, men endelig nå kunne jeg gi den til min kjæreste og jeg kan snose meg gal gjennom hele dagen. Helt ærlig bruker jeg den selv også de dagene han er borte. Jeg har en til meg, og en til han hehe.


Jeg ville bare tipse dere om denne, fordi ekte god lukt er sjelden vare i mine øyer. Den er mild, og det er ikke før du kommer nærme at du kjenner den magiske lukten. Åh, at ikke det går ann å dele lukt på nett! Den kan ikke beskrives, den må oppleves.

Parfymen kan kjøpes på nettsiden, men foreløpig fungerer nettsiden , men obs! fungerer på data og tablet, og ikke på telefon. Den koster bare 495 kroner og er verdt hver dråpe. Helt ærlig hadde jeg vært dere hadde jeg kjøpt to.

Det var dagens tips! Og hei! Jeg har vært borte litt. Plutselig fikk vi oss hus, plutselig var vi midt i oppussing, plutselig ble jeg overrasket med en tur til Roma, og plutselig var jeg tilbake igjen her for å skrive til dere.

Har dere det bra?

Design bloggen din - velg mellom mange ferdige maler på Nouw, eller lag din egen – pek og klikk - Klikk her

Likes

Comments

SPONSET INNLEGG

Jippi! Endelig kan jeg gi dere rabattkoden hos Desenio som jeg har fortalt dere om!

Koden ”BELINDA25” gir 25% rabatt hos Desenio mellom 09-11 januar. (koden gjelder ikke håndplukkede/collaboration posters eller rammer)

Som dere vet bor vi nå i en veldig søt, og veldig liten leilighet her i Kristiansand. Da vi flyttet inn var alt hvitt, og den store veggen i stuen var ødelagt fordi tidligere beboer hadde hengt opp noe himla med bilder, og bomma en god del underveis i prosessen hehe. Så vi valgte å sparkle, male mørke grått (Elegance av Jotun) og henge opp disse deilige bildene jeg var å så heldig å få sponset fra Desenio!

Det var ikke lett å henge de opp det skal jeg ærlig innrømme, og jeg har bommet endel jeg også, men likevel synes jeg resultater er sjarmerende og fiiiiiint. Når vi får hus skal jeg dog absolutt bruke lasermåling for å få ting riktig.

Men slikt ser det altså ut i vårt bittelille krypinn akkurat nå :)

Jeg elsker Desenio, og alle plakatene de har er til å drømme seg bort i, jeg er inne på nettsiden deres hele tiden og fantaserer om hvordan jeg vil ha det når vi en gang får hus. Jeg elsker kunsten de har, men de dere kjenner best til er kanskje fotografiene?

Her er hvertfall rabattkoden som loves, håper dere får klikket dere hjem noen herligheter! ❤

Koden ”BELINDA25” gir 25% rabatt hos Desenio mellom 09-11 januar.

Likes

Comments

Nytt år - nytt hår!

Eller kanskje ikke helt nytt, da. I ungdommen (lol, hør på ho som har blitt 30) så brydde jeg meg aldri om hva jeg gjorde med håret, mørkt en måned, lyst neste, kort ett år, langt det neste. Men, de siste årene har jeg blitt vanskeligere. Jeg ønsker å være så naturlig som bare overhodet mulig og har plutselig blitt livredd for endringer. Nå var det derimot veldig lenge siden jeg har gjort noe med håret, det var blitt veldig langt, veldig tungt, og med en ettervekst som nesten gikk ned til knærne.

Heldig som jeg er har jeg en søster som er en utrolig dyktig frisør og jeg er så takknemlig for at hun orker å i det hele tatt begynne på min manke, for det tar tid kan jeg love dere. I tillegg er jeg super hårsår så hun må være superforsiktig med meg, noe hun er.

I dag klippet vi litt på lengden, vi tynnet det masse masse og klippet det opp for å få mer liv. Jeg føler meg som et nytt menneske! Nå kan jeg slippe ut hestehalen uten å føle at jeg får whiplash hehe.

For å beholde det naturlige ønsket Elaine å dra ut noen mørkere striper for å dra ut etterveksten min gjennom hele håret, mens hun samtidig la inn noen naturlige lyse striper, av den type jeg fikk da jeg bodde i California og lot solen være min frisør.

Jeg er så fornøyd med resultatet og er så takknemlig! Tusen takk Elaine, du er best ❤



Kjæresten kunne ikke se forskjell, skjønte ikke hvorfor jeg satt flere timer i frisørstolen og mente at han selv hadde klart å klippe meg på få minutter, mens jeg nesten ikke kjenner meg selv igjen i speilet haha!

Jeg er så fornøyd! De av dere som har langt tykt hår vet hvor utrolig tungt og slitsomt dette kan være, så jeg føler meg som et helt nytt og lettere menneske. Perfekt start på det nye året, for nå trenger jeg ikke gå til frisøren igjen på et par år hehe.

Hvis noen vil booke hos Elaine (Kristiansand) kan dere gjøre det ved å bare sende en SMS til 414 73 252 ❤

Takk kjære søster! Jeg elsker deg!

Likes

Comments

I oppveksten har mamma alltid vært kjent for sin lasagne, og jeg tuller ikke når jeg sier at folk har reist fra fjern og nær for å få en bit av herligheten, for så å snakke om den flere år i ettertid. Har du smakt mamma sin lasagne, vil du aldri spise noen andres lasagne igjen.

Før jeg kom inn i bildet.

Da jeg la om til et plantebasert kosthold var det enkelte retter jeg gjerne ville kunne gjenskape, og mammas berømte lasagne var klart en av de.

Jeg lagde den for første gang for kjæresten forrige måned, så ballet det på seg og jeg endte opp med å lage den 13 (!!!!!) ganger på én måned på grunn av høy etterspørsel. Altså!?

Nå er det hvertfall på tide å gjøre herligheten offisiell. Jeg lover dere, følg oppskriften til punkt og prikke og dere vil aldri spise en annen type lasagne igjen i deres liv.


du trenger

1 x Hälsans Kök vegansk farse | 2-3 bokser knust tomat | 1 løk

Hvetemel | Berit Nordstrand smør | 1 stk Soy melk usøtet | Gastromat & Aromat (krydder), salt & pepper | 2 x synnøve go vegan ost

1x Blomkål (ja, du leste riktig)

Lasagne plater

dette gjør du

Ostesaus:

Smelt to ss Berit Nordstrand Smør i en gryte, på middels varme.
Visp inn hvetemel til myk konsistens, men ikke la det bli brunt
Bland så inn over en halv kartong med soymelk, rør rundt mens det småkoker opp.

Resten av soymelken legger du i et glass med lokk med 3-4 ss mel, rist godt og tilsett sausen (dette skal gjøre det tykt). Rør godt og tilsett en hel pose Synnøve Go Vegan Ost.

Rør godt og ha på svak varme fram til det er helt tykt og godt så du kan ta det med en skje, grøtkonsistens. Tilsett mer mel om ikke det blir tykt.

Tilsett masse aromat, gastromat og salt & pepper til det har en deilig ostesmak. MM! Ps det er himla mye av denne sausen, men det skal det være. Jo mer’ jo ber’.


Kjøttsausen:

Stek 1 løk godt, tilsett farse og stek godt. Tilsett så 2-3 bokser med hakket tomat, og krydre til etter smak. Her er det ikke så mye mer hokus pokus.

Kutt opp en blomkål smått og kok opp.


Legg lagvis.


Først kjøttsaus, så ett lag med blomkål, så et godt lag med ostesaus, lasagneplater.

Gjenta.

Topp med 1 pose Synnøve go vegan ost.


Stek på 200 grader i 20 minutt.


Get ready to be dazzled.



Har dere spørsmål underveis, snap meg! Dere finner meg på 'belindajakobsen' på snap! Så skal jeg svare dere så fort og godt jeg bare kan :)

Jeg laget denne senest i går kveld til veldig lykkelige mager. Gled dere!

(ps, jeg har til og med servert denne til såkalte "veganer allergikere", altså de som mener all vegansk mat smaker bæsj, de visste ikke, og merket ikke, at denne lasagnen var vegansk, og var i stor sjokk da jeg fortalte at den var det i etterkant, den kan mao serveres til alle, uavhengig av kosthold)

Likes

Comments

DEN BESTE DAGEN I ÅRET

Jeg vet det er mange som ikke har samme forhold som jeg har til julen, og nettopp derfor føler jeg meg ekstra heldig som kan glede meg hele desember, og som kan kose meg så mye på selve julaften at det bobler i hele kroppen.

Da vi mistet pappa i fjor trodde jeg aldri jeg skulle kunne kose meg i julen igjen. Pappa var Mr. Christmas, og uten han føltes det grusomt. I år kunne ikke min bror komme hjem til jul og mitt følsomme hjerte kunne tatt dette tyngre enn det burde, men da min bror tekstet meg "lov meg at dere koser dere", så gjorde jeg nettopp det. Jeg gav et løfte til min pappa, jeg gav et løfte til min bror, og jeg koste meg så det kriblet i hele meg. Hele min familie er like begeistret for julen som jeg er, så årets julaften var virkelig one for the books.

Vi feirer hos mi søster, Cecilie, hun er den som har størst hus, for det krever sin plass å huse alle oss. I år var vi 18 stk, og vi var ikke fulltallig engang hehe. Kjæresten og jeg kom inn dørene iført våre julegensere og ble møtt med julemusikk, det mest magisk pyntede huset, store smil og så mye glede at jeg kjenner det kribler i magen bare av tanken.



Sakte men sikkert fyltes huset opp, vi spiste todelt middag; nøttestek for veganerne, pinnekjøtt for de andre, jeg tror vi alle sammen lo fra vi kom til vi gikk. Etter maten var det tid for pakkene og for julenissen. Selve julenissen var ikke helt gjennomtenkt i år, så lillebror Junior måtte kaste seg i drakten og hive seg rundt, jeg lo så jeg fikk seriøse smerter i kjeven og magen da lille Jenny på 4 sa "d æ jo Junior?" sekundet han kom inn døren med alle pakkene i IKEA poser haha. Junior er så hysterisk morsom, han har sin egen touch på alt vi knakk helt sammen. Kjæresten sa det så fint; han der er jo rene toastmasteren til julen.



Vi satt og lo gjennom hele gaveutdelingen, som tok uendelig med tid til tross for nye gaveregler i år. Det var så rørende. Lukas ble rørt til tårer av en av hans gaver, mi søster satt i vantro til en av hennes gaver, og jeg følte meg som den mest bortskjemte drittungen på denne jord. Jeg tør faktisk ikke si hva jeg fikk i fare for å bli stemplet som en av de jentene jeg aldri har likt haha, men fy søren, kjæresten lurte meg trill rundt. På vei til Stavanger sa han nemlig plutselig "shit shit shit shit shit, jeg har glemt gaven din hos mi søster". Jeg synes det er helt greit, og helt ærlig synes ikke jeg vi skulle gi gaver til hverandre, han gir meg så mye, alt jeg trenger og mye mer utenom jul, så jeg har sagt til han flere ganger at han ikke må gå crazy til jul.

Han gikk crazy til jul.

Helt til slutt av gaveutdelingen hørte jeg "Til Belinda fra Iancu". Jeg kikket bort på han som satt og fniste, fikk pakken, åpnet, ble målløs, takket og følte meg fullstendig bortskjemt. Så gikk det to minutter og igjen hørte jeg "Til Belinda fra Iancu". Jeg fikk pakken, åpnet, ble målløs og nesten flau, takket igjen og tenkte at kjæresten min er steingal. Så gikk det to minutter til og jeg hørte "Til Belinda fra Iancu". Jeg ble målløs. Fikk pakken. Åpnet. Ble målløs. Begynte å grine. Verdens skjønneste mann med verdens største hjerte, det er sikkert og visst. Jeg kan seriøst ikke si hva jeg fikk, jeg er så bortskjemt.

Etter gavene var det tid for leker. Junior overrasket oss med å ha en haug av pakker til pakkeleken, Stor i Kjeften, og Politisk Ukorrekt. Han tok styringen og styrte juleselskapet i nøyaktig riktig retning, herregud som vi lo og koste oss!



Julaften hos oss varer lenge. Veldig lenge, den starter tidlig på julaften morgen, og varer til solen begynner å stå opp første juledag. Det er maks stemning hele dagen, vi har eget opplegg for barna og eget opplegg for de voksne etter barna er i seng, det er årets beste dag, og det er så deilig å kunne kjenne på en slik komplett lykke. Jeg er så stolt av familien min. Vakre nydelige mamma som har holdt kontroll på alle oss i så mange år, mine magiske vakre søstre som alltid er der for meg, mine små brødre som er voksne selv nå, hjertet mitt verker av kjærlighet, og ikke minst til mine fantastiske nevøer og nieser, steforeldre og svogere. Hjelpes så fin familie vi er ❤

Jeg skulle tatt så mye mer bilder denne dagen, men jeg koste meg sånn at jeg glemte det helt. Men de jeg fikk ta skal jeg verdsette for alltid.

Og til min kjære søster Cecilie og kjære svoger Olaf; wow, dere er så utrolig flinke til å ha gjester. Huset har aldri sett bedre ut, dere har aldri sett bedre ut, jeg har aldri vært lykkeligere. Takk for at dere hostet verdens beste julaften. Jeg gleder meg max til neste år!

Og til blinkskuddet fra han som ikke har feiret med oss før og kanskje ble litt i overkant sliten haha..



Hvordan var deres julaften?? Fortell meg! <3

Likes

Comments

Akkurat nå sitter jeg nydusjet i sofaen, samboeren redigerer julemusikk, jeg har smørt inn hele meg med ren kokosolje kjøpt på matbutikk (wow så magisk det er forresten, no more bodylotion på denne jenta på en stund), og vi har stearinlys rundt oss mens vaskemaskinen durer i det fjerne. Hverdag ❤

Vi har gjort så mye fint i det siste, og det virker som om alt i livet bare blir bedre og bedre, kjærligheten, familielivet, jobb, savnet etter pappa, alt. Dere som har mistet noen nær vet hvordan denne sorgen kryper inn i alt det man gjør, og vet kanskje også hvor viktig det er å fokusere på lykken etter sorgen. Jeg kan enda falle sammen og gråte meg tom, men jeg er lykkelig på bunn, og det er det viktigste.

Forrige helg var kjæresten og jeg i Egersund på en liten juleweekend for 2, og det var en av de mest magiske helgene. Vi trasket hånd i hånd rundt i den vakreste Julebyen dekket til randen av julepynt, julemusikk overalt, iskaldt og snø, og en helt spesiell stemning. På kvelden tok vi på oss finstasen, gikk ut for å spise middag og (jeg) endte opp med nøyaktig én (fire) drink(er) for mye som gjorde at lørdagen ble relativt treg. Om noen av dere vil oppleve julemagi til neste år, besøk Julebyen .

Denne lørdagen fylte min bror 21, så vi dro hjem alle mann og feiret han, og det er så hyggelig. Som jeg kanskje har sagt før så har min bror og hans kjære overtatt pappa sitt hus, fikset det opp, og gjort det om til sitt eget. Jeg er så glad for det, det er noe helt spesielt ved det å enda kunne kjøre inn til Lyngdal og parkere foran det huset som vi alle har så ekstremt med gode (og såre) minner til. Pappa hadde vært så stolt.

Jeg har også vært supertante igjen, jeg var dausliten da 4 dager med barnevakt var over haha, men lykkelig.

Vi sier det til hverandre hele tiden; vi har skapt oss et ganske så fint liv her. Og det har vi. Vi har ikke hus vi kan ikke dra på ferier enda og det er mye vi mangler, men vi har skapt oss et ganske så fint liv her.



I går var jeg ute med jentene og slike kvelder er jeg så dårlig på å få til, men det er så undervurdert, og nettopp det er et mål for meg i 2018; å være med venner! Jeg skjønner ikke at mine venninner har orket å holde kontakt med meg etter så mye jeg har vært borte de siste årene, både fysisk og psykisk, men jeg er evig takknemlig.

Nå skal jeg krype til sengs, i morgen skal jeg lage meg en veldig fin dag.

Har dere det bra?


Likes

Comments

En av dere spurte meg for litt siden hvor hunden min, Lui er for tiden, og jeg ble så rørt over at noen faktisk husket henne og brydde seg, så derfor dedikerer jeg dette innlegget til verdens skjønneste hund.

Da jeg flyttet til USA for et år år siden, skulle Lui bo hos mi søster Cecilie i Stavanger som hun kjente veldig godt. Det var utrolig vanskelig å gi henne fra meg, men hun skulle bo hos familie og jeg skulle få se henne hver gang jeg var hjemme, hun var fortsatt min hund, bare på et veldig langt overnattingsbesøk hos tante Dilla. Utfordringen var at mi søster har barn, og de barna har innmari mange venner, og Lui var ikke veldig godt vant med barn. Derfor bestemte vi oss for at Lui heller skulle bo hos hos pappa. Der trivdes hun veldig og ble ekstremt bortskjemt hehe. Min far behandlet henne som et barn, og de fikk et helt fantastisk nydelig forhold. Dessverre som dere vet hadde min far kreft, og kanskje nettopp på grunn av denne sykdommen var Lui en stor trøst, og de hadde et helt spesielt bånd.

Da min far ble for syk til å kunne ta vare på Lui visste jeg ikke helt hva jeg skulle gjøre, å gi henne fra meg til fremmede var utenkelig, men jeg skulle jo være i USA, min far var for syk til å ha henne, og jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre. Lui har blitt behandlet som et barn hele livet, er utrolig sær og litt bortskjemt (vår feil, ikke hennes), så det var viktig for meg at dersom noen skulle ta vare på henne, så måtte de se hennes behov, hennes personlighet, og hennes humør (omg, hør på meg).



Så kom den vakreste familien i Lyngdal to the rescue. Mi svigerinne sine foreldre som har et stort nydelig hus langt vekke fra trafikk, omringet av natur, og med mengder med kjærlighet. Karin og Glenn tok inn Lui, falt pladask for henne, og jeg har aldri sett hunden lykkeligere før. Hun er ute i det fri hver dag, hun har sluttet å bjeffe, hun knurrer ikke mot barn lengre, all stress den lille hunden hadde er borte, og det er nettopp derfor jeg ikke har tatt henne tilbake nå som jeg er tilbake i Norge. Jeg ser at Lui aldri har hatt det bedre, og jeg kan ikke tilby henne samme liv med oss her i vår travle hverdag.

Jeg kan møte Lui når jeg vil, og hun er i ekstase hver gang hun ser meg. Samtidig blir hun ikke lei seg når jeg drar, og det er det viktigste for meg, selv om jeg må innrømme at det er uhyre vanskelig. Alle som har hatt en hund vet hva slags kjærlighet og bånd som oppstår, og det skjærer meg i hjertet på daglig basis at hun ikke bor med meg lengre. Faktisk føler jeg at den fineste tingen jeg har gjort for noen er å la Lui bo hos Karin & Glenn.

I helgen var vi sammen i Lyngdal og jeg fikk knipset disse bildene av den lille hårballen. Har dere sett noe så nydelig? Altsåååååååå 😍


Likes

Comments

Jeg prøver å finne ut hva det er med jul som gjør dagene så magiske for meg, når det hele startet og hvordan. Mine foreldre og mine tanter og besteforeldre har vel hatt en stor påvirkning, de har alltid alle mann gjort denne tiden spesiell, for oss barna, og for de selv også, så har det hatt en smitteeffekt på oss alle.

Til tross for at jul for meg betyr familie, så har jeg en latterlig tiltrekning til utlandet rundt juletider, kanskje mest fordi mange andre land gjør julen så ufattelig magisk.

Første julen jeg fikk oppleve borte fra Norge var Australia da jeg var.... 19 tror jeg. Jeg reiste med en kompis og minnene sitter fast for alltid. Australia er det mest magisk vakre landet på denne jord, og jeg hadde aldri trodd jeg skulle få julestemning av å sitte ved Darling Harbour i 40 varmegrader og sippe frappechino i desember, men det gjorde jeg altså. Så dersom noen vurderer Australia; da i desember (da er det sommer der også).

I tillegg har jeg jo naturligvis hatt desember i California, og fy søren så magisk det er i Disney Land i julen. Hjertet mitt taklet det nesten ikke, det var så vakkert.



Men det aller mest julete må ha vært da jeg og venninnen min tok en 5 dagers i New York for et par tre år siden. Vi bodde like ved "Guests of Ding, Dang, Dong stay at the world-renowned Plaza Hotel, New York's most exciting hotel experience!" - herregud å nerd, please si dere kjente igjen denne, og at det ikke bare er meg som kan replikkene fra Home Alone utenat.

Uansett, NYC var rotete, alt for fullt og litt masete, men herregud så julete. Vi spiste is på Serendipity, vi gikk på skøyter ved Rockefeller Plaza, vi handlet julegaver, vi gikk på Broadway show, vi så de flotteste julegatene i Brooklyn, vi drakk kakao og bare koste oss. Åh, jeg kjenner følelsen i magen!


Jeg har hele veien tenkt at jeg skal gjøre noe skikkelig julete i år også, men så fortalte noen meg i helgen at det kun var to uker igjen til jul, og jeg skjønte ikke bæret. Hvorfor varer ikke desember dobbelt så lenge?


Én ting er hvertfall sikkert, jeg elsker denne tiden. Spesielt i år når jeg har noen å dele den med. ❤

Likes

Comments

Denne julen er første julen der vi er 4 i stedet for 1, som jeg er vant med. Det gjør at jeg (vi) har ekstra fokus på å kose oss. Jeg er et vanvittig julete menneske, jeg elsker alt som har med julen å gjøre, utenom én ting; stresset. Derfor vil vi i år unngå det så langt det er mulig.

Vi har tatt grep i familien og kuttet ned på gaver, så i stedet for at alle kjøper gaver til alle, så trakk vi i år lodd, slik at hver familie kjøper gave til én annen familie for en viss sum. Vi er 17 stk hos mi søster på julaften i år, og der jeg før ville kjøpt 17 gaver, kjøper jeg i år én. Vi vil ta tilbake det julen betyr for oss.

Julen for meg handler om det å komme sammen, høre musikk, gå turer blant lys og glitter, se filmer, spise god mat, og god drikke, sammen. Men, jeg er ikke vant til å styre for 4 mennesker, og noen ganger ønsker jeg at det skal gå litt fort i svingene, og derfor har jeg et triks.



Kakao. Folk elsker jo kakao. Jeg og mine spesielt. Jeg har nå opp mot jul stått i grytene og blandet soyamelk med sukrin gold, kakao, litt honning, litt vann, og smakt meg til mens jeg har ventet på at den skal oppnå riktig temperatur (som hos oss er to forskjellige temperaturer, svak varme for minsten, høyere varme for oss resten) mens svetten renner i panna og panikken er på topp (jeg får fort panikk på kjøkkenet for jeg har en tendens til å svi ting).


I dag morges ville jeg lage en skikkelig pen julekakao, men jeg orket ikke alle ingrediensene. Så jeg kjøpte en Soya sjokolademelk på butikken, og mens jeg varmet opp denne kastet jeg oppi noen ts med kanel. Boom. Beste kakaoen jeg har smakt, og super enkelt.

For å gjøre kakaoen skikkelig bloggvennlig festet jeg på candy canes jeg fant på Rusta til en slikk og ingenting, og pepret de med veganske marshmellows som Iris hadde sendt meg fra Israel. Pynten vil jeg dog anbefale å skippe, det ble et makkverk å drikke, men selve kakaoen var magisk god, tok meg 2 minutter å lage, og ingen svetteperler dukket opp i panna.



Har dere sett på maken 😍

Kjæresten bare "wow" da jeg serverte den. Små gleder ❤

Nå skal jeg pakke bagen, jeg tar med meg minsten her i hus og mi søster sine barn til Lyngdal. Den berømte Coca Cola trucken er der, og vi må jo selvsagt se den. Mamma kommer også fra Stavanger, og vi skal alle overnatte hos min bror i natt, deilig familiekos!

Hva tenker dere om jula, klarer dere å holde idyllen eller er det mest kav og stress?


Likes

Comments

Har dere sett kleinere titler på videblogger? "På tur igjen!". Altså. Jeg er så lite kreativ.

Men i går lagde vi ny vlogg,. Vi hadde planlagt å aldri gå over 5 minutter på videoblogger, for de fleste mister interessen rundt da, oss selv inkludert. Ja. Denne ble på 15. Neste gang skal vi være mer konsekvente, jeg lover. Hvis dere oppriktig talt synes dette her er hyggelig da? Dere må nødt å si fra, for jeg går ut av komfortsonen min her.


I videobloggen så viser jeg fram to bøker, den ene er Hageboka av Morten Bragdø og den andre er #BRANOK av (min kjære) Kristin Gjelsvik. Jeg er så stolt over å kjenne mennesker som gir ut bøker, spesielt når det er så bra som dette, og begge bøkene er de perfekte julegavene, så dette er bare en varm anbefaling fra vår side, med produkter fra mennesker vi er glad i.

Si fra om dere liker dette da! Jeg blir jo så stressa.



Likes

Comments

Instagram@belindajakobsen