"Ikke visste jeg at alle disse dagene som kom, og gikk, var selve livet"

Jeg syns vi skal ta litt bedre vare på oss selv, som kvinner, se alt vi faktisk har overlevd! ( også som menn selvfølgelig!)

Klappe seg selv på skuldra litt av og til, å tenke på alt vi har fått til så langt i livet, istedenfor å fokusere på alt det som gikk galt, og alt vi ikke fikk til!

For galt går det inni mellom for oss alle, men når man ser tilbake på det, så var det kanskje til det beste, eller at ting ikke hadde vært som de er i dag, om det ikke gikk galt den gang da.....?

Vi er så kjappe til å falle sammen, og tenke tilbake på alt vi ikke fikk til....hjelper jo ikke en skitt! Og gjør IKKE noe godt for selvtilliten i alle fall!

Jeg har kommet meg igjennom dette livet, så langt da i alle fall!

Jeg har overlevd livets fallgruver, utfordringer, nederlag, skuffelser i fleng, og alt livet har bydd på til nå.

Alt jeg har kommet meg igjennom har gjort meg sterk, og formet meg til den kvinnen jeg er i dag.

Man kan jo tenke i etterkant at det er mye av det jeg har vært igjennom , jeg godt kunne vært foruten, men hadde jeg da vært den jeg er nå da?

Jeg hadde for det første ikke hatt min fantastisk vakre datter Gabrielle, jeg hadde ikke fått være reservemamma for mitt tantebarn i 18 år, jeg hadde heller ikke hatt mitt fantastiske barnebarn Luna Benita, og mitt nydelige lille nyfødte barnebarn Ylva Olea. Og da kanskje heller ikke mitt bonus barn som bor hos meg nå.

For det andre, så er det ikke sikkert jeg hadde truffet min høyt elskede rørlegger mann heller. Og nå har vi vært gift i over 14 år også.

Det er ikke sikkert jeg hadde endt opp i Hallingdal i det hele tatt.

Skal ikke påstå at livet har vært fryktelig rosenrødt heller, for det har det ikke, jeg har vært igjennom et ekteskap på 20 år, som ikke akkurat var "noen dans på roser". Men jeg kom meg noenlunde helskinnet igjennom det. Ikke minst takke være min nåværende mann, som er stikk motsatt av det jeg var vant med, jeg var full av "pigger" men fikk liksom aldri bruk for de mer ;)

Jeg har mistet mennesker som har betydd fryktelig mye for meg, men som man bare må leve med tapene av, og det er nok noe av det verste , savnet etter mange av de er tungt. Noen av de tenker jeg mye på, noen av de hver eneste dag! Tapet av min pappa plager meg litt hver eneste dag.

Sorger, bekymringer, smerte, skuffelser har det vært nok av, men det er kanskje selve livet det?

Jeg føler uansett i dag da, at mine livserfaringer har gjort meg til en sterk kvinne. Det har gjort meg uredd, jeg tar utfordringer på strak arm. Jeg vet jeg klarer å leve med mye, selv om sjelen har fått noen sår, og skrammer opp igjennom livet.

Hjertet har fått seg noen skikkelige kilevinker, men det fungerer merkelig nok rimelig godt enda!

Sånn "oppsummerings vis" da ; jeg føler jeg har et veldig godt liv, jeg er stolt av hvem jeg har blitt, jeg er stolt av det meste jeg har gjort, jeg er stolt av at jeg har sterke gener, som tåler en smell, (eller tre), jeg er stolt av å i det hele tatt ha overlevd. Jeg er stolt av at dette livet har gjort meg sterkere.

Og livets største, jeg er stolt av barnet mitt! Hun har også måttet bli en sterk kvinne, men med mine gener, så overlever nok hun også!


"Ikke visste jeg at alle disse dagene som kom, og gikk, var selve livet"



#nouw #nouw2020#nouwblogger#nouwinspiration#nouwpersonlig#barebentes#voksen#personligblogg#livet#norskblogger#over50#



Bente Anita

  • 0 visninger

Liker

Kommentarer